Diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer

####Skeive rapporterer i større grad enn heterofile utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet Den Nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet. i 2024 svarte13,3 prosent av bifile og 15,5 prosent av homofile og lesbiske at de hadde opplevd dette. Til sammenligning svarte 2,6 prosent av heterofile at de hadde opplevd det samme.

Statistikken forteller hvor mange i befolkningen som er utsatt for ett eller flere lovbrudd av typen diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Dette er et samlemål som er satt sammen av enkeltlovbruddene listet opp under diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet.

Tallene er hentet fra Nasjonal trygghetsundersøkelse. Les mer om datagrunnlag her.

Rundt dobbelt så mange skeive som heterofile har opplevd diskriminering

Andelen lhb+-personer som har opplevd diskriminering det siste året omtrent dobbelt så høy som blant heterofile. Blant de skeive identitetene som er kartlagt i undersøkelsen, er det de som har oppgitt å ha "annen seksuell orientering" og bifile som rapporterer i størst grad at de blir behandlet dårligere enn andre.

Grunnlag for diskriminering varierer

Skeive er mer utsatt for diskriminering enn andre, men grunnlagene for diskrimineringen varierer en del blant de skeive gruppene.

Seksuell orientering er det vanligste grunnlaget til diskriminering som er oppgitt av lesbiske og homofile. Homofile, lesbiske, bifile og de som oppgir «annet» er også mer utsatt for kjønnsdiskriminering enn heterofile.

Både bifile og de som har oppgitt "annen seksuell orientering" rapporterer i større grad å bli utsatt for diskriminering på så å si alle grunnlag sammenlignet med resten av befolkningen.

Kilde: SSB.

Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2025. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB.

Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle identitet er personer som svarer at de er homofile, lesbiske, bifile eller annet gruppert som skeive.

Personer som ikke vet sin seksuelle orientering eller ikke ønsket å svare er ikke inkludert. Spørsmålet som ble stilt for å måle seksuell identitet var: "Regner du deg selv for å være... heterofil, homofil eller lesbisk, bifil, annet, vet ikke, ønsker ikke å svare".

Andelene er vektet.

Transpersoner rapporterer i størst grad om diskriminering på ulike arenaer

Andelen transpersoner som rapporterte om diskriminering er vesentlig høyere på alle arenaene sammenlignet med øvrige grupper.

Signifikant flere bifile menn rapporterte om diskriminering under jobbsøking, boligleting, i handel og når de viste fram ID, sammenlignet med homofile menn.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Henvendelser om kjønnsidentitet/-uttrykk og seksuell orientering

Det er noe variasjon i antallet henvendelser til LDO som gjelder kjønnsidentitet/-uttrykk og seksuell orientering fra år til år. I perioden 2016–2025 har det totalt vært 358 henvendelser om kjønnsidentitet/-uttrykk og 222 henvendelser om seksuell orientering. Det kommer betydelig færre henvendelser om disse grunnlagene enn om de fleste andre diskrimineringsgrunnlag.

Statistikken gir likevel ikke et fullstendig eller pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO.

Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Flest saker om diskriminering i arbeidslivet

Både når det gjelder henvendelser om diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet/-uttrykk og seksuell orientering, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Det er også en del som henvender seg om offentlig forvaltning, helsevesen og i forbindelse med varer og tjenester.

Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2025.

.

Siden 2018 har nemnda avgjort 40 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag, 60 saker som gjaldt kjønnsidentitet, og 33 som gjaldt kjønnsuttrykk. En klagesak kan gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. Ettersom det er små tall, må variasjon fra år til år tolkes med forsiktighet.

Tallene er hentet fra Diskrimineringsnemndas statistikksider.

Lhbt-personer er mer utsatt for hatytringer

Lhbt-personer oppgir i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer. Andelen som har blitt utsatt for ulike typer ytringer er synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler.

Flertallet har observert hatefulle ytringer

Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om lhbt-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen ellers, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.

Usannheter og seksualiserte ytringer mest utbredt

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. En vesentlig større andel av lhbt-personene har erfart dette i løpet av det siste året sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Videre er det en større andel av lhbt-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for lhbt-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».

####Arenaer for hatytringer De vanligste arenaen å bli utsatt for hatefulle ytringer for lhbt-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 og 6 prosent av lhbt-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 og 3 prosent. Videre var det 4,5 prosent av lhbt-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 prosent i befolkningen for øvrig.

Kilde: Fladmoe, A., Nadim, M., og Birkvad, S.R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning

380 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2024

I 2024 ble det registrert 1422 hatmotiv i de totalt 1172 anmeldelsene av hatmotiverte lovbrudd. Av disse var 280 på bakgrunn av seksuell orientering, og 100 av anmeldelsene var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

I 2024 var det en svak nedgang i antall anmeldte saker på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Før det har det vært en økning over tid, med unntak i 2020. Vi vet ikke om det har vært en reell økning i antall hendelser over tid, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hatmotiverte lovbrudd har blitt større.

Det kan være vanskelig å tolke utviklingen der to hatmotiv ofte er knyttet til en og samme anmeldelse. Dette gjelder særlig kategoriene seksuell orientering og kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk. Et eksempel er vandalisering av prideflagg, som kan være rettet mot begge hatmotiv. Etter at kjønnsidentitet/-uttrykk ble skilt ut som en egen kategori i 2021, har dette hatmotivet i hovedsak blitt knyttet til anmeldelser som også ble registrert med hatmotiv seksuell orientering. Dette gjør det krevende å vurdere utviklingen for hver av disse kategoriene.

Kilde: Årlige rapporter om anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling på Politiet.no.

Et anmeldt tilfelle av hatkriminalitet kan være basert på flere diskrimineringsgrunnlag, summen av anmeldelser etter hatmotiv vil derfor være høyere enn det totale antall anmeldelser.

Fra 2021 er kategorien "religion" delt inn i "religion/livssyn, islam" og "religion/livssyn, annet".

Antisemittisme ble lagt til som eget motiv i 2018.

Anmeldte saker med hatmotivert på grunnlag av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er kodet som egen kategori fra 2021.

Anmeldelser med uoppgitt hatmotiv gjelder saker der hatmotiv ikke er spesifisert.