Barnevernsinstitusjoner

Omsorgsinstitusjoner er den «vanligste» institusjonen. Bakgrunnen for at noen barn og ungdommer bor på en slik institusjon, er at omsorgen hjemme ikke er god nok. I noen tilfeller har hjemkommunen tatt over omsorgsansvaret på vegne av foreldrene. For andre skjer plasseringen etter avtale og i samarbeid med familien og den unge.

En omsorgsinstitusjon har det samme ansvaret som alle foreldre har for sine barn. Det handler om å gi dem omsorg og trygge rammer, en seng å sove i, mat, klær, mulighet til å prate med trygge voksne, hjelp med lekser og deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Familie og øvrig nettverk skal involveres i det som skjer på institusjonen i så stor grad som mulig..

Noen barn og unge som bor i omsorgsinstitusjoner kan ha ulike helseproblemer. Da er det er viktig at de voksne som arbeider på institusjonen samarbeider med ulike helsetjenester slik at de unges helsetjenester blir ivaretatt.

Akuttinstitusjoner tar vare på barn og ungdom som har kommet i en situasjon der det er vesentlig fare for liv og helse. Det kan skyldes mangel på grunnleggende omsorg, men også at ungdommen har store atferdsproblemer med rus og kriminalitet. Et akuttopphold skal ikke vare lenge, og vi forsøker å finne andre løsninger innen seks uker.

Etter akuttoppholdet flytter noen hjem, mens andre flytter videre i fosterhjem eller til andre institusjoner. Arbeidet i en akuttinstitusjon vil være preget av krisearbeid med stressreduksjon, med god omsorg og stabilisering av situasjonen som viktige faktorer.

Behandlingsinstitusjoner for ungdom er utviklet for ungdom med alvorlige atferdsvansker knyttet til rus, kriminalitet eller annen utfordrende atferd. Før oppholdet kartlegger Bufetat grundig hva som kan hjelpe ungdommen å ende atferd, hvor jevnaldrende og nærmiljø, skole og familie blir vektlagt. Det blir deretter laget en behandlingsplan.

Som ved omsorgsinstitusjonene, er det viktig at også ungdom på behandlingsinstitusjonene opplever å få en god og trygg omsorg. Oppholdet på en behandlingsinstitusjon er begrenset til ett år, med mulighet for ett års forlengelse.

Barneverninstitusjonene i Norge drives av det offentlige (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og kommunene), ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har etter barnevernloven ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner, og godkjenning av private og kommunale barneverninstitusjoner. Oslo kommune har et tilsvarende ansvar innenfor sitt geografiske område.

Private og kommunale barneverninstitusjoner kan bare benyttes dersom institusjonen er godkjent av Bufetat. Bufetat kan når som helst føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er tilstede for private og kommunale barneverninstitusjoner.

Bufetat skal kvalitetssikre alle barneverninstitusjoner. Kravene til kvalitet gjelder uavhengig av eierskap. Institusjonene skal blant annet ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. Metodene som anvendes ved institusjonen skal være faglig og etisk forsvarlige, tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting og være forankret i allment anerkjent fagteori. Det stilles også krav til institusjonens bemanning og de ansattes kompetanse.

• Årlig oppfølging av statlige barneverninstitusjoner - retningslinjer for statlig regional barnevernmyndighet
• Årlig etterfølgende kontroll av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner - retningslinjer

Bufetat har ansvar for godkjenning av private og kommunale barnevernsinstitusjonar.

Les mer om godkjenning av barnevernsinstitusjoner

Statsforvalteren skal følge med på at barn og unge som bor på institusjon får omsorg og behandling, at de behandles hensynsfullt og med respekt, blir sett og hørt og ikke utsettes for ulovlig tvang.

Les mer på statsforvalteren.no