Menn som brukere

Litt endret kjønnsfordeling over tid

I 2025 var 12 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, menn. Denne andelen var 14 prosent både i 2024 og i 2023. Andel brukere som var menn varierte mellom 13 prosent og 20 prosent i perioden 2009–2024, og den har gått ned over tid.

Mennene var i gjennomsnitt eldre enn kvinnene

Gjennomsnittsalderen til brukerne som er menn som var utsatt for seksuelle overgrep, 41 år. De mannlige brukerne var i gjennomsnitt eldre enn de kvinnelige brukerne, som hadde en snittalder på 35 år. I 2024 var gjennomsnittsalderen til mannlige og kvinnelige brukerne på henholdsvis 39 år og 34 år, og i 2023 var den på henholdsvis 40 år og 34 år.

Mennene var sjeldnere enn kvinnene i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt overgrep(ene)

Det tar lengre tid for menn å komme til et stadium der det å oppsøke hjelp fremstår som et alternativ. 8 prosent av mennene som var utsatt for overgrep, tok kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde. Til sammenligning var det 27 prosent av kvinnene som tok kontakt med hjelpeapparatet på denne tiden.

Lavere gjennomsnittsalder ved første overgrep for menn enn for kvinner

En større andel av mennene var under 14 år da de først ble utsatt for overgrep 65 prosent av mennene ble utsatt for overgrep for første gang før de fylte 14 år, noe som var en større andel enn blant kvinnene (48 prosent). Omtrent like store andeler av menn og kvinner var under 7 år da de først ble utsatt for overgrep, mens en klart større andel menn enn kvinner var i alderen 7–13 år.

En mindre andel menn enn kvinner hadde anmeldt forholdene

18 prosent av mennene oppga at forholdet(ene) eller noen av forholdene var anmeldt. 9 prosent av de utsatte mennene hadde søkt om voldsoffererstatning. Tilsvarende andeler blant kvinner var henholdsvis 39 prosent og 17 prosent.

Drøyt 1 av 5 som ikke hadde anmeldt overgrep, svarte at de ikke tør å anmelde

Den hyppigst oppgitte årsaken til at saken(e) ikke var anmeldt, var at brukerne ikke tror det vil føre frem (40 prosent), etterfulgt av hensyn til meg selv (37 prosent) og av hensyn til familie eller andre nærstående (26 prosent). I tillegg har en relativt stor andel oppgitt at de tør ikke anmelde (22 prosent).

11 prosent av brukerne som ikke hadde anmeldt saken(e), oppga andre årsaker enn de som er vist i figuren. Flere av disse svarte at de ønsker å anmelde senere, at de vurderer å anmelde eller er i prosess. En del av begrunnelsene handler om at de var barn eller svært unge. Flere svarte at de ikke fortalte det til noen, eller at de ikke forsto hva som hadde skjedd. Videre var det flere som hadde blitt anbefalt å ikke anmelde, eller at de ikke fikk hjelp til å anmelde. Enkelte sa også at de ikke ble trodd. Flere trakk fram forhold ved situasjonen, blant annet at forholdet ligger langt tilbake i tid, eller at det skjedde i utlandet. En del fortalte også at utøveren var død. Videre var det flere som beskrev forhold rundt sin egen reaksjon, som at de hadde fortrengt eller ikke helt forstått situasjonen, følelser av skyld og skam, og at de ikke ville at noen skulle få vite om det.

Andelene som oppga at de ikke tror det vil føre frem eller at de ikke tør å anmelde, var større blant kvinner enn blant menn. Det var også en større andel kvinner enn menn som oppga at de ikke har anmeldt av hensyn til seg selv. En litt større andel av mennene oppga at saken(e) er foreldet. Sistnevnte kan ses i sammenheng med at mennene hadde en høyere gjennomsnittsalder enn kvinnene.

Det er flere forskjeller mellom aldersgruppene i hvorfor de ikke har anmeldt saken(e). Det er en tydelig sammenheng mellom alder og andelen som sier at saken(e) er foreldet, der andelen er minst blant de yngste og størst blant de eldste. Det er vanligst å ha svart av hensyn til familie eller andre nærstående blant de som er 40 år eller eldre, mens det er mest vanlig å ha svart av hensyn til utøveren blant de i alderen 16–17 år. Andelen som tror at det ikke vil føre frem, er størst blant de som er mellom 18 år og 29 år.

Halvparten av anmeldte saker ble henlagt

Halvparten av de som oppga at saken(e) var anmeldt, opplevde henleggelse, enten på grunn av foreldelse eller andre forhold. 19 prosent svarte at anmeldelsen førte til fellende dom, mens det for 3 prosent ikke ble fellende dom. 29 prosent svarte at saken(e) fortsatt var under etterforskning, eller at de ventet på rettssak. For 6 prosent av brukerne som hadde anmeldt saken(e), var utfallet ukjent.

Det er i hovedsak små forskjeller sammenlignet med årene 2019–2024.

Antallet menn som har anmeldt saken(e) er relativt lavt, og sammenligningen mellom kvinnelige og mannlige brukere må derfor gjøres med varsomhet. Menn har i litt større grad svart at saken(e) fortsatt var under etterforskning eller at saken(e) er henlagt grunnet foreldelse. De har derimot i litt mindre grad enn kvinner svart at saken(e) er henlagt grunn av andre forhold (enn foreldelse). Dette er en forskjell vi også har funnet tidligere år. En mulig forklaring er at de mannlige brukerne i gjennomsnitt er litt eldre enn det kvinnene er. Dette innebærer at overgrep de ble utsatt for i ung alder, ligger lengre tilbake i tid.

Andelen som har oppgitt at saken(e) er henlagt grunnet foreldelse, øker med alder. Den er minst blant de mellom 16 og 39 år og størst blant de som er 50 år eller eldre. Andelen som svarer at saken(e) fremdeles er under etterforskning/venter på rettssak er størst blant de yngste (16–17 år).