Statistikk per senter
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Brukere
Antall brukere per senter
2023-2024.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall under 5 vises ikke her på grunn av personvernhensyn. (Her vist med antall = 0)
Skjema B
Antall brukere per senter fordelt på kjønn
2023-2024.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall under 5 vises ikke her på grunn av personvernhensyn.
Skjema B
Brukerbesøk
Antall brukere og besøk per senter
Antall besøkende per senter fordelt på kjønn. 2024.
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Basert på skjema B
Antall under 5 prikkes i statistikken grunnet personvernhensyn.
Antall som har krysset av på "Annen kjønnsidentitet" på spørsmål om kjønn per senter er lavere enn 20, og publiseres derfor ikke.
Brukerbesøk, brukere, ansatte og årsverk
Antall ansatte, brukerbesøk og brukere per senter
2024
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Oversikt over antall brukerbesøk, brukere, ansatte og årsverk i brukerrettede stillinger, per senter. Kilde: Antall brukerbesøk og brukere er basert på skjema B, mens tallene for antall ansatte og årsverk er hentet fra skjema D.
Brukeraktiviteter
Brukeraktivitet per senter mot incest og seksuelle overgrep
Flere kryss mulig. Prosent av sentrenes besøk (der spørsmålet om formål var besvart). 2024.
Kilde: Skjema B
Informasjonen er oppgitt ved besøk eller deltagelse på aktiviteter i regi av sentrene (skjema B). Besøk omfatter kun de tilfellene hvor brukeren er i fysisk kontakt med senteret, senterets ansatte eller tilbud, og ikke henvendelser på f.eks. telefon, mail eller sosiale medier.
Andelene er beregnet ut fra antall besøk pr. senter, der spørsmål om formål med besøket er besvart (n):
DIXI Ressurssenter mot voldtekt = 1 260 Krise- og incestsenteret i Follo = 479 Krise- og incestsenteret i Fredrikstad = 367 Nok. Agder = 2 897 Nok. Bergen = 1 710 Nok. Drammen = 709 Nok. Elverum = 1 699 Nok. Gjøvik = 1 028 Nok. Hamar = 1 407 Nok. Møre og Romsdal = 427 Nok. Nordland = 540 Nok. Oslo = 3 091 Nok. Sogn og Fjordane = 534 Nok. Sør-Vest = 1 150 Nok. Trondheim = 1 692 Nok. Trøndelag = 688 Norasenteret = 46 Senteret for seksuelt misbrukte menn = 532 Smiso Telemark = 1 156 Smiso Troms = 448 SMISO Vestfold = 1 844
Brukerhenvendelser
Henvendelser per senter
Oversikt over henvendelser fra brukere (pårørende og utsatte) per senter i 2024.
Drøyt 7 av 10 henvendelser til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon
De fleste henvendelsene til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon (73 prosent). Grunnen til dette er at senteret driver den nasjonale Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. 21 prosent av henvendelsene var enesamtaler på telefon, 31 prosent var andre telefonhenvendelser og 22 prosent var taus telefon. 27 prosent av henvendelsene var via epost, brev og SMS.
For de andre sentrene kom flesteparten av henvendelsene via epost, brev og SMS (71 prosent). Når det gjelder henvendelsene som kom på telefon, var 11 prosent enesamtale på telefon, 13 prosent andre telefonhenvendelser og 4 prosent taus telefon. Andel henvendelser som kom via epost, brev og SMS, har økt de siste 10 årene, fra 46 prosent til 71 prosent i perioden fra 2014 til 2024.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I tilfeller der antall er under 20, vil det prikkes i statistikken.
Henvendelser etter tidspunkt per senter
Antall henvendelser fra brukergruppen (pårørende og utsatte) per senter etter kjønn og tidspunkt for kontakt. 2024.
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser
En fordeling per senter viser at Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser. Blant de øvrige sentrene var det Nok. Agder, Nok. Oslo og DIXI som tok imot flest henvendelser fra nye brukere. Disse sentrene har også høye antall gjentakende henvendelser. I tillegg har Nok. Hamar, Nok. Sør-Vest, Nok. Gjøvik og Nok. Bergen høye antall gjentakende henvendelser.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Datagrunnlag: Ved 4 644 henvendelser var ikke spørsmålet om kjønn besvart, og totalt antall henvendelser er derfor noe høyere enn det tabellen viser. Ved 4 669 henvendelser ble ikke spørsmålet om tidspunkt for kontakt besvart, og vi vet derfor ikke om disse henvendelsene var gjentakende eller nye henvendelser.
Henvendelser fra brukergruppen per senter etter kommunetilhørighet
2024
Henvendelser per senter etter kjønn
Antall henvendelser fra brukergruppen per senter etter kjønn og hvorvidt brukerne er utsatt for seksuelle overgrep eller er pårørende. 2024.
Kilde: Skjema A
Meldinger til politi og barnevern
Meldinger til politi og barnevernet per senter
Antall meldte saker til politiet og til barnevernet, per senter. 2024.
Det ble meldt flere saker til barnevernet
Sentrene ble bedt om å oppgi hvor mange ganger de hadde anmeldt saker til politiet, samt hvor mange ganger de hadde meldt saker til barnevernet. 8 av 21 sentre hadde meldt saker til barnevernet i 2024. Sentrene hadde til sammen meldt saker til barnevernet 68 ganger i 2024. Dette er en økning sammenlignet med 2023 og 2022, og likt som i 2021.
3 sentre hadde til sammen anmeldt 5 saker til politiet i 2024.
Kilde: Skjema C
Utadrettet virksomhet
Undervisnings- og informasjonsoppdrag
Antall undervisnings- og formidlingsoppdrag i regi av sentrene, fordelt på instanser. 2024.
Sentrene gjennomførte mange undervisnings- og informasjonsoppdrag
De fleste sentrene drev et omfattende formidlingsarbeid, både på eget senter og hos andre instanser. Antall undervisnings- og informasjonsoppdrag var omtrent som i 2023, men høyere enn i årene 2020–2022. Undervisningsoppdrag på skoler er spesielt vanlig for mange sentre.
Kilde: Skjema D.
Deltakere på undervisnings- og informasjonsoppdrag
Antall deltakere på undervisnings- og informasjonsoppdrag i regi av senteret fordelt på instanser. 2024.
Kilde: Skjema D.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall under 5 er prikket (0 i tabellen)
Antall deltakere er oppgitt dersom senteret har tall på dette, merk at oppgitte tall kan være beregnet. ".." = Senteret har ikke oppgitt antall deltakere (dersom antall oppdrag for denne kategorien var 0, er antall deltakere satt til 0)
Tilgjengelighet på telefon og for besøk
Betjent telefon per uke per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer betjent telefon per uke. 2024.
Døgnåpen telefon ved 4 sentre
Ved 4 sentre var telefonen døgnåpen hele uka, like mange som i årene 2019–2023. Dette inkluderer Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Dette tilbudet fungerer også som et døgnåpent telefontilbud for brukere av andre sentre. 3 sentre har samlokalisering med et krisesenter, og kan på denne måten ha døgndrift av telefon.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D.
Antall dager og timer åpent for publikum per uke, per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer åpent for publikum per uke. 2024.
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka
Totalt 3 sentre var døgnåpne for publikum. 13 sentre var åpne mellom 30 og 42 timer i uka, mens 3 sentre var åpne under 30 timer i uka.
De 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum hele uka, er alle samlokaliserte med et krisesenter. Den gjennomsnittlige åpningstiden for besøk på øvrige sentre var 35,2 timer i uka – litt mer enn i 2023 (34,4 timer) og i 2022 (31,8 timer), men litt mindre enn i 2021 (37,1 timer).
14 sentre hadde faste tider med ettermiddags- eller kveldsåpent (etter kl. 16). Dette inkluderer 2 av de 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum. Ut over disse 2 sentrene, hadde 1 senter kveldsåpent 7 dager i uka, 1 senter hadde kveldsåpent 4 dager i uka, 2 sentre hadde kveldsåpent 2 dager i uka, og 8 sentre hadde kveldsåpent 1 dag i uka. Flere av sentrene kommenterer at de holder åpent ved gjennomføring av planlagte aktiviteter på kveldstid.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D
Lengste reisevei i gjennomsnitt
Lengste reiseavstand til senteret for brukere i samarbeidskommunen som ligger lengst unna. I antall kilometer. 2024.
144 km i gjennomsnitt for lengste reiseavstand
Gjennomsnittet av de lengste reiseavstandene som sentrene oppga, var 144 km, noe som er omtrent det samme som i 2023 (146 km), noe lengre enn i 2022 (138 km), og litt kortere enn i 2019–2021 (mellom 163 og 166 km).
5 sentre oppga over 200 km som lengste reiseavstand, 6 sentre oppga 151–200 km, 4 sentre oppga 101–150 km, og 1 senter oppga at lengste reiseavstand lå i intervallet 50–100 km. 5 sentre svarte at lengste reiseavstand var kortere enn 50 km.
18 av 21 sentre svarte at de gir tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av senteret. Dette er litt færre enn i årene 2020–2023 (20 av 21 sentre). De 3 siste sentrene oppgir at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I gjennomsnitt i 2023: 146 km.
DIXI, Nok. Oslo og SSMM har kun én samarbeidskommune, og reiseavstand er derfor satt til 0.
Snitt i 2022: 138 Snitt i 2021: 163 Snitt i 2020: 164 Snitt i 2019:166 Snitt i 2018: 163 Snitt i 2019: 166 Snitt i 2020: 164 Snitt i 2021: 163 Snitt i 2022: 138 Snitt i 2023: 146
Kilde: Skjema D.
Drift av satellitter
2024
Det var 20 satellitter i drift i 2024
11 sentre driftet til sammen 20 satellitter i 2024 (inkludert satellitten til Nok. Agder i Lyngdal, som åpnet i november 2024). I gjennomsnitt var satellittene i drift i 27 dager av året. Det var stor variasjon mellom satellittene. Satellitten til Nok. Agder i Arendal hadde den lengste driftsperioden, med 120 dager i drift i 2024. Satellitten til Nok. Bergen i Kvam hadde færrest dager i drift – 6 dager i 2024.
Gjennomsnittlig reiseavstand fra senteret til satellitten var 93 km. Den korteste reiseavstanden til en satellitt var 41 km (fra Nok. Trondheim til satellitten i Orkdal), mens lengste reiseavstand var 314 km (fra Nok. Nordland til satellitten i Bodø).
For de fleste satellittene planlegger sentrene å videreføre driften også i 2025, men satellitten til Nok. Hamar flyttes til Eidskog kommune og Nok. Trondheims satellitt på Røros legges ned. Begge endringene er begrunnet med avslag på søknad om tilskudd.
I 2023 var det 18 satellitter i drift av 11 sentre.
De fleste sentrene finansierer driften over ordinært budsjett
De fleste sentrene finansierer driften av satellittene over ordinært budsjett. 1 senter oppgir at de har fått tilskudd til drift av satellitter fra Bufdir.
Kilde: Skjema D.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
"Satellitter" omfatter også underavdelinger og desentraliserte tilbud)