Hvert positive skritt Vilja tok ble belønnet og feiret

Hun kom først til et akuttsenter i Stavanger, der hun var i to måneder. Deretter ble det langtidsbehandling på Bjørgvin ungdomssenter, avdeling Bønesstølen i Bergen i ett og et halvt år. 

– På den institusjonen var det bra, men på akuttplasseringen var det litt tull. Det er jo et mye bedre tilbud på langtidsbehandling og rusbehandling, så selvfølgelig finnes det andre type institusjoner som ikke vil være like bra, sier Vilja Elise.

Første tida i Bergen var også krevende for Vilja. Hun var alene i en helt ny by, kjente ingen og hadde ingen rundt seg som hun var trygg på.  

Fikk ekstra god kontakt med noen av de voksne

De ansatte prøvde å bli kjent med henne og være en trygg voksen. Gradvis gikk det bedre å være på institusjonen i Bergen. Etter et par måneder var hun blitt tryggere på folk rundt seg, og det var tydelige rammer rundt henne. 

– Jeg fikk etter hvert en god relasjon til de ansatte. Arbeidsmiljøet var veldig bra. Også miljøet blant ungdommene var kjempebra. Det var ingen krangling, vi gjorde kjekke ting og hadde det gøy sammen, forteller hun.  

– Var det noe spesielt de ansatte gjorde for å skape denne stemningen? 

– De hadde en grei tone med hverandre, de var inkluderende, og de prøvde å engasjere seg, forklarer Vilja Elise.

Det var en ny situasjon, og nytt for henne å ha så mange voksne rundt seg som skulle ha ansvaret for henne. Hun forklarer at det var spesielt noen av de ansatte hun fikk ekstra god kontakt med. 

Feiret med kake og krone

– Det handler nok om personlighetstype, noen kommer man mer overens med en andre, og slik vil det være overalt. Jeg kom overens med alle ansatte, men noen var litt mer «down to earth» enn andre, og jeg tror det er lettere for ungdommer å føle seg trygg på slike personer. De var både direkte og ikke så høytidelige, forklarer Vilja Elise.

At de ansatte på Bønesstølen vektla positive tilbakemeldinger, er noe Vilja Elise satte pris på. 

– De var veldig oppmuntrende. De oppmuntret deg til å gjøre bra ting for deg selv og å ta gode valg. Da jeg hadde vært rusfri i ett år ble det feiret med kake og krone. Vi hadde pakkekalender, de lagde gøye ting, de heiet på deg, feiret deg og det du klarte hele tiden. Selv om du synes det var noe som kanskje var litt teit eller flaut å feire, så feiret de det uansett. Det er jo noe man setter pris på, at noen ser alle de små tingene også. 

– Det å få trygge rammer hjalp meg mest

En metode de hadde på Bønesstølen, som fungerte spesielt godt for Vilja Elise, var belønningssystemet. Ungdommene fikk belønning i poeng, som tilsvarte penger, for å holde seg rusfrie. De fikk verdikort for rene urinprøver.

Dess lenger man var rusfri, dess flere poeng, høyere nivå og mer penger. Urinprøve ble tatt hver uke og en rein urinprøve utløste verdikort på 50 kroner som ungdommene kunne bruke på det de ville.  Etter omtrent to måneder på Bønesstølen var Vilja rusfri, men det tok kanskje fem måneder før hun følte seg skikkelig trygg på alle rundt seg. 

Det var også mange aktiviteter på Bønesstølen, som Vilja Elise deltok på. De gikk på kino, hun prøvde klatring og ridning, de var på fjellet og de gikk på tur. 

– Vi prøvde å gjøre slike ting ganske ofte. Vi gjorde mye forskjellig. Jeg har jo gjort noe av det før, men det at det var så enkelt å få til å gjøre var nytt for meg.  

Hun begynte også å male mens hun bodde på Bønesstølen, og det har hun fortsatt med.  

– Jeg ble mye mer kreativ av å være der. Man må bytte ut rusen med noe. Og dette var noe de ansatte var pådrivere for, noe jeg er evig takknemlig for. Man må lære å håndtere følelsene og tankene sine på en annen måte, og da var maling en god metode for meg, sier Vilja Elise.

Trygge og gode rammer og voksne

– Når du ser tilbake: Hva tror de var den viktigste årsaken til at oppholdet var til hjelp for deg? 

 – Det at det var trygge og gode rammer, og at det var trygge voksne som både kunne tulle litt, men også trøste deg. Det var også det at på Bønesstølen hadde de mulighet til å låse døren og skjerme deg fra de andre ungdommene. Dette var noe jeg trengte, forteller Vilja Elise.

– Hva er en trygg voksen for deg? 

– Jeg mener det er en som både kan sette grenser, men også være kjærlig og vise omsorg.  Dette var noe de ansatte var veldig flinke til. Jeg tror også at det gode arbeidsmiljøet som er på denne institusjonen gjør det mulig for de ansatte å utføre det arbeidet de ønsker å utføre, og å være en trygg voksen for ungdommen.

Deler sine erfaringer om rusbehandling og barnevern

Vilja droppet ut av videregående mens hun gikk andre året, da hun ble flyttet til akuttinstitusjon i Stavanger. Etter rusbehandlingen i Bergen er hun nå godt i gang igjen med andre året på barne- og ungdomsfag på videregående. Planene er klare, og har vært det lenge. Hun har alltid visst at hun ville utdanne seg til noe innen helse, og nå vet Vilja at hun vil bli sosionom.  

Oppholdet på Bønesstølen varte i ett og et halvt år. Vilja får fortsatt oppfølging fra ansatte på Bønesstølen, og hun er glad for at de har kontakt, slik at det ikke ble en brå overgang. Nå bor hun for seg selv, og hun er vant med å være selvstendig. 

Vilja holder seg ganske opptatt på fritida. Hun engasjerer seg politisk. Sammen med en venninne har hun nylig startet «Hev stemmen». Som unge foredragsholdere besøker de skoler og bedrifter og snakker med politikere om egne erfaringer og hva som har hjulpet dem.

Foredragene dreier seg om erfaringer knyttet til rus, utenforskap, mobbing, barnevern, rusbehandling, institusjoner og helsevesen. Vilja forteller at de har fått veldig bra respons på foredragene de har holdt.  

– Jeg har det kjempebra!

Vilja får spørsmål om hva hun tenker om å bo på institusjon og om å få behandling når man har alvorlige rusproblem:

– Hvis man er heldig, sånn som jeg var, så er det kjempebra når man havner på en bra institusjon som faktisk har rusbehandling og som klarer å sette de trygge rammene samtidig som de viser omsorg. Men det er ikke så mange rusinstitusjoner i landet, så det er ikke alle som får komme til en av de plassene. Det er helt avgjørende for hvordan det går, mener Vilja.  

– Og hvordan har du det akkurat nå? 

– Jeg har det kjempebra! Jeg ser positivt på framtida, avslutter Vilja.