Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Tiltakskort for handling og samarbeid når du er bekymret for et barn eller en ungdom

Dette tiltakskortet er for deg som er ansatt i barnevernsinstitusjon og omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere.

Hva er tiltakskort?

Tiltakskortet skal hjelpe deg å vite når du kan og skal dele opplysninger med andre instanser, og hva du kan samarbeide om når du er bekymret for et barn.  Det kan for eksempel dreie seg om bekymringer for rekruttering til kriminalitet.

Informasjonsdeling er sentralt for å starte og holde i gang samarbeidet mellom instansene i laget rundt barnet. I mange tilfeller kan du dele opplysninger om barnet, selv om de i utgangspunktet er taushetsbelagte. Ikke trekk deg ut av samarbeidet så lenge det er til barnets beste og regelverket tillater det.  

Avklar på din arbeidsplass hvilke kontaktpersoner dere har hos aktuelle samarbeidspartnere. Dette kan eksempelvis være barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege, spesialisthelsetjenesten, politiet, kriminalomsorgen, konfliktrådet og Nav.

Det finnes tilsvarende tiltakskort for politiet, skolen (Utdanningsdirektoratet) og helsetjenesten.

Det kan være flere rettslige grunnlag som gir deg muligheten til å dele opplysninger. Når du har opplysningsrett, har du ikke en plikt til å dele informasjon, men det kan være nødvendig for å ivareta omsorgen for barnet.

Å dele relevante opplysninger med andre instanser kan styrke samarbeidet og bidra til bedre oppfølging av barnet. Når du skal vurdere om det er riktig å gi opplysninger, og i hvilket omfang, skal du alltid ta hensyn til barnets beste.

Her er de rettslige grunnlagene som gir deg mulighet til å dele:

Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger. Med samtykke kan du dele all informasjon som foreldre og barn har gitt tillatelse til å dele. Det kan være klokt å innhente samtykke selv om det finnes andre grunnlag for å dele informasjon, da dette kan bidra til økt tillit mellom deg, barnet og foreldre.

Du kan dele opplysninger når de er anonymiserte, og du kan drøfte saker anonymt. Opplysningene du deler må verken direkte eller indirekte kunne identifisere personen som har krav på taushet.

Å dele anonymiserte opplysninger kan være aktuelt når du samarbeider med andre instanser i håndteringen av en sak, eller for å drøfte om vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt.

Du kan informere andre instanser om at barnet bor på institusjon eller omsorgssenter, og du kan gi opplysninger om vedtakene som er truffet (bare konklusjonen). 

Slik informasjon regnes ikke som særlig sensitiv når mottaker også har taushetsplikt. I vurderingen av om det er nødvendig å gi slike opplysninger, må hensynet til barnet vurderes.

Oppgavene til institusjonene og omsorgssentrene er å gi barna forsvarlig omsorg og behandling, og bidra til at de får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Når du vurderer om du kan dele opplysninger med andre instanser, må du gjøre en konkret og individuell vurdering av om deling av opplysninger bidrar til å fremme forsvarlig omsorg og behandling for barnet og om slik deling er til barnets beste.

Å gi opplysninger kan bidra til å få klarhet i hva barnet faktisk har opplevd, og dermed bidra til å hjelpe og beskytte barnet. Det kan også bidra til at instansene rundt barnet får nok informasjon til å samarbeide godt og helhetlig om barnet.

Jobber du i en institusjon og er usikker på om du kan dele konkrete opplysninger, kan du kontakte barnevernstjenesten for å diskutere dette. Barnevernstjenesten har et bredere ansvar overfor barnet, og kan derfor ha lov til å dele informasjon i større omfang enn det institusjonen kan.

Institusjonen eller omsorgssenteret kan varsle politiet om lovbrudd begått av barn som bor der, hvis det er nødvendig for å ivareta deres oppgaver og det er til barnets beste.

Denne bestemmelsen gir deg mulighet til å dele nødvendige opplysninger med andre instanser eller personer hvis det kan bidra til å hindre fare for liv eller helse.

Bestemmelsen er ment som en nokså snever unntaksregel, som bare åpner for deling i nødrettslignende tilfeller.

I en del tilfeller har institusjonen og omsorgssenteret plikt til å dele opplysninger uten hensyn til taushetsplikt.

Her er de rettslige grunnlagene for dette:

Meldeplikten er knyttet til alvorlige forhold. Barnevernsinstitusjoner har et løpende samarbeid med barnevernstjenesten i konkrete saker og meldeplikten er derfor kun aktuell hvis du er alvorlig bekymret for barn som ikke bor på institusjonen.

Omsorgssenter har omsorgsansvaret for barnet, og meldeplikt vil være aktuelt hvis barnet har vist alvorlige atferdsvansker, eller når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Du har plikt til å forsøke å avverge enkelte alvorlige straffbare handlinger eller følgen av dem, enten gjennom å anmelde til politiet eller avverge på annen måte. Eksempler på lovbrudd som man har plikt til å søke å avverge er drap, voldtekt, seksuelt misbruk av barn, grov menneskehandel og mishandling i nære relasjoner.

Grunnvilkåret for avvergingsplikten er at du mener det er «sikkert eller mest sannsynlig» at lovbruddet vil skje, eller at følgen vil inntreffe.

Tiltakskort for handling og samarbeid når du er bekymret for et barn eller en ungdom | Bufdir