Kun ett av ti kunstatelier er egnet som visningslokale
Rapporten Atelierer for alle? En kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet for Oslo Open (PDF) er nå publisert. Undersøkelsen ble gjort vinteren 2024-25 gjennom både spørreundersøkelse blant kunstnere, kvalitative intervjuer og observasjoner ved ti utvalgte atelierer. Formålet med undersøkelsen var å undersøke om atelierene er tilgjengelige og universelt utformet både for kunstnere og for publikum med funksjonsnedsettelser. Dette ble gjort med utgangspunkt i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities - CRPD) artikkel 30 om rett til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett.
Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Oslo Open.
Universell utforming for både kunstner og publikum?
To aspekter skulle vurderes. For det første hvordan arbeidssituasjonen er for kunstnere med funksjonsnedsettelse, og hvilke muligheter har kunstnere for å skaffe produksjonslokaler med universell utforming? For det andre skulle det kartlegges i hvilken grad atelierene er åpne og tilgjengelige for publikum under Oslo Open. Den digitale spørreunderundersøkelsen ble sendt til over 1000 kunstnere som tidligere har deltatt på Oslo Open. Om lag 20 % svarte. En av seks oppga at de selv hadde en funksjonsnedsettelse. Respondentene ble bedt om å vurdere lokalets tilgjengelighet både for seg selv og for de besøkende. I tillegg til spørreundersøkelsen dro forskerne på befaring på ti ulike atelierer hvor de både gjennomførte dybdeintervjuer og vurderte lokalene med hensyn til universell utforming. Kartleggingen viste at atelierene har begrenset tilgjengelighet og universell utforming.
Flere utfordringer for både kunstnere og besøkende med nedsatt funksjonsevne
Undersøkelsen viste at atelierene i liten grad er tilrettelagt for kunstnerne og publikum med funksjonsnedsettelser. Rundt halvparten av lokalene ble vurdert som utilgjengelige for rullestolbrukere ved at de manglet trinnfri inngang, heis og HC-toaletter. Der det var gjort utbedringstiltak, var dette ofte tilfeldig utført og bar preg av manglende vedlikehold. Universell utforming ble vurdert ut fra selve atelieret, uteområdet og kollektivtransport. HC-parkering var mangelvare samt at tilkomst var via bratte bakker og manglet belysning. Det ble også rapportert om begrensede sikkerhetstiltak, som brannvarsling med lyd og lys, og fravær av ledelinjer eller taktile markeringer. Kun ett av ti atelier ble vurdert egnet som visningslokaler.
Kunstnere med nedsatt funksjonsevne har sjeldnere tilgang til subsidierte atelierer og er mer avhengige av det private markedet, hvor prisene gjerne er høyere. Likevel oppga kunstnere med funksjonsnedsettelser en høyere tilfredshet med de fasilitetene de faktisk har, og svarte at utleier i større grad imøtekommer deres behov for tilrettelegging.
Forskerne konkluderer med at om retten til deltakelse i kunst- og kulturliv skal realiseres i tråd med FNs konvensjon, kreves det mer helhetlige og forpliktende løsninger.