Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Adoptere barn fra utlandet

Adopsjon fra utlandet skal som hovedregel skje gjennom en godkjent adopsjonsorganisasjon. Før dere kan sende søknad til utlandet, må dere få forhåndssamtykke til adopsjon fra Bufetat.

Bufdir anbefaler midlertidig stans av adopsjoner fra utlandet

Anbefalingen er sendt til Barne- og familiedepartementet, som vil vurdere hvordan dette skal følges opp videre. Anbefalingen innebærer derfor ingen endringer i dagens system på nåværende tidspunkt.

Les mer om anbefalingen.

The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) has recommended a temporary suspension of inter-country adoptions to Norway. The recommendation applies until the investigative committee for inter-country adoptions delivers its report by the end of 2025.

Read about Bufdir`s recommendation

Om adopsjon

I Norge er det tre godkjente organisasjoner som formidler adopsjon fra utlandet. De samarbeider med forskjellige land.

At adopsjonen formidles gjennom en organisasjon, sikrer at den skjer på en trygg måte og til beste for barnet.

For å kunne adoptere fra utlandet, må dere godkjennes av to land: Norge, og landet dere vil adoptere fra.

  • I Norge kan både gifte, samboere og enslige søke om å adoptere.
  • Dersom du alene vil adoptere et barn, kan du ikke være samboende eller gift.
  • Samboere eller gifte par må alltid adoptere sammen.
  • Både par av likt og ulikt kjønn kan søke om å adoptere.

Det er imidlertid ikke alle land adopsjonsorganisasjonene samarbeider med, som tar imot søknader fra enslige søkere, likekjønnede par eller samboere. Landene kan stille forskjellige krav til søkere, og kravene kan variere over tid. De fleste kravene handler om helse, alder og sivilstand.

For å få en oversikt over hvilke land du/dere kan adoptere fra, og hvilke krav de ulike landene stiller til søkere, se adopsjonsorganisasjonenes sider:

I noen tilfeller er det mulig å adoptere barn fra andre land enn de adopsjonsorganisasjonene samarbeider med. I så fall må man blant annet har sterkt tilknytning til landet det adopteres fra.

Det er også mulig å adoptere et kjent barn utenom organisasjon, selv om en organisasjon formidler adopsjon fra barnets land.

Les mer om adopsjon utenom en organisasjon.

Adopsjonsprosessen har mange faser.

Først må dere vurdere hvilket land som kan være aktuelt for dere å adoptere fra, delta på adopsjonsforberedende kurs og bli godkjent av norske myndigheter (forhåndssamtykke).

Deretter starter prosessen i utlandet. Ventetiden varierer, men dere bør være forberedt på at det kan ta opptil flere år. Noen søkere opplever at de måtte vente så lenge at de må søke om å få forlenget forhåndssamtykke etter tre år. Noen få må også starte prosessen på nytt etter fem år.

Adopsjonsorganisasjonene kan gi dere mer detaljert informasjon om gjennomsnittlig ventetid i de landene de samarbeider med.

Kostnadene i en adopsjonsprosess varierer mellom ca. 210 000 og 240 000 kroner, og betales i bolker. Beløpet dekker blant annet administrative kostnader og gebyrer både i Norge og opprinnelseslandet, og oversettelse av dokumenter. I tillegg kommer utgifter til reise og opphold når dere henter barnet.

Når barnet har kommet til Norge, får dere en statlig adopsjonsstøtte. Støtten tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (1G), som er rundt 100 000 kroner.

Dere kan søke parallelt om adopsjon av barn fra utlandet og adopsjon av spedbarn født i Norge. Det vil da være to separate søknadsprosesser.

Når søknaden om adopsjon av barn fra utlandet er klar til å sendes ut av Norge, må dere bestemme dere for hvilken søknad dere ønsker å prioritere:

  • Hvis dere vil gå videre med utenlandsadopsjon, vil søknaden om adopsjon av norskfødt barn bli tatt ut av det norske søkerregisteret. Dere må melde fra til Bufdir når dokumentene sendes til utlandet.
  • Hvis dere vil fortsette prosessen for å adoptere et norskfødt barn, må adopsjonsforeningen vente med å sende søknaden til utlandet.

Et nytt adoptivbarn bør som et veiledende utgangspunkt være to år yngre enn det yngste barnet i familien. Som hovedregel bør dere derfor vente med å søke om nytt forhåndssamtykke til adopsjon til det sist ankomne barnet (biologisk eller adoptert) har vært i familien i minst ett år.

Prosessen er stort sett den samme som da dere adopterte første gang. Dere trenger ikke å ta adopsjonsforberedende kurs hvis dere allerede har gjennomført det, eller hvis dere tidligere har adoptert fra utlandet. Krever landet dere ønsker å adoptere fra likevel et nytt kurs, får dere tilbud om det.

Slik er adopsjonsprosessen

Først trenger dere en formidlingsbekreftelse fra en av de godkjente adopsjonsorganisasjonene i Norge, Adopsjonsforum, InorAdopt eller Verdens Barn. Med den bekrefter adopsjonsorganisasjonen overfor Bufetat at de vil hjelpe dere med adopsjonen fra ett bestemt land.

Når dere har fått formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonen, kan dere melde dere på et adopsjonsforberedende kurs.

Påmelding og informasjon om kurset

Når dere har fått en formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonen og har gjennomført adopsjonsforberedende kurs, kan dere søke Bufetat om å bli godkjent for adopsjon fra utlandet. Dette kalles forhåndsamtykke.

Gifte og samboere må søke sammen.

Søknadsskjema og dokumenter dere må legge ved:

Enslige søkere må dokumentere at de bor alene på adressen.

Hvis dere har bodd i utlandet, må dere også legge ved politiattest fra landet dere har bodd i.

Krav til dokumentasjon:

  • Dokumentasjonen skal være originaldokumenter som ikke er eldre enn 6 måneder.
  • Fødselsattest, vigselsattest og pass kan framlegges i kopi som er bekreftet av offentlig tjenesteperson (for eksempel fastlegen, ansatt på politistasjonen, kommunens servicesenter, hos statsforvalteren, NAV-kontoret...) eller advokat.
  • Fødselsattesten og utskriften av det siste grunnlaget for skatt kan være eldre enn 6 måneder.
  • Utenlandske attester må være legalisert eller påført apostille.

Dere sender søknad og dokumentasjon per post til Bufetat i regionen dere bor i. Det er ikke mulig å søke elektronisk.

Når vi vurderer dere som søkere, kan vi innhente flere opplysninger hvis det er behov for det, for eksempel hos Bufetats rådgivende lege eller psykolog.

Vi innhenter kun opplysninger som er relevante for søknaden.

Trenger vi personopplysninger, vil vi først innhente særskilt samtykke fra dere. Der det er aktuelt, vil vi be dere innhente tilleggsinformasjonen selv.

Når dere har sendt inn en søknad om forhåndssamtykke, utarbeider Bufetat en sosialrapport med en vurdering av dere som blivende adoptivforeldre. Målet med vurderingen er å sikre at barnet får gode oppvekstbetingelser hos dere.

Utredningsprosessen tar normalt tre til fire måneder. Under arbeidet med sosialrapporten har vi flere samtaler med dere, både hjemme hos dere og i Bufetats lokaler.

Det er flere forhold som er relevante når vi vurderer dere som søkere. Særlig legges det vekt på:​

  • personlige egenskaper og motivasjonen deres for å adoptere
  • den fysiske og psykiske helsen deres
  • forutsetningene deres for å takle omsorgsoppgaven gjennom hele oppveksten til barnet
  • familiesituasjonen deres
  • økonomi
  • boligstandarden og bomiljøet deres
  • vandel

Hvis Bufetat innvilger søknaden deres, får dere et forhåndssamtykke hvor det framgår:

  • hvilken adopsjonsorganisasjon som skal formidle adopsjonen
  • hvilket land dere er godkjent for
  • om forhåndssamtykket gjelder ett barn eller søsken

Bufetat kan gi forhåndssamtykke til å adoptere barn under 5 år.

Forhåndssamtykket er gyldig i 3 år. Hvis dere ikke får tildelt et barn innen 3 år, kan dere søke om å få forlenget samtykket med 2 år.

Hvis det er tvil om en adopsjon vil bli til barnets beste, vil søknaden deres bli avslått.

Dere kan klage på avslaget innen 3 uker. Klagen sender til det regionkontoret i Bufetat som har gitt avslaget.

Klagebehandlingen kan ta opptil 6 måneder.

Hvis Bufetat opprettholder avslaget, tar Bufdir den endelige avgjørelsen. Hvis Bufdir omgjør avslaget, vil regionkontoret i Bufetat utstede forhåndssamtykke til dere.

Et avslag er nødvendigvis ikke til hinder for at dere kan søke igjen senere, men det kommer an på hva som var grunnen til avslaget.

Når dere har fått forhåndssamtykke fra Bufetat, kan adopsjonssøknaden sendes til utlandet. Dette er det adopsjonsorganisasjonen som gjør.

I tillegg til søknaden, skal en rekke dokumenter oversendes til adopsjonsmyndighetene i landet dere søker å adoptere fra. Disse dokumentene må innhentes, oversettes og stemples før søknaden kan sendes. Hvilke dokumenter dette er, avgjøres av hvilket land dere skal adoptere fra. Adopsjonsorganisasjonen hjelper dere med dette.

Når adopsjonssøknaden og dokumentasjonen er levert, starter behandlingstiden i opprinnelseslandet.

Ventetiden for å få tildelt et barn kan variere veldig, fra land til land og fra sak til sak. Noen saker går raskt, mens andre kan trekke ut i flere år.

Det er mye som kan gjøres i ventetiden. Dere kan blant annet gå på møter og foredrag i regi av adopsjonsorganisasjonens lokalavdeling og eller gå på språkkurs for å kunne kommunisere med barnet på hans/hennes morsmål den første tiden. Mange bruker også denne tiden til å lære mer om barns utvikling og landet barnet kommer fra. I Bufdirs nettbibliotek finner dere relevante artikler og rapporter om adopsjon.

Hvis situasjonen deres endrer seg i ventetiden

Hvis det skjer endringer i deres økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon som kan ha betydning for adopsjonsprosessen, må dere melde fra til Bufetat om dette.

Forhåndssamtykket gjelder for 3 år. Hvis dere har ventet i snart 3 år, er det behov for å søke om å forlenge varigheten på forhåndssamtykket.

Forhåndssamtykket kan forlenges for 2 år, og bare én gang. Unntaket er hvis dere får en konkret tildeling av et barn før forhåndssamtykket har utløpt. Da kan dere få ytterligere forlengelse for å sluttføre adopsjonsprosessen.

Frist for å søke er senest 3 måneder før forhåndssamtykket utløper.

Søknadsskjema og dokumenter dere må legge ved:

Dere sender søknad og dokumentasjon per post til Bufetat i regionen dere bor i. Det er ikke mulig å søke elektronisk.

Når landet dere skal adoptere fra har behandlet søknaden deres og har et forslag om hvilket barn dere kan adoptere, sender de informasjon om dette til adopsjonsorganisasjonen, som videreformidler dette til dere. Dette kalles en tildeling.

Hvor mye informasjon dere får om barnet i tildelingen, varierer fra land til land. De fleste landene sender en helserapport om barnet, og noen sender en psykolograpport, pedagograpport eller en rapport skrevet av en sosialarbeider på barnehjemmet. I tillegg sendes det som oftest et bilde eller to av barnet.

Forhåndssamtykket dere har fått fra Bufetat vil gjelde adopsjon av ett barn under 5 år eller to søsken som begge er under 5 år.

Hvis dere blir forespurt om å adoptere et eldre barn, søskengrupper med flere enn to barn eller barn med spesielle omsorgsbehov, må tildelingen først vurderes av det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker. Utvalget består av en allmennpraktiserende lege, en psykiater og en psykolog. Utvalget vil vurdere deres forutsetninger for å adoptere det eller de barna det er snakk om og avgi en uttalelse.

Deretter vil Bufdir avgjøre om dere får godkjenning til å adoptere det konkrete barnet/de konkrete barna. Det er ikke mulig å klage på avgjørelsen.

Hvordan hentereisen foregår og hvor lenge den varer, varierer med de ulike landene. Noen land krever også flere reiser.

Adopsjonsorganisasjonen vil gi dere informasjonen dere trenger om hva som gjelder for det landet dere adopterer fra. De kan også hjelpe dere med å planlegge hentereisen.

Etter hjemkomst må dere blant annet melde barnets flytting til Norge og søke om å registrere adopsjonen. Les mer om hva dere må gjøre når barnet kommer til Norge.