Nasjonalt forløp for barnevern: – Slutt på å stå alene

I Aure kommune hadde de en fordel da de skulle implementere forløpet: Tjenestene kjente hverandre og hadde erfaring med tverrfaglig samarbeid.

– Vi jobber med omsorg, ikke helse. Opplevelsen av å stå alene med ansvaret for helserelaterte utfordringer har vært krevende, forteller May-Britt Nordgård.

Hun er barnevernsleder i Aure kommune, en kommune med om lag 3 400 innbyggere på Nordmøre. Da nasjonalt forløp for barnevern ble innført i kommunen, var reaksjonene i barnevernstjenesten entydige.

– De ansatte opplever at det er godt å ikke stå alene. Å få dele ansvaret med helse er kanskje det viktigste for barnevernstjenesten, sier Nordgård før hun understreker:

– Men viktigst av alt, for de sårbare barna handler dette om å få rett hjelp til rett tid.

Hadde øvd i flere år

Aure er en av småkommunene som har fått nasjonalt forløp for barnevern til å fungere relativt smertefritt. De hadde en klar fordel: I Aure kommune hadde de jobbet med tverrfaglig samarbeid lenge før forløpet ble innført.

I flere år hadde kommunen jobbet med BTI – Bedre Tverrfaglig Innsats. Barnevern, skole, leger, helsestasjon, tannlege og andre instanser hadde allerede lært hverandres roller og bruker nå verktøyet handingsveilederen når de skal koble hverandre på.

– Vi var ikke fremmede for samhandling i utgangspunktet. Det ga et godt grunnlag for implementeringsarbeidet, sier Nordgård før hun fortsetter:

– Vi har også fokus på å bruke handlingsveilederen når vi skal sette i gang nasjonalt forløp for barnevern. Og når forløpet er avsluttet og helse har kartlagt, fortsetter vi med det tverrfaglige samarbeidet gjennom BTI, sier hun.

At flere av tjenestene i Aure kommune er samlokalisert, «vegg i vegg», har gjort samarbeidet enda enklere.

– Det at man kan gå ut i gangen og banke på dører – det senker terskelen betraktelig, sier Nordgård.

Tydelig melding fra toppen

Implementeringen av nasjonalt forløp i Aure kommune ble kommunisert tydelig fra starten. I mai 2025 inviterte enhetslederen i kommunen alle relevante instanser til orienteringsmøte. De mottok informasjon om forløpet og fikk se video utarbeidet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet. De fikk også en klar beskjed.

– Enhetslederen var tydelig på at dette er et ansvar vi har, og at vi ønsker å sette i gang. Nasjonalt forløp for barnevern har kommet for å bli, forteller Nordgård.

Hun legger til at det var like greit å gå rett på sak. Det var heller ingen ulempe at enhetslederen er leder for både barnevern og helse, inkludert legene i kommunen.

– Da blir det lik informasjon til alle hele veien.
Responsen var i hovedsak positiv. Kommunepsykolog, helsestasjon og fysioterapitjenesten var alle positive til at dette kom, og så det som en styrking av det tverrfaglige samarbeidet.

Siden oppstart har Aure gjennomført rundt syv nasjonale forløp for barnevern.

Fastlegene deltar

En av suksessfaktorene i Aure er ifølge Nordgård at fastlegene har engasjert seg i forløpet. Mens noen kommuner opplever at det er krevende å få legene med på laget, har Aure fått til et godt samarbeid.

– Vi har leger som har satt seg inn i dette, som har håndtert det godt, og som har henvist videre til både spesialisthelsetjenesten og lokal psykisk helsetjeneste, sier Nordgård.

Hun tror det kan ha flere forklaringer. Én fastlege er også helsestasjonslege og sitter i et tverrfaglig drøftingsteam i kommunen. I tillegg er det kun to legekontor i hele Aure.

– Det har vært nyttig at de legene som først har kommet inn og kommet i gang med forløpet, har vært positive. I et lite miljø sprer erfaringene seg fort.

Legen vurderte annerledes

Nordgård forteller om et av de første forløpene de gjennomførte. Barnevernet var i utgangspunktet innstilt på å henvise til BUP.

– Vi var kanskje litt forutinntatte. Jeg tror det var vår manglende kunnskap om helse som ble tydelig. At det var nyttig at vi ikke bare henviste til BUP, sier Nordgård.

Fastlegen gikk grundig til verks. Hun kartla situasjonen, hadde samtale med foreldre, var med i samarbeidsmøter og fikk observert dynamikken i familien.

– Det var ting i møtene som var veldig fint at legen fikk være vitne til, og som hun tok med seg da hun konkluderte annerledes enn oss, forteller Nordgård.

Legen henviste i stedet til lokal psykisk helse. I tillegg hadde hun også innspill på hvilke tiltak barnevernstjenesten burde sette i gang med og anbefalte foreldreveiledning.

– Da tenker jeg at det er akkurat der vi skal være. Legen har gjort det legen skal gjøre. Vi er gode på omsorg, det er vårt felt, det er der vi skal gjøre vurderingene. Det er godt å kjenne at helse tar ansvaret for helse. Det gir en trygghet.

Nordgård understreker at det er helt i tråd med det spesialisthelsetjenesten ønsker, at det gjøres et stykke jobb lokalt i kommunen først.

– Uten nasjonalt forløp for barnevern ville vi nok henvist direkte til BUP. Så fikk vi legen som gikk inn og tok den oppgaven.

Må venne seg til å slippe taket

Men innføringen av nasjonalt forløp for barnevern har ikke vært helt uten utfordringer i Aure kommune. Barnevernstjenesten med Nordgård i spissen har måttet venne seg til å ikke ta ansvar for alt.

– Vi har vært vant til å ta et stort ansvar. Det å overlate helseansvaret til helse og la dem arbeide selvstendig har krevd en endring fra vår side, forteller Nordgård.

Selv om nasjonalt forløp for barnevern har kommet, ligger det fortsatt litt under huden på barnevernstjenesten å ta ansvar for mer enn de skal.

– Vi må jobbe med å la helse ta den biten og eie det ansvaret selv.

Småkommunefordelen

Nordgård mener småkommuner har noen klare fordeler når det gjelder tverrfaglig samarbeid slik som nasjonalt forløp for barnevern.

– Vi er samlokalisert, vi kjenner hverandre, det er kort vei mellom instansene. Noen fordeler må jo vi som småkommuner ha, sier hun.