Samarbeid mellom barnevern, politiet, påtalemyndigheten, konfliktrådene, friomsorgen, kriminalomsorgen og omsorgspersoner er viktig for at barn skal få den hjelpen de trenger for å kunne utnytte egne ressurser. Det er viktig at helsetjenesten involveres så tidlig som mulig.
Godt samarbeid krever et felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom de ulike instansene.
Siden mange barnevernstjenester har lite erfaring med barn som begår lovbrudd, har de også lite erfaring med å samarbeide med andre etater om denne gruppen barn. Det finnes likevel både forankrede samarbeidsformer og ulike samarbeidsverktøy tjenestene kan ta i bruk. Et godt koordinert samarbeid kjennetegnes blant annet av kontinuitet, ansvarsfordeling og utnyttelse av eksisterende ressurser og tiltak. Det er også utarbeidet nasjonale retningslinjer for tidlig oppdagelse av barn og unge. Målet med retningslinjen er at anbefalingene skal styrke handlingskompetansen hos ansatte i kommunene slik at barn og unge oppdages tidlig, og får tilpasset hjelp og oppfølging.
Nedenfor beskriver vi noen forskjellige samarbeidsmodeller og gir tips om god møtemetodikk. Modellene kan ha ulike navn og sammensetninger i kommunene, men alle har et tverrfaglig fokus. For alle som deltar gjelder forvaltningslovens og særlovgivningens regler om taushetsplikt og unntak for informasjonsdeling.
Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og barnevernet bør ha én eller flere faste kontaktpersoner i hverandres tjenester. I barnevernet kan dette være en leder eller saksbehandler hos barnevernstjenesten. Hos påtalemyndighetene kan den faste kontaktpersonen være en politijurist, en ansatt fra det forebyggende politiet eller en person fra ungdomsetterforskningen.
Mange kommuner har etablert tverrfaglige team, kompetanseteam eller samarbeidsgrupper. Tverrfaglige team jobber forebyggende, og har som mål å gjøre en helhetlig vurdering av barns behov og omsorgssituasjon.
Teamene kan ta imot henvendelser fra skoler, skolehelsetjenesten, foreldre og andre som har behov for å drøfte sin bekymring for et barn, før de eventuelt sender bekymringsmelding til det lokale barnevernet. Dersom det ikke er innhentet samtykke fra foreldrene til å drøfte den konkrete saken til et barn, må saken som en hovedregel drøftes anonymt.
De tverrfaglige teamene kan variere i mandat og sammensetning. Noen team er rene rådgivningsteam der saker drøftes anonymt, noen har begrenset mandatet til saker som omhandler vold og overgrep. Andre tverrfaglige team har mer utvidede mandat og jobber med samhandling mellom tjenestene eller rundt det enkelte barn, som ressursteam på skolen.
I teamene kan fagpersoner fra for eksempel barnevernet, kriminalomsorgen, påtalemyndigheten, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten delta. Barnevernet får større innsikt i hvordan f.eks. konfliktrådet jobber og samarbeider med barn og foreldre. Møtene kan også brukes til å diskutere andre aktuelle temaer, for eksempel utfordringer i det kriminalitetsforebyggende arbeid.
En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå som har ansvar for å planlegge og følge opp tiltak for det enkelte barn. Barnets behov styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe, og hva som diskuteres i møtet. Barn bør få uttale seg om hvem de ønsker skal delta i en slik gruppe. Deltakerne i en ansvarsgruppe kan foruten barnevernet være barnet selv, barnets omsorgspersoner, politiet, friomsorgen, kriminalomsorgen, konfliktråd, skolen, BUP eller PPT.
Målet er å samordne hjelpetiltakene rundt barnet og familien. Kriminalitetsforebygging og oppfølging av dette bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen for barn som har begått lovbrudd eller er i risikogruppen for å begå lovbrudd. Gruppen må kontinuerlig vurdere barnets faglige og psykososiale utvikling opp mot de målene som blir satt i gruppen.
For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barnevernstjenesten ta initiativ og koordinere arbeidet i ansvarsgruppen. For barn som gjennomfører fengselsstraff er det naturlig at fengselet ved barnevernsfaglig rådgiver i det tverretatlige teamet kaller inn og koordinerer ansvarsgruppen. Barnevernstjenesten bør likevel følge opp at dette blir gjort, også for de barna som ikke tidligere har hatt kontakt med barnevernstjenesten.
Det lages et mandat for ansvarsgruppen som forplikter partene.
Familieråd er en metode å fatte beslutninger på, som inkluderer familien i beslutningsprosesser i barnevernet.
Familieråd kan være en god arbeidsmåte for å legge til rette for et godt samarbeid mellom barnet, familien, nettverk, barnevernet og andre instanser barnet er i kontakt med. For barn som begår lovbrudd kan det være instanser som konfliktråd, politi, påtalemyndigheten, friomsorgen, kriminalomsorgen, skole, arbeidsplass/praksisplass, skolehelsetjenesten eller andre helsetjenester.
Familieråd kan også gjennomføres som tiltak under soning og etter endt fengselsopphold. Når det gjennomføres familieråd mens barnet gjennomfører fengselsstraff, anses det som et tiltak som en del av barnevernets oppfølging av barnet . Når familieråd benyttes i barnevernet, er det barnevernstjenesten som treffer vedtak og setter tiltaket i gang.
Familieråd kan også brukes som akutt familieråd ved plutselige og uventede løslatelser fra varetekt.
Barnevernstjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barnevernstjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra, slik som kriminalomsorgen.
Den individuelle planen skal sikre at det til enhver tid er en bestemt tjeneste som har hovedansvar for oppfølgingen av barnet, og som har ansvar for å koordinere tiltakene som barnet mottar fra de ulike tjenestene.
Dersom et barn blir fengslet, vil barnet stort sett ha behov for langvarige og koordinerte tjenester, og ha krav på en individuell plan. Løslatelse og ettervern må også inkluderes i den individuelle planen.
Barnevernstjenesten skal lage en tiltaksplan når det iverksettes hjelpetiltak eller atferdstiltak. I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, og hvordan disse skal imøtekommes. Tiltaksplanen må utarbeides med tydelige mål. Det kan stå noe om hvilken type samarbeidsmøter som bør avholdes.
Tiltaksplanen bør inkludere tiltak og virkemidler iverksatt av andre instanser, for eksempel påtalemyndigheten, kriminalomsorgen, skolen, skolehelsetjeneste eller PPT. Barnevernstjenesten bør sørge for at barnet og dets omsorgspersoner involveres i utarbeidelsen av tiltaksplanen.
Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig, og det er vesentlig at barnet og foreldrene, og eventuelt andre, tar del i evalueringen. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig. Det skal vurderes om det er nødvendig med nye tiltak, og eventuelle endringer skal så langt som mulig gjøres i samarbeid med barnet.
Se også saksbehandlingsrundskrivet for nærmere beskrivelse av arbeidet med tiltaksplaner.
Når barnevernstjenesten overtar omsorgen for et barn, skal det vedtas en omsorgsplan for barnets omsorgssituasjon. Denne planen har et langsiktig perspektiv og skal ikke endres uten at forutsetningene for planen er falt bort.
Omsorgsplanen formidler barnevernstjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og barnets relasjon til og kontakt med sin familie. I tillegg tydeliggjør omsorgsplanen om barnet har særlige behov som må følges opp. Både tiltaksplanen og omsorgsplanen skal inneholde opplysninger om nåværende skoletilbud og planer for fremtidig skole og opplæring. Spesielle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet skal fremgå av planene.
Det finnes i dag to forankrede samarbeidsmodeller som skal bidra til å forebygge kriminalitet i lokalsamfunnet. Dette er politiråd og SLT. Politiråd er et formalisert samarbeid mellom øverste ledelse i kommunen og lokalt politi. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet, og mellom de kommunale instansene og politiet. Målet med å ha et SLT team i kommunen er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper.
Koordineringsgruppen vurderer hvilke lovbrytere som kan egne seg for reaksjonen ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. I tillegg skal koordineringsgruppen kartlegge og vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle i den enkelte saken. I hvert politidistrikt er det opprettet minst en koordineringsgruppe. Gruppen består av faste medlemmer. Påtalemyndigheten, politi, barnevern og kriminalomsorg er obligatoriske deltakere. I tillegg kan også andre profesjoner være representert. Gruppen er blant annet et rådgivende organ for påtalemyndigheten som vurderer egnethet og tar beslutning i sakene.
KOG har taushetsplikt og barna må skrive under på samtykkeerklæring før sakene kan diskuteres i KOG. Normalt er det politiet som innhenter samtykke til at saken kan drøftes i KOG.
Når et barn har begått ett eller flere ovbrudd, kan barnet blant annet dømmes til ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff hvis det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet.. Dersom barnet skal gjennomføre ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, har et oppfølgingsteam ansvar for å gjennomføre tiltakene fastsatt i ungdomsplanen og følger ungdommen i gjennomføringsperioden.
Oppfølgingsteamet ledes av ungdomskoordinator, og består ellers av ungdommen (domfelte eller siktede), ungdommens verger og andre som har forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen. Andre med tilknytning til ungdommen kan også anmodes om å delta. Teamet kan for eksempel bestå av personer fra politi, kriminalomsorg, skole, familiekontor, barnevernstjenesten og ungdommens private nettverk. Oppfølgingsteamet skal følge opp ungdommen i hele eller deler av gjennomføringsperioden og sikre kontroll, men også bistand slik at ungdommen mestrer de tiltakene som er ført opp.
Barnevernstjenestens rolle i oppfølgingsteamet vil være
- fast deltakelse i møtene (ca. en gang i måneden)
- ansvar for et eller flere av tiltakene i ungdomsplanen
- dokumentasjon av avtalene som lages med ungdommen
- plikt til å rapportere vilkårsbrudd snarlig til ungdomskoordinator mv
Barnevernstjenesten har et ansvar for å delta og stille med tiltak i oppfølgingsteamet når barnet har behov for tiltak fra barnevernstjenesten.