Adopsjon fra utlandet
Andre adopsjonsprosesser
Bistand til adopterte og adoptivforeldre
Få dokumenter i adopsjonssaken, søk etter opprinnelse, eller snakk med erfarne fagfolk hvis du trenger råd og støtte.
Mer om adopsjon fra utlandet
I 2023 satte regjeringen ned et offentlig utvalg for granskning av adopsjoner fra utlandet. Det overordnede formålet med granskningen har vært å få svar på om det har vært ulovlige eller uetiske forhold ved adopsjoner til Norge.
I juni 2026 leverte utvalget sin sluttrapport.
Hvilke opprinnelsesland en adopsjonsorganisasjon kan formidle adopsjoner fra, er regulert gjennom såkalte formidlingstillatelser gitt av Bufdir. Disse varer normalt i to eller tre år.
Tidligere var det mulig å adoptere fra flere land, men siden 2019 har Bufdir stanset adopsjon fra Bolivia, Vietnam, Madagaskar, Filippinene, Thailand, Sør-Afrika, Tsjekkia og Bulgaria.
Hovedårsaken er at Bufdir ikke har den sikkerheten som er nødvendig for at adopsjoner fra disse landene kan gjennomføres i samsvar med norsk og internasjonalt regelverk. Det handler blant annet om risiko for korrupsjon, dokumentforfalskning og mangel på nødvendig sikkerhet for om barn er lovlig frigitt for adopsjon.
Norge har heller ikke lenger adopsjonssamarbeid med Peru, Ungarn og Sør-Korea.
Lenge var det tre godkjente adopsjonsorganisasjoner: Verdens Barn, Adopsjonsforum og InorAdopt. I dag er det én aktiv organisasjon, Adopsjonsforum. Colombia er det eneste landet man i dag kan søke om å adoptere barn fra.
Om lag 21 000 barn har blitt adoptert fra utlandet til Norge siden 1969 gjennom en adopsjonsorganisasjon.
Toppåret var 2002, da 747 barn fra 21 ulike land ble adoptert. Siden har antall barn adoptert fra utlandet gått ned.
Her er tallene for siste 5 år:
- 2020: 40 barn
- 2021: 60 barn
- 2022: 45 barn
- 2023: 37 barn
- 2024: 24 barn
- 2025: 5 barn
Internasjonale adopsjoner har gått betydelig ned på verdensbasis, fra over 45 000 i 2004 til 3 700 i 2022.
Adopterte og adoptivforeldre som har behov for råd og støtte, kan få hjelp hos Bufdir og Bufetat. Det finnes en rådgivingstelefon, som også ansatte i tjenesteapparatet kan bruke. I tillegg tilbys samtaler med erfarne familieterapeuter.
Adopterte kan få innsyn i sine adopsjonsdokumenter arkivert i Norge, og hjelp til å forsøke å finne mer informasjon om adopsjonssaken i opprinnelseslandet.
Les mer om bistand og støtte
Bufdir er direktorat på adopsjonsområdet og har vært det siden opprettelsen i 2004.
Vi forvalter adopsjonsregelverket og jobber for at adopsjoner skal være trygge og forsvarlige og ivareta barnets og biologiske foreldres grunnleggende rettigheter.
Noen av våre oppgaver er å:
- gi adopsjonsorganisasjoner tillatelse til å formidle adopsjon fra enkelte land
- kontrollere adopsjonsdokumentene før adopsjonen gjennomøres
- registrere adopsjon når barnet kommer til Norge
- gi innsyn i adopsjonsdokumenter
- være Norges offisielle kontaktpunkt for samarbeid med andre land om internasjonale adopsjone