Kjennskap og kontakt

Drøyt halvparten av de utsatte ringte den første gangen de kontaktet senteret

første gangen de henvendte seg til senteret. Det var også forholdvis mange som benyttet e-post, brev eller SMS (33 prosent), eller besøkte senteret (12 prosent). Det var mindre vanlig at første kontakt skjedde via sosiale medier eller chat (1 prosent).

Fra 2014 til 2025 har andelen brukere som henvendte seg første gang via epost, brev og SMS, økt fra 11 prosent til 33 prosent. Andelen som tok kontakt via telefon ved den første henvendelsen, er omtrent som i 2024 (52 prosent) og 2023 og 2022 (55 prosent begge årene), men noe lavere enn den var i årene fra 2014 til 2021 (59–69 prosent). Sammenlignet med årene fra 2014 til 2019, var det mindre vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret i årene fra 2020 til 2025.

Telefon var den vanligste kontaktmåten ved første henvendelse, både for kvinnelige (54 prosent) og mannlige (57 prosent) brukere. Det var små forskjeller mellom kjønnene i hvordan de tok kontakt første gang.

I alle aldersgruppene var telefon den vanligste kontaktmåten.

• Blant brukerne i alderen 18–29 år, var det litt mindre vanlig at første kontakt skjedde via telefon, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Telefonkontakt var mest utberedt blant de som var 16–17 år og blant de som var 60 år eller eldre.
• Kontakt via e-post, brev og SMS var mest vanlig blant brukere i alderen 24–29 år, og minst vanlig blant de som var 16–17 år.
• Det var noe mer vanlig at de som var 16–17 år, og de som var i femtiårene, besøkte senteret første gang de hadde kontakt, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Av de ulike aldersgruppene, var det minst vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret blant de som var 30–49 år gamle

55 prosent av pårørende ringte den første gangen de kontaktet senteret

55 prosent av brukerne som var pårørende, ringte den aller første gangen de kontaktet senteret. 23 prosent hadde første kontakt på epost, brev og SMS, mens 21 prosent besøkte senteret første gang de tok kontakt.

Blant pårørende var det noe mer utbredt enn blant utsatte at første kontakt skjedde i form av besøk på senteret. At første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, var derimot mindre utbredt blant pårørende enn blant utsatte.

Andelen pårørende som først kontaktet sentrene via telefon, har gått ned over tid, fra 73 prosent i 2014 til 55 prosent i 2025. Andelen pårørende som tok kontakt via epost, brev og SMS, har derimot økt i denne perioden, fra 7 prosent i 2014 til 23 prosent i 2025.

De fleste utsatte fikk vite om senteret fra privatpersoner eller via internett/senterets hjemmeside

1 av 4 brukere som var utsatt for seksuelle overgrep, fikk kjennskap til senteret gjennom en privatperson som kjenner til senteret, mens 1 av 5 fikk kjennskap via internett/hjemmesiden til senteret. Dette har også vært de viktigste informasjonskanalene tidligere år. Omtrent 1 av 10 fikk kjennskap til senteret via kommunal psykisk helsetjeneste, DPS/psykolog/psykiater eller sykehus/fastlege/legevakt.

8 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans enn de som vises i figuren. Flere brukere oppgir at de fikk kjennskap til senteret via advokat, diverse foredrag eller brosjyrer. Noen oppgir at de fikk kjennskap via hjemmesiden til kommunen.

Andelen som fikk kjennskap til senteret via internett/hjemmesiden til senteret er omtrent tilsvarende som i 2024 (23 prosent), men har gått litt ned siden 2018 (fra 31 prosent i 2018 til 20 prosent i 2025). Ut over dette er det kun små forskjeller over tid når det gjelder hvordan brukerne fikk kjennskap til senteret. Menn brukte i større grad enn kvinner internett til å finne informasjon om sentrene. 34 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene fikk vite om senteret via internett/hjemmesiden til senteret. En større andel av kvinner enn menn fikk vite om senteret via overgrepsmottak (7 prosent av kvinner og mindre enn 1 prosent av menn).

Andelene som fikk kjennskap til senteret via helsesykepleier/-stasjon eller barnevern, var størst blant brukerne som var 16–17 år gamle. Blant disse brukerne var det derimot mindre vanlig å ha fått kjennskap gjennom internett/hjemmesiden til senteret, kommunal psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt, sammenlignet med andre aldersgrupper. Andelen som fikk kjennskap via overgrepsmottak var størst blant brukerne i alderen 16–29 år, og minst blant de som var 60 år eller eldre. Å ha fått kjennskap til senteret via en utdanningsinstitusjon, var mest utbredt blant brukere som var 16–23 år.

Pårørende fikk som regel vite om senteret via en privatperson

Drøyt 4 av 10 pårørende fikk vite om senteret via en privatperson som kjenner til senteret. Andelen som har fått vite om senteret via en privatperson som kjenner til senteret, økte fra 27 prosent i 2015 til 47 prosent i 2020, og har de siste 5 årene stabilisert seg på rundt 40 prosent. 16 prosent fikk vite om senteret via internett eller senterets hjemmeside. Denne andelen er omtrent som i 2023 og 2024 og som i årene 2016–2021, men litt mindre enn i 2022. Fra 2017 til 2025 har det vært en betydelig nedgang i andelen pårørende som fikk kjennskap via en utdanningsinstitusjon (fra 19 prosent til 5 prosent).

5 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans. Blant dem som har svart dette, oppgir flere at de fikk kjennskap via barnehage.

Det var vanligere at pårørende fikk vite om senteret via en privatperson, sammenlignet med de utsatte. Det var mindre vanlig blant pårørende enn blant utsatte å få vite om senteret via DPS/psykolog/psykiater, kommunal psykisk helsetjeneste, sykehus/fastlege/legevakt eller internett/hjemmesiden til senteret.

Over halvparten av brukerhenvendelsene var skriftlige

Sentrene mottok totalt 33 843 henvendelser fra brukergruppen (utsatte og pårørende) i 2025.

Av disse ble 16 814 henvendelser registrert som epost, brev eller SMS. Videre registrerte sentrene 4 828 henvendelser som enesamtale på telefon (over 20 minutter), mens det ble registrert 6 992 andre telefonhenvendelser. Sentrene registrerte også 5 069 tilfeller av «taus telefon» – det vil si, henvendelser der den som ringer, ikke sier noe når senteret svarer. 140 henvendelser kom gjennom sosiale medier/chat.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold driver den landsdekkende hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Senteret mottok totalt 12 765 av henvendelsene, mens øvrige sentre mottok totalt 21 078 henvendelser.

Nedgang i antall henvendelser

Det ble registrert færre henvendelser i 2025 enn i 2023, 2024 og i årene 2018–2021, men litt flere henvendelser enn i 2022.

I 2022 ble det innført en ny registrering av planlagte samtaler på telefon og video. Tidligere har noen av disse samtalene blitt registrert som en henvendelse i form av «enesamtale på telefon», mens det i andre tilfeller ble registrert som en «samtale som ble flyttet fra senteret til telefon/video som følge av smitteverntiltak» (i 2020 og 2021).

Dersom vi også inkluderer planlagte samtaler på telefon/video i antall henvendelser i 2025 (2 190 planlagte samtaler), får vi 36 033 henvendelser totalt i 2025.

Når vi holder Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold utenfor – fordi deres tall også inkluderer henvendelser til den landsdekkende Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte – mottok de øvrige sentrene samlet i snitt 58 henvendelser per døgn (medregnet helger og helligdager). Til sammenligning mottok de i snitt 55 henvendelser i 2024, 55 henvendelser i 2023, 53 henvendelser i 2022, 57 henvendelser i 2021, 56 henvendelser i 2020 og 50 henvendelser i 2019. Dette utgjør totalt i underkant av 3 henvendelser daglig per senter. Merk at det er det stor forskjell mellom de ulike sentrene.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold / Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte mottok alene i snitt 35 henvendelser per døgn i 2025. Dette er en nedgang fra 46 henvendelser per døgn i 2024 og 2023, 39 henvendelser per døgn i 2022 og 49 henvendelser per døgn i 2021 og 2020.

9 av 10 henvendelser til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon

De fleste henvendelsene til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon (90 prosent). Grunnen til dette er at senteret driver den nasjonale Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. 19 prosent av henvendelsene var enesamtaler på telefon, 37 prosent var andre telefonhenvendelser og 34 prosent var taus telefon. 10 prosent av henvendelsene var via epost, brev og SMS.

For de andre sentrene kom flesteparten av henvendelsene via epost, brev og SMS (74 prosent). Når det gjelder henvendelsene som kom på telefon, var 11 prosent enesamtale på telefon, 11 prosent andre telefonhenvendelser og 3 prosent taus telefon. Andel henvendelser som kom via epost, brev og SMS, har økt de siste 11 årene, fra 46 prosent til 74 prosent i perioden fra 2014 til 2025.

8 av 10 brukerhenvendelser kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep

93 prosent av henvendelsene til sentrene mot incest og seksuelle overgrep kom fra personer som selv var utsatt for overgrep, omtrent tilsvarende som i årene 2016–2024.

• 87 prosent av henvendelsene som kom fra brukere som selv var utsatt for overgrep, var fra kvinner, mens 13 prosent av disse henvendelsene var fra menn. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra personer med en annen kjønnsidentitet.
• Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 81 prosent fra utsatte kvinner, 12 prosent var fra utsatte menn, 5 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende.

Kjønnssammensetningen når det gjelder henvendelsene fra utsatte og pårørende, har vært forholdvis stabil i årene 2016–2025.

8 av 10 brukerhenvendelser kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep

Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 81 prosent fra utsatte kvinner, 12 prosent var fra utsatte menn, 5 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende.

85 prosent av henvendelsene kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere i 2025

Noen av brukerne henvendte seg til senteret flere ganger i løpet av året. 85 prosent av henvendelsene kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere samme år, tilsvarende 24 123 henvendelser.

Antall gjentakende henvendelser var lavere i 2025 enn i årene 2017–2024.

Av henvendelsene fra kvinner, var 86 prosent gjentakende henvendelser. 81 prosent av henvendelsene fra menn var gjentakende henvendelser.

En noe høyere andel førstegangshenvendelser blant menn enn kvinner

14 prosent av henvendelsene fra menn, var fra personer som tok kontakt med senteret for aller første gang. Dette gjaldt 9 prosent av henvendelsene fra kvinner.

Totalt var 19 prosent av henvendelsene fra menn, og 14 prosent av henvendelsene fra kvinner, brukerens første henvendelse i 2025. Dette betyr at kvinner i gjennomsnitt henvendte seg flere dager i løpet av året enn menn.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser

En fordeling per senter viser at Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser. Blant de øvrige sentrene var det Nok. Agder, Nok. Oslo og DIXI som tok imot flest henvendelser fra nye brukere. Nok. Agder og Nok. Oslo har også høye antall gjentakende henvendelser. I tillegg har Nok. Gjøvik, Nok. Hamar, Nok. Bergen og Nok. Sør-Vest høye antall gjentakende henvendelser.

4 291 personer henvendte seg til sentrene i 2025

For å beregne antall personer som henvendte seg til sentrene, summerer vi antall henvendelser som var vedkommende sin aller første eller den første i 2025.

4291 personer henvendte seg til sentrene i 2025. Antallet har variert noe de siste årene. I 2025 lå antallet på omtrent samme nivå som i 2022, men lavere enn i 2023 og 2024, samt i årene 2019–2021.

Av dem som henvendte seg til sentrene, henvendte 66 prosent seg for aller første gang i 2025, mens 34 prosent hadde hatt kontakt med senteret før 2025.

Flest kvinner henvendte seg til sentrene

3 490 kvinner og 756 menn henvendte seg til sentrene i 2025. For 45 personer var det oppgitt annen kjønnsidentitet eller spørsmålet om kjønn var ubesvart.

2 243 kvinner og 543 menn henvendte seg for aller første gang til sentrene i 2025.

Mange henvendelser kom fra personer bosatt utenfor vertskommunen

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold drifter Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte på vegne av alle landets sentre, og 76 prosent av henvendelsene til senteret kom fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro økonomisk til driften av senteret.

Blant de øvrige sentrene kom 52 prosent av henvendelsene fra personer bosatt i vertskommunen, mens 35 prosent kom fra en samarbeidskommune. 12 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i en annen kommune (som ikke bidro økonomisk til driften av senteret). Andelen henvendelser som kom fra personer bosatt i vertskommunen var lavere enn i årene 2021–2024 (mellom 56 prosent og 58 prosent), og omtrent tilsvarende som i årene 2017–2020 (mellom 49 og 51 prosent).

Mange henvendelser kom fra personer bosatt utenfor vertskommunen

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold drifter Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte på vegne av alle landets sentre, og 76 prosent av henvendelsene til senteret kom fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro økonomisk til driften av senteret.

Blant de øvrige sentrene kom 52 prosent av henvendelsene fra personer bosatt i vertskommunen, mens 35 prosent kom fra en samarbeidskommune. 12 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i en annen kommune (som ikke bidro økonomisk til driften av senteret). Andelen henvendelser som kom fra personer bosatt i vertskommunen var lavere enn i årene 2021–2024 (mellom 56 prosent og 58 prosent), og omtrent tilsvarende som i årene 2017–2020 (mellom 49 og 51 prosent).

Nedgang i antall besøk på sentrene

I 2025 registrerte sentrene 22 814 brukerbesøk, inkludert deltakelse på aktiviteter i regi av sentrene. Dette er en nedgang fra 2023 og 2024, men en økning fra årene 2020–2022. Økningen fra 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med koronapandemien. Dersom vi sammenligner med årene før koronapandemien, var det færre besøk i 2025 enn i årene 2017–2019.

Nedgang fra 2024 i antall personer som besøkte sentrene

3 738 personer besøkte sentrene i 2025. Antall brukere er lavere enn i 2024, men høyere enn i årene 2017–2023. 61 prosent av brukerne i 2025 besøkte senteret for aller første gang (2 269 brukere).

Som tidligere år var det langt flere kvinner enn menn som besøkte sentrene. Noen brukere oppga også en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne.

De fleste samarbeidspartnerne henvendte seg via epost, brev og SMS

I 2025 registrerte sentrene 8 900 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Dette er færre enn i årene 2022–2024.

25 prosent av henvendelsene i 2025 var via telefon, 61 prosent var via epost, brev og SMS, mens 13 prosent var besøk på sentrene. Fra 2021 til 2025 har det vært en nedgang i andelen henvendelser via telefon, mens det har vært en økning i andelen henvendelser via epost, brev og SMS.

Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene og besøkene fra samarbeidspartnere

Nesten 3 av 10 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere, var fra utdanningsinstitusjoner. 1 av 10 var fra psykisk helsetjeneste, og en nesten like stor andel var fra helsesykepleiere.

Mellom 5 og 7 prosent var fra en helseinstans, et annet senter mot incest og seksuelle overgrep, fra frivillige organisasjoner eller politi/barnehus/Støttesenter for kriminalitetsutsatte/påtalemyndighet. 3 prosent av henvendelsene kom fra barnehage, og like store andeler kom fra barnevern og kommunal lavterskel. Fastleger, familievern og krisesentre stod hver for 1 prosent av henvendelsene.

Andelen henvendelser som kom fra barnehage og barneskole, gikk litt ned fra 2024 til 2025. For øvrig er det små endringer i hvilke instanser som tok kontakt.

16 prosent av henvendelsene og besøkene var fra andre instanser enn de som er spesifisert i skjemaet. Her har mange nevnt advokat, NAV, RVTS, Batteriet og kompetansesenter.

De fleste henvendelsene og besøkene dreide seg om samarbeid eller undervisning, henholdsvis 47 prosent og 32 prosent av henvendelsene. Omtrent 2 av 10 henvendelser dreide seg om enkeltbrukere, mens drøyt 1 av 10 henvendelser handlet om råd og veiledning. Ved 2 prosent av henvendelsene ble andre formål registrert. Her ble det blant annet nevnt advokatvakt og temakveld.

Henvendelsene og besøkene som kom fra utdanningsinstitusjoner og barnehager, handlet ofte om undervisning. Dette gjaldt 8 av 10 henvendelser og besøk fra barneskoler og ungdomsskoler, drøyt 7 av 10 henvendelser og besøk fra barnehager, nesten 6 av 10 henvendelser og besøk fra høyere utdanning og drøyt 5 av 10 henvendelser fra videregående skoler. Det var også vanlig at henvendelser og besøk fra helsesykepleier gjaldt undervisning; dette gjaldt halvparten av disse henvendelsene og besøkene.

For øvrige instanser gjaldt henvendelsene og besøkene vanligvis enkeltbrukere eller samarbeid.

Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene og besøkene fra samarbeidspartnere

Nesten 3 av 10 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere, var fra utdanningsinstitusjoner. 1 av 10 var fra psykisk helsetjeneste, og en nesten like stor andel var fra helsesykepleiere.

Mellom 5 og 7 prosent var fra en helseinstans, et annet senter mot incest og seksuelle overgrep, fra frivillige organisasjoner eller politi/barnehus/Støttesenter for kriminalitetsutsatte/påtalemyndighet. 3 prosent av henvendelsene kom fra barnehage, og like store andeler kom fra barnevern og kommunal lavterskel. Fastleger, familievern og krisesentre stod hver for 1 prosent av henvendelsene. Andelen henvendelser som kom fra barnehage og barneskole, gikk litt ned fra 2024 til 2025. For øvrig er det små endringer i hvilke instanser som tok kontakt.
16 prosent av henvendelsene og besøkene var fra andre instanser enn de som er spesifisert i skjemaet. Her har mange nevnt advokat, NAV, RVTS, Batteriet og kompetansesenter.

De fleste henvendelsene og besøkene dreide seg om samarbeid eller undervisning, henholdsvis 47 prosent og 32 prosent av henvendelsene. Omtrent 2 av 10 henvendelser dreide seg om enkeltbrukere, mens drøyt 1 av 10 henvendelser handlet om råd og veiledning. Ved 2 prosent av henvendelsene ble andre formål registrert. Her ble det blant annet nevnt advokatvakt og temakveld.

Henvendelsene og besøkene som kom fra utdanningsinstitusjoner og barnehager, handlet ofte om undervisning. Dette gjaldt 8 av 10 henvendelser og besøk fra barneskoler og ungdomsskoler, drøyt 7 av 10 henvendelser og besøk fra barnehager, nesten 6 av 10 henvendelser og besøk fra høyere utdanning og drøyt 5 av 10 henvendelser fra videregående skoler. Det var også vanlig at henvendelser og besøk fra helsesykepleier gjaldt undervisning; dette gjaldt halvparten av disse henvendelsene og besøkene.

For øvrige instanser gjaldt henvendelsene og besøkene vanligvis enkeltbrukere eller samarbeid.