Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Hele bygda som heiagjeng: – Det handler om å bygge et lag sammen rundt ungdommene

Åpenhet, frivillighet og voksne som bryr seg er viktig for at ungdom på institusjon skal føle seg hjemme i lokalsamfunnet. Sigrun Wiggen Prestbakmo mener det er viktig at alle unge i kommunen blir sett på som en ressurs for fellesskapet.

– Det er viktig at vi som samfunn er til stede for ungdommene, og at institusjonen er deltakende sammen med ungdommene i lokalsamfunnet.

Det forteller Sigrun Wiggen Prestbakmo. Hun har vært ordfører i Salangen (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet og jobbet både i Bufetat og på barnevernsinstitusjonen Lamo ungdomssenter. Nå har hun startet i ny jobb KS Nord-Norge (Kommunesektorens organisasjon).

I tillegg er hun en aktiv og engasjert mamma, har vært fotballtrener og er aktiv i lag og forening i hjemkommunen Salangen.

– Jeg har sett fra flere sider hvor viktig det er at kommunene og Bufetat jobber tett sammen, sier hun.

Hun har erfart de positive ringvirkningene av at institusjon, skole og lag og foreninger jobber sammen for å få ungdommene inkludert i samfunnet.

– Noen av de som har fått venner og nettverk i kommunen, har endt opp med å bosette seg her som voksen og fått egen familie og jobb.

Åpenhet fører til inkludering

Sigrun Wiggen Prestbakmo

På bildet: Sigrun Wiggen Prestbakmo.

For ungdommene på institusjon er det viktig å føle seg som en del av lokalsamfunnet.

– Når ungdommene og de ansatte blir kjent med folk og hva som skjer i bygda, blir det enklere å bli inkludert, sier hun.

I alle sine roller i lokalsamfunnet gjennom flere år har hun sett en økende forståelse og inkludering av nye ungdommer som kommer til kommunen med ulik bagasje. Dette kommer av en større åpenhet og samarbeid.

Og de voksne sitt samarbeid fører til at ungdommene blir mer inkluderende på de ulike arenaene sine. Hun trekker frem et eksempel med en ungdom som hadde utfordringer i møte med andre ungdommer på grunn av utfordrende språkbruk og atferd.

De ansatte på institusjonen og lærerne forberedte elevene i klassen, og lærte dem å forstå hva ungdommen egentlig mente med ordene sine. Gjennom samarbeid mellom skole og institusjon lærte denne ungdommen seg etter hvert å uttrykke seg på en måte som ble forstått av de andre elevene.

– Ungdommen ble etter hvert en naturlig del av klassemiljøet og fikk vennerelasjoner som utgjorde en forskjell. Den suksesshistorien hadde vi ikke fått om ikke det hadde vært et godt samarbeid og klok åpenhet rundt ungdommen, forteller hun.

Frivillighet og fritid er viktig

Sigrun Wiggen Prestbakmo har sett hvor viktig det er at ungdommene fra institusjon, unge flyktninger og lokale ungdommer deltar i de samme aktivitetene.

– Det har vært helt avgjørende for å skape tilhørighet, og alle ungdommer kan være en ressurs i sitt lokalsamfunn, sier hun.

Hun mener dette kan gjelde flere steder, ikke bare Salangen.

– Dette er universelt. Det handler om å bygge et lag sammen rundt ungdommene.

Prestbakmo mener det er viktig at ungdommene får være med på fritidsaktiviteter som idrett, kor og lag.

– Og det fungerer best når voksne får tid til å følge opp.

Det handler ikke om å levere ungdommen til trening og gå, men om å være til stede og bidra til at ungdommen føler seg inkludert og trygg.

– Da får vi de gode relasjonene som varer.

Hun mener det er avgjørende at en voksen er med og deltar på lik linje som øvrige foresatte. Jo mer aktiv en er i lokalsamfunnet, jo enklere er det å inkludere og engasjere ungdommene.

– Som med diverse dugnader som alt fra arrangement, søppelplukking og så videre. Det gir mye samhold for ungdommene å delta på det som også er mindre gøy, men som bidrar til fellesskapet.

Felles innsats

Det sosiale på skolen er også en viktig arena for inkludering.

– Når ungdommer starter på en ny skole, må det legges til rette for at de kan være med på det som skjer, som klasseturer og arrangementer, sier hun.

Ofte har de opprinnelige klassene arbeidet og samlet inn penger sammen til klassekassa. Prestbakmo påpeker at det er viktig at Bufetat også bidrar, slik at ungdommer fra institusjon kan delta på lik linje.

– Det skaper tilhørighet, både for ungdommene fra institusjon og for de lokale ungdommene, sier hun.

For at dette skal lykkes, må Bufetat, kommunen og nærmiljøet samarbeide tett.

– Vi må alle sammen bidra til at ungdommene blir en del av lokalsamfunnet.

Hun understreker at dette er viktig også for de andre ungdommene i bygda.

– Når vi jobber sammen, får alle ungdommene bedre mulighet til å lykkes, sier hun.

Les også: