Hatkriminalitet, hatefulle ytringer og hets

Flere menn/gutter enn kvinner/jenter er utsatt for hatkriminalitet

Flere menn/gutter enn kvinner/jenter er utsatt for (anmeldt) hatkriminalitet. I overkant av 60 prosent av de fornærmede i perioden 2017-2022 var menn. I 2022 var det en økning i antall fornærmede, noe som ifølge politiet hovedsakelig skyldes terrorhendelsen den 25. juni 2022. Menn utgjør den største andelen av fornærmede fordelt på alle hatmotivene, bortsett fra registrert hatkriminalitet på bakgrunn av religion (islam). I 2022 var et flertall av de fornærmede i denne gruppen kvinner.

Store mørketall

Nasjonal trygghetsundersøkelse som ble gjennomført i 2022 viser at omtrent 4 prosent av befolkningen rapporterte at de var utsatt for hatkriminalitet i 2022. Forskerne påpeker at mange tilfeller av hatkriminalitet ikke meldes til politiet, og at mørketallene for hatkriminalitet trolig er store. Det er derfor viktig å påpeke at vi ikke kan si noe om det faktiske omfanget av hatkriminalitet i befolkningen, men ut fra de registrerte sakene kan vi gi et bilde av situasjonen.

Anmeldelser av trusler med hatmotiv

Politiets rapport om hatkriminalitet i Norge viser at trusler med hatmotiv utgjorde 6 prosent av anmeldelsene med hatmotiv i 2023. Hovedtrekkene i rapporten viser at hatefulle ytringer og ulike typer vold, inkludert trusler, er lovbruddene som utmerker seg.

Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. (2023). Hatkriminalitet i Norge 2022.

Menn/gutter utgjør over 80 prosent av de mistenkte

Tall fra politiets rapport om hatkriminalitet i Norge i 2022 viser at menn/gutter i betydelig større grad enn kvinner er registrert som mistenkt i anmeldte saker om hatkriminalitet. Dette gjelder for alle typer hatkriminalitet, fordelt på hatmotiv. I 2022 utgjorde menn/gutter 82 prosent av de mistenkte i alle anmeldte saker om hatkriminalitet.

Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. (2023). Hatkriminalitet i Norge 2022.

Samlebetegnelsen mistenkt brukes om alle som står registrert som mistenkt, siktet eller domfelt i de anmeldte sakene.

Menn er noe mer utsatt for hatefulle ytringer

En undersøkelse gjennomført i 2023 viser at 14 prosent i befolkningen oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for hatefulle ytringer på minst én arena. Kjønnsforskjellene er små, men det er en større andel blant menn som oppgir at de har vært utsatt for hatefulle ytringer. Omtrent 15 prosent av menn har vært utsatt for hatefulle ytringer det siste året, mens 12 prosent av kvinner svarer det samme. Kjønnsforskjellene er også små i rapportert utsatthet for nedsettende kommentarer og konkrete trusler.

En annen undersøkelse viser at menn og kvinner opplever omtrent samme forekomst av hatefulle eller nedsettende ytringer på nett, men kvinner opplever i langt større grad at ytringene er rettet mot deres kjønn, utseende eller dem som person.

I den samfunnsvitenskapelige forståelsen av hatefulle ytringer er det vanlig å inkludere kjønn som grunnlag. Denne tilnærmingen til fenomenet favner bredere enn kun de (historisk) utsatte minoritetsgruppene som har vern etter straffeloven.

Fladmoe, A. og Nadim, Marjan. 2023. Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022).

Kvinner har i noe større grad enn menn opplevd hets på Facebook

En undersøkelse blant personer som bruker Facebook viser at kvinner i noe større grad opplever å motta hatefulle ytringer mot seg selv i forbindelse med samfunnsdebatter, sammenliknet med menn. Den samme undersøkelsen viser at deltakere i samfunnsdebatter på Facebook mener at kvinner blir mer trakassert i offentlige debatter enn menn.

Flere studier finner at menn er noe mer utsatt for hatefulle ytringer enn kvinner når ytringer rettet mot kjønn ikke er med (kun vernede grunnlag). Dersom hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn inkluderes, er kvinner mer utsatt.

Menn hetses for det de mener, kvinner hetses fordi de er kvinner

Netthets rammer menn og kvinner forskjellig. Menn hetses i størst grad på grunn av politiske holdninger, sosial status og alder, mens kvinner i størst grad hetses for politiske holdninger, religion og kjønn. 17 prosent av kvinner oppgir at de har opplevd hets på nett på grunn av sitt kjønn, mens 5 prosent av menn har opplevd det samme.

En annen undersøkelse viser at det er en signifikant høyere andel kvinner som mener at grunnen til at de ble utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler var deres kjønn. 32 prosent av kvinnene mente de ble utsatt for dette på grunn av deres kjønn, mens 1 prosent av mennene svarte det samme. Noe av netthetsen kvinner utsettes for omhandler støtende språk og kommentarer, i tillegg til usanne påstander om seg selv.

Likestillings- og diskrimineringsombudet. (2021). "Hatefulle ytringer på nett". Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Jenter oppgir i størst grad å være utsatt for ulike former for seksuell trakassering

Resultater fra UngData-undersøkelsen viser at nokså mange rapporterer om ulike former for seksuell trakassering. De mest utbredte formene er verbal trakassering, ryktespredning og uønsket seksuell beføling. Selv om resultatene viser at gutter også er utsatt, er det flere jenter enn gutter som rapporterer om opplevd seksuell trakassering. 20 prosent av jentene svarer bekreftende på «at noen mot din vilje har befølt deg på en seksuell måte», sammenliknet med 8 prosent av guttene. 28 prosent av jentene og 15 prosent av guttene rapporterte at de var utsatt for verbal seksuell trakassering.

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022- Nasjonale resultater. OsloMet.

Sosiale medier er den vanligste arenaen, og menn er mest utsatt

Sosiale medier, arbeidsplassen og kommentarfelt/nettforum er de arenaene hvor hatefulle ytringer, nedsettende kommentarer og trusler forekommer hyppigst, for både kvinner og menn. Det er i hovedsak sosiale medier som er den vanligste arenaen for alle typer ytringer. Dersom vi inkluderer kommentarfelt/nettforum og e-post, er det tydelig at internett generelt er en arena for hetsende ytringer.

Menn opplever i større grad enn kvinner å utsettes for hatefulle ytringer i kommentarfelt/nettforum og sosiale medier. Samtidig opplever kvinner i større grad å utsettes for hatefulle ytringer på offentlig transport, sammenliknet med menn. Det samme mønstret ser vi når det gjelder utsatthet for konkrete trusler.

Samlet sett, viser undersøkelsen at menn er mer utsatt for hatefulle ytringer, nedsettende kommentarer og trusler, sammenliknet med kvinner.

Fladmoe, Audun og Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning.

Flest reagerer emosjonelt

En undersøkelse gjort av institutt for samfunnsforskning finner variasjon i hvordan respondentene reagerer på erfaringer med å motta hatytringer. Respondentene reagerer i størst grad med emosjonelle reaksjoner, som å bli opprørt og sint, men også med tilbaketrekking, som å oftere holde meningene sine for seg selv. En noe større andel kvinner enn menn oppgir at de i svært eller ganske stor grad reagerte med å bli sint eller opprørt. Samtidig viser resultatene at en større andel menn enn kvinner i svært eller ganske stor grad oftere holdt meningene sine for seg selv.

I tillegg viser funn fra undersøkelsen at kvinner og unge voksne i større grad enn menn og middelaldrende reagerte emosjonelt på det å bli utsatt for hatytringer. Samtidig oppgir LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med en fysisk funksjonsnedsettelse i større grad enn andre grupper emosjonelle reaksjoner på å motta hatytringer. De oppgir også i større grad enn andre at de blir sinte og utrygge.

En annen undersøkelse fra Medietilsynet om unges erfaringer med hatefulle ytringer viser at over dobbelt så mange unge kvinner som unge menn svarer at de ble negativt påvirket av de hatefulle kommentarene på nettet. Rapporten trekker frem at når unge utsettes for hatefulle ytringer på nettet, kan det påvirke dem i lang tid. Deltakerne trakk fram kommentarer om kropp og utseende som særlig vanskelige å glemme.

Konsekvenser på samfunnsnivå

Det er bred enighet om at hatefulle ytringer er et reelt samfunnsproblem. I tillegg til konsekvenser for den enkelte, kan hatefulle ytringer også medføre konsekvenser på samfunnsnivå. Hatytringer kan begrense andre i å ytre seg fritt i offentlige rom, og samtidig bidra til polarisering mellom forskjellige grupper i samfunnet. Når enkelte grupper rammes av hatefulle ytringer risikerer vi en systematisk underrepresentasjon av disse gruppene i offentligheten, noe som kan utgjøre en trussel mot demokratiet.

Fladmoe, Audun og Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning. Spesialbestilte tall.