Tilgjengelighet til sentrene
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka, og halvparten hadde betjent telefon mer enn 35 timer i uka. Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte er et døgnåpent tilbud som er tilgjengelig utenfor åpningstidene til sentrene. De fleste sentrene dekker et stort geografisk område. Alle sentrene hadde minst én form for tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse.
Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep, og deres pårørende. Sentrene driver etter prinsippet om hjelp til selvhjelp, og tilbyr blant annet individuelle samtaler, gruppetilbud, temamøter og sosiale aktivitetstilbud. De er et supplement til offentlige tjenester som psykisk helsevern, overgrepsmottak og Statens barnehus. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre for å oppsøke sentrene.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Tilgjengelighet på telefon og for besøk
Antall timer betjent telefon per uke
Antall sentre. 2014-2025.
11 sentre hadde åpen telefon mer enn 35 timer i uka
Den gjennomsnittlige åpningstiden på telefon for sentrene som ikke hadde døgnåpen telefon, var 32,0 timer i uka – litt mindre enn i gjennomsnittet i 2021–2024 (32,4–33,1 timer). Totalt hadde 7 sentre åpen telefon mellom 36 og 55 timer i uka, mens 9 sentre hadde åpen telefon mellom 20 og 35 timer i uka.
Ved 4 sentre var telefonen døgnåpen hele uka, like mange som i årene 2019–2024. Dette inkluderer Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Dette tilbudet fungerer også som et døgnåpent telefontilbud for brukere av andre sentre. 3 sentre har samlokalisering med et krisesenter, og kan på denne måten ha betjent telefon hele døgnet.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21 2024: 21 2025: 21
Kilde: Skjema D.
Betjent telefon per uke per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer betjent telefon per uke. 2025.
Døgnåpen telefon ved 4 sentre
Ved 4 sentre var telefonen døgnåpen hele uka, like mange som i årene 2019–2024. Dette inkluderer Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Dette tilbudet fungerer også som et døgnåpent telefontilbud for brukere av andre sentre. 3 sentre har samlokalisering med et krisesenter, og kan på denne måten ha betjent telefon hele døgnet.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D.
Antall timer åpent for publikum per uke
Antall sentre med ulike timer åpent i uken. 2014-2025.
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka
Totalt var 6 sentre åpne mer enn 42 timer i uka, herav 3 sentre som var døgnåpne for publikum (les mer om disse i neste avsnitt). 12 sentre var åpne mellom 30 og 42 timer i uka, mens 3 sentre var åpne under 30 timer i uka.
De 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum hele uka, er alle samlokaliserte med et krisesenter. Den gjennomsnittlige åpningstiden for besøk på de øvrige sentrene var 35,7 timer i uka – litt mer enn i 2022–2024 (31,8–35,2 timer), men litt mindre enn i 2021 (37,1 timer).
15 sentre hadde faste tider med ettermiddags- eller kveldsåpent (etter kl. 16). Dette inkluderer de 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum. Ut over disse 3 sentrene, hadde 1 senter kveldsåpent 7 dager i uka, 1 senter hadde kveldsåpent 5 dager i uka, 1 senter hadde kveldsåpent 4 dager i uka, 2 sentre hadde kveldsåpent 2 dager i uka, og 7 sentre hadde kveldsåpent 1 dag i uka. Flere av sentrene kommenterer at de holder åpent ved gjennomføring av planlagte aktiviteter på kveldstid.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21
Kilde: Skjema D.
Antall dager og timer åpent for publikum per uke, per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer åpent for publikum per uke. 2025.
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka
Totalt var 6 sentre åpne mer enn 42 timer i uka, herav 3 sentre som var døgnåpne for publikum (les mer om disse i neste avsnitt). 12 sentre var åpne mellom 30 og 42 timer i uka, mens 3 sentre var åpne under 30 timer i uka. De 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum hele uka, er alle samlokaliserte med et krisesenter. Den gjennomsnittlige åpningstiden for besøk på de øvrige sentrene var 35,7 timer i uka – litt mer enn i 2022–2024 (31,8–35,2 timer), men litt mindre enn i 2021 (37,1 timer).
15 sentre hadde faste tider med ettermiddags- eller kveldsåpent (etter kl. 16). Dette inkluderer de 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum. Ut over disse 3 sentrene, hadde 1 senter kveldsåpent 7 dager i uka, 1 senter hadde kveldsåpent 5 dager i uka, 1 senter hadde kveldsåpent 4 dager i uka, 2 sentre hadde kveldsåpent 2 dager i uka, og 7 sentre hadde kveldsåpent 1 dag i uka. Flere av sentrene kommenterer at de holder åpent ved gjennomføring av planlagte aktiviteter på kveldstid.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D
Reiseavstand til senteret
Lengste reiseavstand til senteret for brukere i samarbeidskommunen som ligger lengst unna, i antall kilometer. 2014-2025.
De fleste sentrene dekker et stort geografisk område
Mange av sentrenes tilbud skal dekke et stort geografisk område. De ulike sentrene oppga alt fra 0 km til 350 km som lengste reiseavstand til senteret, for brukere i den samarbeidskommunen som ligger lengst unna. Alle de 3 sentrene som har 0 km som lengste reisevei, ligger i Oslo (dette gjelder Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep, DIXI ressurssenter mot voldtekt og Senteret for seksuelt misbrukte menn. Disse sentrene hadde ikke andre samarbeidskommuner).
Gjennomsnittet av de lengste reiseavstandene som sentrene oppga, var 145 km, noe som er omtrent det samme som i 2024 (144 km) og i 2023 (146 km), noe lengre enn i 2022 (138 km), og litt kortere enn i 2019–2021 (mellom 163 og 166 km).
5 sentre oppga over 200 km som lengste reiseavstand, 6 sentre oppga 151–200 km, 4 sentre oppga 101–150 km, og 1 senter oppga at lengste reiseavstand lå i intervallet 50–100 km. 5 sentre svarte at lengste reiseavstand var kortere enn 50 km.
20 av 21 sentre oppga at de gir tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av senteret. Det siste senteret oppga at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21 2024: 21 2025: 21
Kilde: Skjema D.
Lengste reisevei i gjennomsnitt
Lengste reiseavstand til senteret for brukere i samarbeidskommunen som ligger lengst unna. I antall kilometer. 2025.
145 km i gjennomsnitt for lengste reiseavstand
Gjennomsnittet av de lengste reiseavstandene som sentrene oppga, var 145 km, noe som er omtrent det samme som i 2024 (144 km) og i 2023 (146 km), noe lengre enn i 2022 (138 km), og litt kortere enn i 2019–2021 (mellom 163 og 166 km).
5 sentre oppga over 200 km som lengste reiseavstand, 6 sentre oppga 151–200 km, 4 sentre oppga 101–150 km, og 1 senter oppga at lengste reiseavstand lå i intervallet 50–100 km. 5 sentre svarte at lengste reiseavstand var kortere enn 50 km.
20 av 21 sentre oppga at de gir tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av senteret. Det siste senteret oppga at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I gjennomsnitt i 2023: 146 km.
DIXI, Nok. Oslo og SSMM har kun én samarbeidskommune, og reiseavstand er derfor satt til 0.
Snitt i 2022: 138 Snitt i 2021: 163 Snitt i 2020: 164 Snitt i 2019:166 Snitt i 2018: 163 Snitt i 2019: 166 Snitt i 2020: 164 Snitt i 2021: 163 Snitt i 2022: 138 Snitt i 2023: 146
Kilde: Skjema D.
Oversikt over bidragskommuner
Oversikt over bidragskommuner
Klikk på senteret for å se kommuner som støtter senteret økonomisk (2025)
Oslo
Ås, Vestby, Frogn, Nordre Follo, Nesodden og Enebakk
Fredrikstad og Hvaler
Arendal, Kristiansand, Lindesnes, Flekkefjord, Lillesand, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Vennesla, Åseral, Lyngdal, Hægebostad og Kvinesdal
Alver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fedje, Fitjar, Gulen, Kvam Herad, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Samnanger, Stord, Sveio, Tysnes, Vaksdal, Voss og Øygarden
Drammen, Lier, Øvre Eiker, Kongsberg, Modum, Hole, Ringerike, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Nore og Uvdal, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Jevnaker.
Elverum, Grue, Åmot, Trysil, Engerdal, Nord Odal, Åsnes, Våler og Stor-Elvdal.
Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner, Søndre Land, Nordre Land, Etnedal, Sør Aurdal, Nord Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lillehammer, Øyer og Gausdal
Hamar, Ringsaker, Stange, Eidskog og Løten
Molde, Ålesund, Kristiansund, Herøy, Ørsta, Stranda, Rauma, Aukra, Gjemnes, Surnadal, Sunndal, Volda og Hustadvika
Alstahaug, Bindal, Dønna, Evenes, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Nesna, Flakstad, Steigen, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad.
Oslo
Sunnfjord, Aurland, Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Høyanger, Luster, Lærdal, Stad, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Årdal, Kinn og Hyllestad.
Sandnes, Stavanger, Randaberg, Sola, Gjesdal, Time, Hå, Eigersund, Bjerkheim, Lund, Sokndal, Haugesund, Bokn, Utsira, Kvitsøy, Tysvær, Hjelmeland, Suldal, Strand og Vindafjord.
Heim Hitra Holtålen Frøya Indre Fosen Malvik Melhus Midtre Gauldal Orkland Oppdal Osen Rindal Røros Selbu Skaun Trondheim Tydal Ørland Åfjord Ørland og Åfjord.
Flatanger, Frosta, Grong, Høylandet, Inderøy, Indre Fosen, Leka, Levanger, Lierne, Meråker, Namsos, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal og Verdal.
Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Tana, Nesseby, Gamvik, Lebesby og Båtsfjord.
Oslo
Skien, Hjartdal, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal, Tokke, Nome, Midt-telemark, Vinje, Tinn, Siljan, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Notodden og Fyresdal.
Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen, Senja, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa og Tromsø.
Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg.
Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser
Tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse
Antall sentre med tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. 2015-2025.
Varierende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse
5 prosent av brukergruppen, bestående av både utsatte og pårørende, hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel.
Alle sentrene tilbød minst én form for tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. Den vanligste typen tilrettelegging var handicaptoaletter (19 av 21 sentre). Videre hadde 15 sentre rullestolrampe, og like mange hadde trinnfri adkomst. 14 sentre hadde heis, 12 sentre hadde skriftlig rutine for bestilling av tolk for døve, døvblinde eller personer med nedsatt hørsel, og 11 sentre hadde handicapparkering. 8 sentre hadde automatiske døråpnere. Det var minst vanlig å ha innendørs skilting med punktskrift og teleslynge (1–2 sentre).
2 sentre hadde andre typer tilrettelegging, og her oppgis trappeheis, ansatt med tegnspråkkompetanse og at tolk bestilles ved behov. Antall sentre som oppgir at de har handicapparkering økte fra 7 i 2024 til 11 i 2025. Over tid har antall sentre med automatiske døråpnere har doblet seg, fra 4 i 2021 til 8 i 2025, og det har blitt vanligere at sentrene har trinnfri adkomst (gradvis økning fra 8 sentre i 2015 til 15 sentre i 2025). Ellers er det generelt små endringer i sentrenes tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse.
Alle sentrene hadde egen nettside. 7 sentre oppga at teksten på nettsiden var tilrettelagt for synshemmede. Dette oppga 8 sentre i 2024, 6 sentre i 2023, 7 sentre i 2022 og 8 sentre i 2021.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Endringer i 2022: Ny formulering av spørsmål, ny formulering av kategorier: Fra "Hørselsslynge" til "Teleslynge", fra "Innendørs skilting med blindeskrift" til "Innendørs skilting med punktskrift", fra "Ingen tilrettelegging" til "Ingen tiltak utført".
Kilde: Skjema D.