Om sentrene
De fleste som arbeidet med sentrenes brukere i 2024 var kvinner, og de fleste ansatte hadde høyere utdanning. Utadrettet informasjon og undervisning er en sentral del av sentrenes arbeid. Sentrene samarbeider med mange andre instanser, og mange deltar i etablerte samarbeidsfora i kommunene.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Ansatte ved sentrene
Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep, og deres pårørende. Sentrene driver etter prinsippet om hjelp til selvhjelp, og tilbyr blant annet individuelle samtaler, gruppetilbud, temamøter og sosiale aktivitetstilbud. De er et supplement til offentlige tjenester som psykisk helsevern, overgrepsmottak og Statens barnehus. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre for å oppsøke sentrene.
Ansatte ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep
Ansatte i brukerrettede stillinger.
Drøyt 8 av 10 ansatte var kvinner
I 2024 var det til sammen 155 ansatte i heltid eller deltid ved de 21 sentrene, og disse jobbet samlet 132,8 årsverk. Sammenlignet med 2023 er dette 7 færre ansatte og omtrent like mange årsverk.
Gjennomsnittlig antall ansatte per senter var 7 i 2024, 1 ansatt mindre per senter enn det var i årene 2021–2023. I 2019 og 2020 var det også i gjennomsnitt 7 ansatte per senter. Sentrene hadde i gjennomsnitt 6 årsverk i 2024, og dette har ligget på omtrent samme nivå siden 2014.
Av de 155 ansatte var 16 prosent menn og 84 prosent kvinner, omtrent som i 2023 (henholdsvis 15 og 85 prosent).
Kilde: Skjema D
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Totalt antall ansatte:
2014: 167
2015: 164
2016: 173
2017: 181
2018: 191
2019: 164
2020: 159
2021: 167
2022: 160
2023: 162
2024: 155
Antall ansatte, brukerbesøk og brukere per senter
2024
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Oversikt over antall brukerbesøk, brukere, ansatte og årsverk i brukerrettede stillinger, per senter. Kilde: Antall brukerbesøk og brukere er basert på skjema B, mens tallene for antall ansatte og årsverk er hentet fra skjema D.
Kompetanse på sentrene
Ansattes utdanningsnivå
2014-2024.
9 av 10 ansatte hadde høyere utdanning
90 prosent av de som jobbet på et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2024 hadde universitets- eller høgskoleutdanning. 10 prosent hadde videregående skole som høyeste utdanningsnivå.
Andelen av de ansatte som hadde høyere utdanning, var omtrent på nivå med i årene 2019–2023 (mellom 87 prosent og 91 prosent), og høyere enn i årene 2014–2018 (mellom 73 prosent og 80 prosent).
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D.
Kategorien «Annet» er brukt i de tilfellene der ansatte har et utdanningsnivå som ikke passer inn under grunnskole, videregående skole eller universitet- og høgskole. Dette kan for eksempel være fagskoleutdanning, ulike typer spesialisering og utdanning fra andre land enn Norge. «Annet» kan også vise til lavere utdanningsnivå enn fullført grunnskole.
Totalt antall ansatte: 2014: 167
2015: 164
2016: 173
2017: 181
2018: 191
2019: 164
2020: 159
2021: 167
2022: 160
2023: 162
2024: 155
Veiledning av ansatte
Første visning: Antall sentre med rutiner for ekstern veiledning av ansatte. Andre visning: Hyppighet av ekstern veiledning av ansatte, basert på antall av sentrene som har rutiner for ekstern veiledning av ansatte i brukerrettede stillinger. Tredje visning: Ekstern veileders kompetanse, basert på antall av sentrene som har rutiner for ekstern veiledning av ansatte i brukerrettede stillinger
18 sentre hadde rutiner for ekstern veiledning av ansatte
18 av 21 sentre hadde rutiner for ekstern veiledning av ansatte i brukerrettede stillinger.
7 av de 18 sentrene med rutiner for ekstern veiledning av ansatte, gjennomførte ekstern veiledning ca. hver måned, mens 11 sentre hadde slik veiledning sjeldnere enn dette. Dette er omtrent tilsvarende som i 2023, men sammenlignet med 2022 var det færre sentre som hadde ekstern veiledning ca. hver måned i 2024.
De eksterne veilederne var vanligvis personer med veilederkompetanse (videreutdanning eller kurs i veiledning) og psykolog/psykiater (henholdsvis 10 og 9 sentre). Det var også vanlig å benytte personer med helse- og sosialfaglig kompetanse som veiledere, noe 6 sentre gjorde. 7 sentre hadde mottatt veiledning fra personer med annen kompetanse, og her oppgis blant annet gestaltterapeut, familieterapeut og traumespesialist.
Kilde: Skjema D.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
2023: Spesifisering av kategorien «Veilederkompetanse»: «videreutdanning eller kurs i veiledning»
Samarbeid med RVTS
Antall sentre som deltok i ulike typer samarbeid med de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Flere kryss mulig.
Utbredt samarbeid med RVTS
Alle sentrene deltok i samarbeid med de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
- Den vanligste typen samarbeid var kurs eller kompetansetiltak. 20 sentre hadde slikt samarbeid med RVTS. Dette var også den vanligste typen samarbeid i årene 2014–2023.
- 9 sentre oppga at ansatte hadde fått veiledning.
- 3 sentre hadde fått veiledning i utadrettet informasjon og undervisning.
- 11 sentre hadde hatt annet samarbeid med RVTS. Her oppgis blant annet nettverkssamlinger og diverse samarbeidsprosjekter.
Kilde: Skjema D
Utadrettet virksomhet
Utadrettet informasjonsarbeid
Antall sentre som har drevet ulike former for utadrettet informasjonsarbeid i løpet av året. 2014-2024.
Utadrettet informasjon og undervisning var en viktig del av sentrenes arbeid
Alle sentrene drev med en eller annen form for undervisnings- og informasjonsarbeid i 2024.
- Alle sentrene hadde undervisningsoppdrag i regi av senteret. Alle hadde også brosjyrer eller plakater på venterom hos andre tjenester.
- Nesten alle sentrene hadde egen profil på Facebook.
- 17 sentre hadde også egen profil på andre sosiale medier.
- 6 sentre annonserte i lokalpressen.
- 12 sentre drev med annet informasjonsarbeid – her oppgis blant annet stand, bussreklame og medieoppslag.
10 sentre hadde egne ansatte med særskilt ansvar for å jobbe med utadrettet informasjon og undervisning. Disse tilsvarte 32,2 årsverk, noe som er mindre enn i 2023 (34,4 årsverk), men mer enn i 2022 (27,3 årsverk) og 2021 (31 årsverk).
Alle sentrene hadde egen nettside i 2024.
Kilde: Skjema D
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
2023: «Egen profil på andre sosiale medier» er ny kategori
Undervisnings- og informasjonsoppdrag
Antall undervisnings- og formidlingsoppdrag i regi av sentrene, fordelt på instanser. 2024.
Sentrene gjennomførte mange undervisnings- og informasjonsoppdrag
De fleste sentrene drev et omfattende formidlingsarbeid, både på eget senter og hos andre instanser. Antall undervisnings- og informasjonsoppdrag var omtrent som i 2023, men høyere enn i årene 2020–2022. Undervisningsoppdrag på skoler er spesielt vanlig for mange sentre.
Kilde: Skjema D.
Deltakere på undervisnings- og informasjonsoppdrag
Antall deltakere på undervisnings- og informasjonsoppdrag i regi av senteret fordelt på instanser. 2024.
Kilde: Skjema D.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall under 5 er prikket (0 i tabellen)
Antall deltakere er oppgitt dersom senteret har tall på dette, merk at oppgitte tall kan være beregnet. ".." = Senteret har ikke oppgitt antall deltakere (dersom antall oppdrag for denne kategorien var 0, er antall deltakere satt til 0)
Samarbeid med andre instanser
Utbredt samarbeid med andre instanser
Sentrene samarbeidet mye med andre instanser.
- Alle sentrene hadde samarbeid med psykisk helsetjeneste, politi og overgrepsmottak.
- Nesten alle hadde også samarbeid med NAV, barneverntjenesten, barnehus og familievernet (19–20 sentre).
Det var mest vanlig å samarbeide om enkeltsaker, mens det var mindre vanlig at sentrene hadde faste kontaktpersoner hos, eller skriftlige samarbeidsavtaler med, andre instanser.
- Instansene det var vanligst å ha faste kontaktpersoner hos, var overgrepsmottak (11 sentre), politiet (9 sentre) og barnehus (7 sentre).
- Instansene som flest hadde skriftlig samarbeidsavtale med, var overgrepsmottak og barneverntjenesten (begge 4 sentre), og familievernet (3 sentre).
16 sentre deltok i etablerte samarbeidsfora i kommunen. Til sammenligning gjaldt dette 15 av 21 sentre i 2023, 16 av 21 sentre i 2022, 17 av 21 sentre i 2021, 16 av 22 sentre i 2020 og 18 av 23 sentre i 2019.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning
Hvordan senteret henter inn brukernes tilbakemelding på erfaringer og synspunkter på tilbudet. Antall. Flere kryss mulig. 2014-2024.
Brukermedvirkning
Alle sentrene hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer med, og synspunkter på, sentrenes tilbud.
13 sentre hadde evalueringssamtale med brukerne, og 11 sentre hadde evalueringsskjema for brukerne. Knapt halvparten av hadde brukere representert i styret og/eller brukermøter (9–10 sentre). 6 sentre hadde forslagskasse. Sammenlignet med 2023, hadde 3 færre sentre forslagskasse. Ellers er det kun små forskjeller over tid når det gjelder hvilke rutiner sentrene hadde for innhenting av brukernes erfaringer.
9 sentre innhentet også brukernes erfaringer på andre måter, blant annet i brukerråd, brukerundersøkelser og møter med styreleder og styremedlemmer.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D.
Antall sentre (n): 2014: 19
2015: 21
2016: 22
2017: 22
2018: 24
2019: 22
2020: 22
2021: 21
2022: 21
2023: 21
2024: 21
Organisasjonsform
Organisasjonsform
Sentrenes organisasjonsform. 2014-2024.
Organisasjonsform
De fleste sentrene var organisert som stiftelse. Dette har også vært den vanligste organisasjonsformen tidligere år. 4 sentre var organisert som interkommunalt selskap, og 1 senter var organisert som frivillig organisasjon. 2 sentre hadde en annen organisasjonsform, og begge oppga lag/forening. Alle sentrene hadde utarbeidet etiske retningslinjer for virksomheten, tilsvarende som i årene 2020–2023.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 19
2015: 21
2016: 22
2017: 22
2018: 24
2019: 22
2020: 22
2021: 21
2022: 21
2023: 21
2024: 21
Medlemskap i organisasjon
Medlemskap i organisasjon
Medlemskap i organisasjoner. Flere svar mulig. 2014-2024.
Medlemskap i organisasjoner
De fleste sentrene var medlem av en organisasjon. Det vanligste var å være medlem av Nok. Norge, som 15 sentre var medlem av.
Kilde: Skjema D.
7 sentre var medlem av andre organisasjoner, blant annet oppgis Virke, Samfunnsbedriftene og Nasjonalforeningen for folkehelse.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 19
2015: 21
2016: 22
2017: 22
2018: 24
2019: 22
2020: 22
2021: 21
2022: 21
2023: 21
2024: 21
Drift av satellitter
Flere av sentrene drifter satellitter, underavdelinger eller desentraliserte tilbud i andre kommuner enn senterets vertskommune. Siden 2021 har sentrene registrert opplysninger om disse.
Drift av satellitter
2024
Det var 20 satellitter i drift i 2024
11 sentre driftet til sammen 20 satellitter i 2024 (inkludert satellitten til Nok. Agder i Lyngdal, som åpnet i november 2024). I gjennomsnitt var satellittene i drift i 27 dager av året. Det var stor variasjon mellom satellittene. Satellitten til Nok. Agder i Arendal hadde den lengste driftsperioden, med 120 dager i drift i 2024. Satellitten til Nok. Bergen i Kvam hadde færrest dager i drift – 6 dager i 2024.
Gjennomsnittlig reiseavstand fra senteret til satellitten var 93 km. Den korteste reiseavstanden til en satellitt var 41 km (fra Nok. Trondheim til satellitten i Orkdal), mens lengste reiseavstand var 314 km (fra Nok. Nordland til satellitten i Bodø).
For de fleste satellittene planlegger sentrene å videreføre driften også i 2025, men satellitten til Nok. Hamar flyttes til Eidskog kommune og Nok. Trondheims satellitt på Røros legges ned. Begge endringene er begrunnet med avslag på søknad om tilskudd.
I 2023 var det 18 satellitter i drift av 11 sentre.
De fleste sentrene finansierer driften over ordinært budsjett
De fleste sentrene finansierer driften av satellittene over ordinært budsjett. 1 senter oppgir at de har fått tilskudd til drift av satellitter fra Bufdir.
Kilde: Skjema D.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
"Satellitter" omfatter også underavdelinger og desentraliserte tilbud)