Hovedmål 1: Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv

Høyest sysselsettingsgrad i nord

Både kvinner og menn har høyest sysselsettingsgrad i Nord-Norge, henholdsvis 69,5 prosent blant kvinner og 73,1 prosent blant menn. Agder og Sør-Østlandet har lavest sysselsetting blant kvinner, med nesten 63 prosent. Innlandet har lavest sysselsettingsgrad blant menn, med 69 prosent.

Kjønnsforskjellen i sysselsetting er størst i Agder og Sør-Østlandet

Den største forskjellen i sysselsetting mellom kvinner og menn finnes i Agder og Sør-Østlandet. I denne landsdelen har menn nesten ti prosentpoeng høyere sysselsetting enn kvinner.

Arbeidsledigheten blant menn er størst i Innlandet

Både Innlandet og Oslo og Viken har relativt sett høye ledighetstall blant menn. Blant kvinner er ledigheten størst i Oslo og Viken. Det er ikke store forskjeller i ledighet mellom kvinner og menn. Sammenligner man likevel ledighetstallene mellom kvinner og menn i ulike landsdeler finner man den største forskjellen i Oslo og Viken. Her har menn 0,6 prosent lavere ledighet enn kvinner.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13497.

Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Sysselsettingsandelen regnes i prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe.

Arbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.

Arbeidsledighetsandelen regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere kvinner jobber deltid

Langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Omlag en av tre kvinner jobber deltid, mot omtrent en av seks menn. Deltidsandelen blant kvinner er likevel synkende.

Positiv utvikling

Siden 2021 har det vært en økning i andelen kvinner som jobber heltid, blant alle sysselsatte kvinner, fra 63,3 prosent i 2021 til 66,9 prosent i 2025.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13564.

Statistikken viser menn og kvinner mellom 15-74 år.

Arbeidstid i Arbeidskraftundersøkelsen er fastsatt på bakgrunn av det respondentene oppgir som sin vanlige arbeidstid.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Deltidsandelen blant kvinner har redusert seg siden 2024

Andelen kvinner og menn som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. Sammenlignet med menn jobber en større andel kvinner deltid i alle aldersgrupper, men det har vært en liten bedring i kvinners deltidsprosent siden 2024 i nesten alle aldersgrupper. I aldersgruppen 15-24 år jobber 75,4 prosent av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 37,1 prosent av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (49,5 prosent) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 17,5 prosent deltid. I 2025 jobber kvinner mellom 25 og 39 år ett prosentpoeng mindre deltid enn i 2024. I aldersgruppen 40-54 år er deltidsprosenten lik i 2025, som i 2024.

Flest deltidsarbeidende i helse og sosial

Helse- og sosial er næringen med totalt sett flest deltidsarbeidere og næringen er i stor grad kvinnedominert. Det har likevel vært en liten bedring siden 2024. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner vi i næringen varehandel og reparasjon av motorvogner. Det har likevel vært en reduksjon på nesten 2 prosentpoeng i kvinners deltidsandel innen denne næringen.

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav. Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning.

Store fylkesvise forskjeller i kvinners deltidsarbeid

Det er store forskjeller i kvinners grad av deltidsarbeid mellom fylker. I Agder jobber nesten halvparten av kvinner deltid. Det er også stor grad av deltidsarbeid blant kvinner i Innlandet og Telemark. Den laveste andelen finner vi i Oslo, hvor 28,4 prosent arbeider deltid. Vi finner ikke like store variasjoner i menns arbeidstid.

Den største endringen i kvinners deltidsandel mellom 2024 og 2025 finner vi i Akershus, hvor deltidsandelen har redusert seg med 3,4 prosentpoeng. I Oslo har deltidsandelen blant kvinner derimot økt fra 27,2 til 28,4 prosentpoeng.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13564, 07203 og 12540.

Arbeidstid i Arbeidskraftundersøkelsen er fastsatt på bakgrunn av det respondentene oppgir som sin vanlige arbeidstid. Statistikken viser arbeidstid for kvinner og menn i alderen 15-74 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mest deltid på begynnelsen og slutten av yrkeslivet

Sammenlignet med menn jobber en større andel kvinner deltid i alle aldersgrupper. Andelen kvinner og menn som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. I aldersgruppen 15-24 år jobber 76,2 prosent av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 37,8 prosent av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (52,3 prosent) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 15,8 prosent deltid.

Flest deltidsarbeidende i helse og sosial

Helse- og sosial er næringen med totalt sett flest deltidsarbeidere og næringen er i stor grad kvinnedominert. Blant både kvinner og menn er det en stor andel som jobber deltid innen varehandel og reparasjon av motorvogner, overnattings- og serveringsvirksomheter og innen personlig tjenesteyting. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner vi i varehandel og bygge- og anleggsnæringene.

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav. Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning.

Store fylkesvise forskjeller i kvinners deltidsarbeid

Det er store forskjeller i kvinners grad av deltidsarbeid mellom fylker. I Agder jobber nesten halvparten av kvinner deltid. Det er også stor grad av deltidsarbeid blant kvinner i Innlandet og Telemark. Den laveste andelen finner vi i Oslo, hvor 27,2 prosent arbeider deltid. Vi finner ikke like store variasjoner i menns arbeidstid.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13564, 07203 og 12540.

Arbeidstid i Arbeidskraftundersøkelsen er fastsatt på bakgrunn av det respondentene oppgir som sin vanlige arbeidstid. Statistikken viser arbeidstid for kvinner og menn i alderen 15-74 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mer ufrivillig deltid blant menn

I 2025 er det første gang siden 2021 at det er en større andel menn enn kvinner som jobber ufrivillig deltid. I 2024 oppga over 16 prosent av sysselsatte kvinner og nesten 15 prosent av sysselsatte menn at de ønsker å jobbe mer og kan starte med økt arbeidstid innen en måned. I 2025 er det 15,6 prosent blant kvinner og 17,6 prosent blant menn som oppgir dette.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13893.

Personer som jobber ufrivillig deltid er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Disse blir nå betegnet som undersysselsatte i SSB sin statistikk. Undersysselsatte behøver ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid, slik som delvis arbeidsledige må.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Økning i unge uføre

Ved utgangen av september 2025 var det 22 200 unge uføre i Norge. På ett år har antallet unge uføretrygdede (2,7 %) vært uendret. Per september 2025 var det 2,6 % unge uføre kvinner og 2,8 % unge uføre menn i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe.

Størst andel menn blant de yngre

Blant 18-24-åringene er det størst andel blant menn i befolkningen som mottar uføretrygd. Dette mønsteret er vedvarende.

Fra 30-årene er andelen størst blant kvinner

Blant mottakerne over 30 år er det en større andel kvinner i befolkningen, sammenlignet med menn.

Statistikken om mottakere av uføretrygd er hentet fra NAV,

I grafen viser vi mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen.

Statistikken oppdateres kvartalsvis. Vi viser statistikk for tredje kvartal per år.

Les mer om statistikk om uføretrygd på NAV sine nettsider.

Nedgang i menns uttak av foreldrepenger

Siden 2018 har det vært en økning i gjennomsnittlig antall foreldrepengedager menn tar ut i forhold til gjennomsnittlige antall foreldrepengedager for kvinner. Fra 2024 var det en nedgang i menns uttak, i forhold til kvinners. Dette kan henge sammen med endringer i regelverket for foreldrepenger fra 1. juli 2024. Den nye ordningen innebærer at foreldre som velger 80 prosent foreldrepenger, får elleve flere permisjonsdager. Utbetaling med 80 og 100 prosent foreldrepenger er nå den samme.

Statistikken er hentet fra NAVs statistikk om foreldrepenger.

Tallene gjelder foreldrepenger ved fødsel. Foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år. Dermed kan èn og samme person ha utbetaling av foreldrepenger (periodevis) over flere år, og vil da telle med i statistikken i hvert enkelt år.

Tallene er et gjennomsnitt i løpet av året.

Les mer om NAV sin statistikk om foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger på NAV sine nettsider.

Store kjønnsforskjeller i uttaket av ulønnet permisjon

Funn fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at 48 prosent av mødre og 11 prosent av fedre tok ut ulønnet permisjon i etterkant av foreldrepengeperioden. I tillegg tar mødre ut lengre ulønnet permisjon enn menn. I gjennomsnitt tok mødre ut 16 uker ulønnet permisjon, mens fedre i gjennomsnitt tok 11 uker.

Kilde: Foreldrepengeundersøkelsen, NAV.

Foreldrepengeundersøkelsen er gjennomført tre ganger, i 2008, i 2017 og i 2021. Undersøkelsen i 2021 ble distribuert til 11 675 personer, hvorav 49,9 prosent av mødrene svarte og 33,7 prosent av fedrene.

Les mer om analyser basert på NAVs foreldrepengeundersøkelse på NAV sine nettsider.

Tidsbruksundersøkelsen skiller mellom syv typer husholdsarbeid: husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, hjelp til andre husholdninger, kjøp av varer og tjenester, annet husholdsarbeid og reiser i samband med husholdsarbeid.

Redusert tid brukt på husholdsarbeid

Både kvinner og menn har redusert tiden de bruker på husholdsarbeid over tid. I aldersgruppen 16-74 år bruker kvinner i gjennomsnitt 44 minutter mer tid på husholdsarbeid enn menn.

Kvinner bruker fortsatt mer tid på husarbeid enn menn

Av alt husholdsarbeid er det husarbeid kvinner og menn bruker mest tid på. I aldersgruppen 25-44 år bruker kvinner i gjennomsnitt ca. 1 time og 26 minutter og menn i underkant av 1 time hver dag.

Det er også kjønnsforskjeller i hvor stor andel kvinner og menn som utfører husarbeid. Blant alle respondenter oppgir 90,7 prosent av kvinnene og 79,6 prosent av mennene mellom 16-74 år at de utfører husarbeid. (#Kilde2)

Menn bruker mer tid på vedlikeholdsarbeid

På en gjennomsnittsdag utfører menn 37 minutter med vedlikeholdsarbeid og kvinner bruker 25 minutter på dette. Blant respondentene er det likevel bare en fjerdedel som oppgir at de utfører slikt arbeid i det hele tatt.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 14320. Tidsbrukundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1970 og utføres hvert 10. år.

Statistikken viser tid brukt i løpet av en gjennomsnittsdag blant alle respondenter (inkludert de som ikke utfører aktiviteten).

Tidsbruksundersøkelsen. Undersøkelsen er fra 2022 basert på en webapplikasjon, der et representativt utvalg av befolkningen førte inn aktiviteter/gjøremål i et webskjema i en app. Alle dager i året er inkludert, også helge- og helligdager. Tidsbruk er regnet ut fra en gjennomsnittlig dag i løpet av året. I 2022 var bruttoutvalget ca. 8800 personer.

Les mer om Tidsbruksundersøkelsen.

Stor oppslutning om likedeling i hjemmet

På spørsmål om kvinners og menns ansvar for hjem og familie svarer det store flertallet at kvinner og menn bør ta like mye ansvar. Kun et fåtall, under 10 prosent i de fleste grupper, mener at kvinner bør ta mer ansvar enn menn (mye eller noe mer), og enda færre, under 5 prosent, mener at menn bør ta mest ansvar.

Yngre menn mener kvinner må ha mer ansvar i hjemmet

På tross av at det store flertallet mener kvinner og menn bør ta like mye ansvar, skiller menn i aldersgruppen 18-44 år seg noe ut. De mellom 18-29 svarer i større grad at kvinner bør ta noe mer ansvar. Blant menn mellom 20 og 44 år oppgitt over fire prosent av mennene at de mener at kvinner må ta mye mer ansvar.

Statistikken er hentet fra CORE – Senter for samfunnsforskning sin undersøkelse CORE Survey 2022 - Likestillingsundersøkelsen.

Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2022, og er en undersøkelse om befolkningens syn på ulike likestillingsspørsmål. Undersøkelsen inkluderer både spørsmål som er stilt i tidligere undersøkelser, samt nye spørsmål som gjelder dagens likestillingsutfordringer og endrede forståelser av kjønn. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.

Les mer om CORE Survey 2022 - Likestillingsundersøkelsen på CORE sine nettsider.

Kjønnsstereotypier i parforhold

Funn fra Likestillingsundersøkelsen til CORE viser at omtrent halvparten av parforholdene fordeler oppgaver likt mellom seg. Likevel viser tallene at kvinner og menn i hovedsak utfører kjønnstradisjonelle oppgaver. Både kvinner og menn rapporterer om at kvinner i hovedsak lager maten og gjør husarbeid. Menn på den andre siden, har mer ansvar for vedlikehold og småreparasjoner og betaling av regninger.

Uenighet om hvem som planlegger dagliglivet i husholdninger med barn

Det store flertallet rapporterer om at det er likedeling mellom mor og far i å legge og leke med barna. Det er likevel vanligere at kvinnen har ansvar for å hjelpe med leksene og være hjemme med sykt barn. Den største uenigheten finner vi i hvem parene mener tar ansvar for å planlegge og organisere dagliglivet. Her mener mennene at det er nokså lik fordeling i hjemmet, mens kvinne oppgir å ta et større ansvar.

Statistikken er spesialbestilt og kommer fra CORE Survey 2022 - Likestillingsundersøkelsen.

Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2022, og er en undersøkelse om befolkningens syn på ulike likestillingsspørsmål. Undersøkelsen inkluderer både spørsmål som er stilt i tidligere undersøkelser, samt nye spørsmål som gjelder dagens likestillingsutfordringer og endrede forståelser av kjønn. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.

Les mer om CORE Survey 2022 - Likestillingsundersøkelsen på CORE sine nettsider.

Nesten alle barn går i barnehage

Samlet sett går 94,5 % av alle barn i alderen ett til fem år i barnehage, dette er en liten økning siden 2024. Dekningsgraden i 2025 var på 84 prosent for ettåringer og 97,7 prosent for femåringer. Retten til barnehage for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes plass om, ble innført i 2009. I juni 2016 ble dette endret til å gjelde også barn født i september og oktober.

Fylkesvise forskjeller

Selv om godt over 90 prosent av barn mellom ett til fem år i alle fylker går i barnehage, er det variasjon mellom fylkene. I Østfold går 93,3 prosent av barn mellom ett og fem år i barnehage, men i Trøndelag, Møre og Romsdal og Verstland går over 96 prosent av barna i barnehagen.

Barnehagen som likestillingspolitisk virkemiddel

I tillegg til å være en familierettet ordning, er barnehagetilbud til alle barn et likestillingspolitisk virkemiddel. God barnehagedekning er viktig for å legge til rette for kvinners yrkesdeltakelse. Barnehagen spiller også en viktig rolle i likestillingsarbeidet for hvert enkelt barn. Etter likestilling og diskrimineringsloven skal barnehagen være en arena som skal fremme likestilling og likeverd ved at jenter og gutter blir møtt på samme måte, og motvirke at normbaserte forventninger til kjønn begrenser barna.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09169 og 07459 og går tilbake til 2008. Statistikken er beregnet ut fra fylkesgrensene fra 2024. Referansetid for barn i barnehage 15.12, referansepunkt for barn i alt 1.1 det påfølgende året.

Les mer om statistikk om barnehager på SSBs nettsider.

SSB publiserer i tillegg tolv indikatorer som skal måle graden av likestilling mellom menn og kvinner på lokalt og nasjonalt nivå, basert på registerdata på kommunenivå.

Les mer om indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene på SSBs nettsider.

Store fylkesvise forskjeller

Det er stor variasjon mellom fylkene i hvor mange barn mellom seks og ni år som er i SFO, enten kommunalt eller privat. I 2025 er 94,7 prosent av barn i denne aldersgruppen i Oslo i SFO. Til sammenligning er kun 65,6 prosent i Finnmark i SFO. Samlet sett for hele Norge går 77,3 prosent i aldersgruppen i SFO.

Økning de siste fire årene

På tross av at forskjellene mellom fylker er store, har det vært en økning i SFO-dekningen i samtlige fylker i perioden 2020-2025.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 11975.

Tidsseriebrudd i 2024: Fra og med 2024 ble fylkene Viken og Troms og Finnmark oppløst. Fra og med 1. januar 2024 ble Viken delt i Akershus, Buskerud og Østfold. Samtidig ble Troms og Finnmark delt i to separate fylker.

Les mer om statistikken på SSB sine nettsider.

Lavere andel sysselsatte blant innvandrerkvinner enn innvandrermenn

En større andel av innvandrermenn er i arbeid sammenliknet med innvandrerkvinner. I 2025 var henholdsvis 69,8 prosent av menn som er innvandrere og 65,1 prosent av kvinner som er innvandre registrert som sysselsatt. Gapet mellom kvinnene og mennene har redusert seg litt siden 2023. Det skyldes både en liten økning i sysselsetting blant kvinnene og en liten nedgang blant menn.

Motsatt tilfelle for norskfødte med innvandrerforeldre

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er kjønnsforskjellen motsatt. Blant disse var 74,7 prosent av kvinnene i arbeid, og 73,1 prosent av menn i arbeid. Det har vært en liten nedgang blant både kvinner og menn siden 2022.

Tallene er hentet fra SSB, sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, tabell 11711.

Statistikken omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 20-66 år.

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Med innvandrere menes personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og de er alle registrert som bosatte.

Norskfødte med innvandrerforeldre er definert som personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Høyere arbeidsledighet blant innvandrere

Andelen arbeidsledige er høyere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, men siden 2021 har andelen gått ned, fra 5,9 prosent til 5,1 for menn, og fra 6,2 prosent til 5,2 prosent for kvinner. Andelen arbeidsledige blant både kvinnelige og mannlige innvandrere har holdt seg stabilt siden 2024.

Kilde: NAV, Arbeidssøkere

Statistikken tar for seg helt ledige. "Helt ledige" arbeidssøkere er personer som har vært uten arbeid de siste to ukene. Per. september.

Les mer om NAVs ledighetsstatistikk.

Økning i måloppnåelse for Jobbsjansen

Kommunene rapporterer på måloppnåelse sett opp mot formålet med ordningen. Siden 2014 har den totale måloppnåelse økt med 21 prosentpoeng. Økningen skyldes den store veksten i andelen som går over i arbeid, fra 41 prosent i 2014 til 60 prosent i 2023. I 2024 gikk 55 prosent av deltakerne over i arbeid etter Jobbsjansen. Vi har ikke detaljerte tall for 2025.

Kilde: IMDi

Jobbsjansen er en tilskuddsordning for kommuner, med formålet om å bidra til økt sysselsetting blant hjemmeværende innvandrerkvinner. Gjennom å delta i ordningen får kvinnene et individuelt tilpasset program som skal styrke kvalifikasjonene deres med formål om å komme i arbeid eller i utdanning.

Måloppnåelse er her definert som overgang til jobb eller utdanning. Les mer om Jobbsjansen på IMDi sine nettsider.

Størst andel kvinner og menn jobber i privat sektor

Både blant kvinner og menn jobber de aller fleste i privat sektor. På landsbasis jobber 76 prosent av menn og 51 prosent av kvinner i privat sektor i 2025, og dette har ligget stabilt siden 2024.

Større andel kvinner i stat og kommune

Sammenlignet med menn, jobber en større andel kvinner i statlig og kommunal forvaltning. På landsbasis jobber 15 prosent av kvinner i staten og nesten 30 prosent i kommuneforvaltningen. Til sammenligning jobber 9 prosent av menn i staten og 8 prosent i kommuneforvaltningen.

Kilde: Spesialbestilte tall

Grafen viser andelen sysselsatte menn og kvinner, som jobber innen de ulike sektorene.

Les mer om sysselsettingsstatistikk på SSB sine nettsider.

En av ti sykepleiere er menn

Kun en av ti sykepleiere og barnehagelærere er menn. Likevel viser statistikken en liten økning i andelen menn i disse yrkene. I 2015 var nesten 8 prosent av grunnskolelærerne menn og i 2025 var tallet 10,5 prosent. Videre var andelen mannlige sykepleiere i 2015 8 prosent, mot over 10 prosent i 2025.

Størst økning blant mannlige helsefagarbeidere - over tid

Den største økningen finner vi blant mannlige helsefagarbeidere. Fra 2015 til i dag har det gått fra 11,5 prosent menn blant alle helsefagarbeidere, til 17,5 prosent i 2025. Dette tilsvarer en 52 prosent økning. Det har derimot vært en nedgang i andelen mannlige psykologer siden 2015, fra nesten en av fire til i underkant av en av fem.

Små endringer mellom 2024 og 2025

Mellom 2024 og 2025 er den største økningen i andelen menn blant vernepleiere. Blant grunnskolelærere, barnehagelærere og helsefagarbeidere har andelen menn gått noe ned.

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542

Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Kvinnedominerte yrker er utvalgte tjenesteyrker hvor kvinneandelen utgjør over 70 %.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Omtrent to prosent av snekkere er kvinner

Blant alle snekkere i Norge er kun 2,2 prosent kvinner. Det er også få kvinnelige elektrikere, 4,1 prosent av alle. Det har likevel vært en liten økning i kvinneandelen i disse yrkene mellom 2024 og 2025.

Kvinner utgjør en av fem programvareutviklere

I 2024 utgjorde kvinner omtrent 21 prosent av alle programvareutviklere i Norge, i 2025 har andelen økt til nesten 24 prosent. Det har vært en jevn økning i andelen kvinnelige programmerere fra 18 prosent i 2018. Nesten 18 prosent av ingeniører/teknikere er kvinner og dette har vært nokså stabilt de seneste årene.

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542

Programvareutviklere: programvareutviklere og andre programvare- og applikasjonsutviklere.

Ingeniører/teknikere: Elektronikkingeniører; ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi; teknikere innen telekom; teknikere innen radio og tv; teknikere innen luftfartssikkerhet; andre ingeniører.

Les mer om SSBs statistikk her.

Forskjeller i lønn mellom menn og kvinner

I 2025 tjente kvinner 87,9 prosent av menns gjennomsnittlige månedslønn. Gjennomsnittslønna for kvinner og menn var på henholdsvis 57 690 og 65 610 kroner per måned.

Lønnsgapet har økt

Over tid har vi sett at lønnsgapet mellom kvinner har redusert seg, men mellom 2024 og 2025 var det en økning. I 2025 tjente menn 12,1 prosent mer enn kvinner. Noe av økningen i lønnsgapet skyldes at det er flere menn i de høyest lønnede jobbene, som også hadde sterkest lønnsvekst i 2025. I tillegg jobber menn i større grad i yrker med bonusordninger.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11419.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Sørst lønnsgap blant elektrikere og tømrere/snekkere

Kvinnelige elektrikere tjener kun 83,6 prosent av det mannlige elektrikere tjener. Gapet har økt med 1,2 prosentpoeng siden 2024. Blant tømrere/snekkere tjener kvinner 83,4 prosent av det menn tjener. Dette gapet har redusert seg siden 2024. Det er langt færre kvinner enn menn som jobber i disse yrkene.

Nesten ikke kjønnsgap blant grunnskolelærere og helsefagarbeidere

Det laveste lønnsgapet finner vi blant grunnskolelærere, hvor kvinner tjener 99 prosent av det menn tjener, selv om dette har økt noe fra 2024.

Kvinnelige førskolelærere tjener i snitt mer enn mannlige

Blant førskolelærere tjener kvinner i snitt 1 prosent mer enn menn i 2025.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11418

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere kvinnelige minstepensjonister

I samtlige fylker er det en langt større andel av kvinner som en minstepensjonister (av alle pensjonister) enn menn. I gjennomsnitt er det nesten 20 prosentpoeng flere kvinner enn menn som er minstepensjonister på tvers av alle fylkene.

Flest kvinnelige minstepensjonister i Agder

I 2025 var det størst andel minstepensjonister blant kvinner i Agder. Blant menn finner vi den største andelen i Finnmark,

Størst forskjell i Møre og Romsdal

Blant alle pensjonister, finner vi den største forskjellen i andelen minstepensjonister mellom kvinner og menn i Telemark, hvor forskjellen er nesten 17 prosentpoeng. Til sammenligning finner vi den minste forskjellen i Oslo, hvor andelen kvinnelige minstepensjonister er i underkant av 8 prosentpoeng høyere enn mannlige.

Kilde: NAV. Spesialbestilte tall

Grafen viser andel minstepensjonister av alle pensjonister i hvert fylke.

Les mer om pensjonsstatistikk på NAV sine nettsider.

Kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn

Inntektsgapet mellom kvinner og menn har vært nærmest uforandret siden 2019. I 2023 hadde kvinner en gjennomsnittsinntekt på 487 800 kr, og menn en gjennomsnittsinntekt på 679 500 kr. Det vil si at inntekten til kvinner er 71,8 prosent av menns inntekt. Lønn utgjør den viktigste inntektskilden, og lønnsfordeling er avgjørende for inntektsfordeling.

Kilde: SSB, Skatt for personer, tabell 07006.

Dataene hentes ut årlig, og går tilbake til 1993. Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre.

Bruttoinntekt omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter. Personinntekt lønn omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader. Kapitalinntekt omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Les mer på SSBs nettsider.

Større fattigdomsrisiko for kvinner

Grafen over viser andelen kvinner og menn med vedvarende lavinntekt og som dermed risikerer å forbli økonomisk fattige. Kvinner har vært i flertall i denne gruppen i hele perioden og antallet viser en økende tendens for kvinner. At kvinner er noe overrepresentert i statistikken over vedvarende lavinntekt, kan til dels forklares med at flere kvinner enn menn er minstepensjonister og aleneforsørgere.

Personer står i fare for å være fattige og dermed bli sosialt utstøtt, dersom deres disponible inntekt er under det som er satt som grenseverdi for risiko for fattigdom over flere år. I EU er denne grensen satt til 60 prosent av nasjonal medianinntekt eller av sosiale overføringer. Dette er et relativt fattigdomsmål. Les mer om barnefattigdom

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09008.

Inntekts- og formuesstatistikk er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre), Ligningsregisteret (skatter), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre), KOSTRA (sosialhjelp), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning) og Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk.

Lavinntektsgrense er definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer. Her brukes EU-skala 60 prosent. Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Les om statistikken på SSBs nettsider.

Flere enslige mødre enn fedre i vedvarende lavinntekt

Blant enslige mødre og fedre er det en større andel mødre i vedvarende lavinntekt. I 2020-2022 levde over en fjerdedel av enslige mødre i vedvarene lavinntekt. Det samme gjaldt for 11 prosent av fedrene.

Nedgang i enslige foreldre i vedvarende lavinntekt

I perioden 2018-2022 har det vært en nedgang blant både kvinner og menn i vedvarende lavinntekt.

Kilde: SSB, spesialbestilte tall

Lavinntektsgrense er definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer. Her brukes EU-skala 60 prosent. Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

For at inntekten skal være vedvarende, må en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kun 36,7 prosent oppfyller krav i 2025

Per 2025 oppfyller 36,7 prosent av styrene i private selskaper med minst tre styremedlemmer kravene som trådte i kraft 1. januar 2024.

Størst andel styrer med kun menn

I nesten halvparten av styrene er det en kun mannlige styremedlemmer. I 15 prosent av styrene er det en blanding av kvinner og menn, selv om kravet om kjønnsbalanse ikke er oppfylt.

Kilde: SSB, spesialbestilte tall

For aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) med mer enn tre styremedlemmer, er kravet at det skal være minst 40 % representasjon av begge kjønn i styret, det vil si maksimalt 60 % av ett kjønn. For foretak med tre styremedlemmer gjelder en egen definisjon for kjønnsbalanse. Kravet er at det skal være mellom 33-67 % representasjon av hvert kjønn, noe som tilsvarer minst ett styremedlem av hvert kjønn.

Statistikken har følgende definisjoner: Oppfylt krav: Styret oppfyller kravene til kjønnsbalanse, der begge kjønn er representert i tilstrekkelig grad. Dette vil typisk si minst 40 % av hvert kjønn i styrer og 33 % for styrer med 3 medlemmer.

Kun menn: Hele styret består av menn, og det er ingen kvinnelige styremedlemmer. Kun kvinner: Hele styret består av kvinner, og det er ingen mannlige styremedlemmer. Overvekt av menn eller kvinner: Kvinner (begge kjønn Der menn eller kvinner dominerer i styret - sammensetningen ikke oppfyller kjønnsbalanse.

Les mer om SSBs statistikk om styrer og ledelse aksjeselskap.

Toppleder er oftest en mann

Blant de 200 største selskapene i Norge er som regel topplederen en mann. Blant styreledere er hele 85,5 prosent menn og kun 14,5 prosent kvinner. Blant administrerende direktører er 82,5 prosent menn og kun 17,5 prosent kvinner.

Bedre kjønnsbalanse i styrer

Kjønnsbalansen i styrer bedrer seg for hver gang CORE gjennomfører undersøkelsen. I 2020 utgjorte menn 71 prosent av styremedlemmene i de 200 største selskapene i Norge. I 2024 utgjorte de 66 prosent.

Fremdeles overvekt av menn i toppledergrupper

I toppledergrupper er det også en overvekt av menn. I 2024 utgjorde menn 72 prosent av medlemmene i toppledergruppene til de 200 største selskapene i Norge. Det har kun vært en liten nedgang fra 75 prosent i 2020.

Kilde: Core, Topplederbarometeret

CORE Topplederbarometer undersøker kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene (etter omsetning) i norsk næringsliv. De kartlegger over 1600 stillinger i toppledergruppene og skiller mellom operative stillinger/linje, stab/støtte og mellomposisjoner. De følger utviklingen over tid og undersøker variasjon i kvinneandel mellom selskap med lovkrav om kjønnsbalanse i styret og selskap uten lovkrav. Kartleggingen er basert på navn og bilde, ikke kjønnsidentitet.

Toppledergruppen utgjør selskapets utøvende ledelse og består av administrerende direktør (adm. dir.), ledere for forretningsområder og andre som rapporterer direkte til adm. dir. En gjennomsnittlig toppledergruppe består av 8 personer.

Styret fastsetter strategi, budsjetter og retningslinjer for selskapet og fører tilsyn med adm. dir. og selskapets virksomhet for øvrig. Et gjennomsnittlig styre består av 7 personer. Privateide AS har ofte mindre styrer, mens offentlig eide AS og samvirker ofte har større styrer.

Se metode for mer informasjon

Les mer om Topplederbarometeret på CORE sine nettsider.

Kvinner er mer negative til dårlig kjønnsbalanse i ledelse

Totalt sett er det flere kvinner enn menn som mener det er problematisk at flere menn enn kvinner er toppledere. Menn er i større grad nøytrale eller mener det ikke er et problem. Det er likevel dobbelt så mange til sammen som mener det er et problem, enn som mener at dette ikke er et problem.

Yngre menn mener det er mindre problematisk

Analysene fra CORE viser at menn i den yngste aldersgruppen (18–29 år) i mindre grad mener det er et problem at flere menn enn kvinner er toppledere, enn menn i alderen 45–66 år. Videre finner de at menn med lang høyere utdanning i større grad mener at dette er problem enn menn med allmennfaglig videregående utdanning.

Yngre kvinner mener det er mer problematisk

Analysene for kvinner derimot viser at kvinner under 45 år i større grad ser det som et problem at flere menn enn kvinner er toppledere, enn kvinner i alderen 45–66 år. Kvinner med grunnskole og kvinner med yrkesfaglig videregående skole synes i mindre grad at dette er et problem, enn kvinner med allmennfaglig videregående skole, mens kvinner med lang høyere utdanning i større grad synes dette er et problem.

Kilde: Kilde: CORE Survey 2022 - Likestillingsundersøkelsen

CORE SURVEY 2022 - Likestillingsundersøkelsen er en undersøkelse om befolkningens syn på ulike likestillingsspørsmål. Undersøkelsen er utarbeidet av CORE - Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, og gjennomført av Kantar Public våren 2022. Dette er første gang CORE gjennomfører en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til og oppfatninger om likestilling. Undersøkelsen inkluderer både spørsmål som er stilt i tidligere undersøkelser, samt nye spørsmål som gjelder dagens likestillingsutfordringer og endrede forståelser av kjønn. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.

Les mer om undersøkelsen på CORE sine nettsider.

Fremdeles mannlig dominans i selskaper der staten har direkte eierandeler

På tvers av toppledelsen og styrer i selskaper der staten har direkte eierandeler utgjør menn fremdeles den største andelen.

Kjønnsbalanse i styrer

I gjennomsnitt er 45 prosent av medlemmene i styrer til selskaper der staten har direkte eierandeler kvinner. Dette har holdt seg stabilt de siste fem årene.

Bildet er litt ulikt når vi kun ser på syreledervervet. I perioden 2021-2023 var rett i overkant av 40 prosent av styreledere for selskaper der staten har direkte eierandeler kvinner, men i 2024 gjaldt dette kun 36 prosent av selskapene. Kvinneandelen har sunket ytterligere til 30 prosent i 2025.

Kjønnsbalanse i ledelse

Mellom 2021 og 2022 utgjorde menn omtrent 67 prosent av administrerende direktører i selskaper der staten har direkte eierandeler, men dette sank til 58 prosent i 2023 og 2024, og ytterligere til 55 prosent i 2025. Kjønnsbalansen i konserngruppene har i gjennomsnitt holdt seg på underkant av 60 prosent menn i perioden 2021-2025. Blant ledere på nivået under har rett under 60 prosent vært menn i samme periode.

Kilde: Statens eierrapport, Nærings- og fiskeridepartementet.

Kjønnsbalanse i styrer og styreleder: per. 31 mars Kjønnsbalanse blant administrerende direktører, konsernledere og ledere på nivå under konsernledelsen/ledergruppen: per 31. desember

Staten forvalter verdier på vegne av fellesskapet gjennom direkte eierskap i 69 selskaper, som har til sammen over 336 000 ansatte.

Statens eierrapport er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Menn oppretter i større grad private selskaper

Blant de som oppretter personlig eide foretak, aksjeselskap (AS og ASA) er det flest menn. Selv om det har vært en liten økning av kvinner som etablerer personlig eide foretak det siste tiåret står fremdeles menn for 60 prosent.

Nesten åtte av ti aksjeselskap er etablert av menn

Når det kommer til aksjeselskap er hele over 77 prosent opprettet av menn. Andelen har likevel gått litt ned de seneste årene.

Kilde: SSB, Etablerere i næringslivet, tabell 14613

Personlig eide foretak omfatter organisasjonsformene ENK, ANS og DA. I aksjeselskap (AS og ASA) har ingen av aksjonærene personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærenes ansvar for selskapets gjeld er avgrenset til aksjekapitalen. AS kan, til forskjell fra ASA, ikke ta opp aksjekapital fra allmennheten.

Etablerere av personlig eide foretak er innehaveren i ENK og deltakere i ANS og DA ved etableringen. Etablerere av aksjeselskap (AS eller ASA) er en person eller et foretak med en eierandel (andel aksjekapital) over en viss grense i det nyetablerte foretaket, eller som ved etableringen har en eierandel og er daglig leder, styreleder, nestleder eller styremedlem i samme foretak. Personene kan eie foretaket direkte eller indirekte via et annet foretak. Personlige etablerere kalles også gründere.

Etablerere telles bare én gang i løpet av måleperioden, uavhengig av hvor mange foretak de har etablert.

Les mer om statistikken på SSB sine nettsider.

Variasjon i kjønnsfordeling i toppleder- og lederstillinger

Mannsdominansen i leder- og topplederstillinger gjelder for de fleste områder og nivåer, men det varierer hvor sterk den er. Den tydeligste forskjeller er blant administrerende direktører, hvor nesten tre av fire er menn.

Flere kvinnelige toppledere i frivilligheten og offentlig sektor

Blant toppledere i interesseorganisasjoner er nærmere halvparten kvinner, mens blant toppledere i offentlig administrasjon er fire av ti kvinner. Blant alle ledere totalt er andelen kvinner nesten 28 prosent.

Små endringer siden 2024

Det har vært en liten positiv dreining mot en større andel kvinnelige toppledere i offentlig administrasjon og administrerende direktører. Andelen kvinnelige toppledere i interesseorganisasjoner er lik som i 2024.

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542.

Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører.

Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kjønnsforskjellene øker høyere opp i stillingshierarkiet

Andelen kvinnelige professorer og dosenter har økt over tid. Likevel er det fortsatt en kjønnsubalanse, der kvinner utgjør flertallet av doktorgradsstipendiatene og det vitenskapelige personalet, og menn utgjør den største andelen av professorer.

Kilde: SSB, tabell 13515.

Les er om SSBs statistikk om forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren.

Kjønnsdelte fagområder

Oversikten viser kjønnsubalansen på tvers av fagområder. I samfunnsvitenskap og i medisin og helsefag utgjør kvinner flertallet av FoU-personalet. Kvinneandelen er lav innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap.

Kilde: SSB, tabell 13944.

Les er om SSBs statistikk om forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren.

Fler kvinner ferdigstiller doktorgrader

Kvinner utgjør flertallet av de som har avlagt doktorgrader. I 2024 var det en økning blant både kvinner og menn.

Kilde: SSB, tabell 13522.

Les er om SSBs statistikk om forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren.

Kvinnelige doktorgradsstipendiater bruker noe lengre tid enn menn

I 2023 brukte kvinnelige doktorgradsstudenter i gjennomsnitt 5,6 år fra opptak til doktorgrad til disputas. Til sammenligning hadde mannlige doktorgradsstipendiater en gjennomsnittlig gjennomføringstid på 5,1 år.

Kilde: SSB, tabell 13594.

Les er om SSBs statistikk om forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren.