Diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer

Rundt dobbelt så mange skeive som heterofile har opplevd diskriminering

Andelen lhb+-personer som har opplevd diskriminering det siste året omtrent dobbelt så høy som blant heterofile. Blant de skeive identitetene som er kartlagt i undersøkelsen, er det de som har oppgitt å ha "annen seksuell orientering" som rapporterer at de blir behandlet dårligere enn andre.

Grunnlag for diskriminering varierer

Skeive er mer utsatt for diskriminering enn andre, men grunnlagene for diskrimineringen varierer en del blant de skeive gruppene.

Seksuell orientering er det vanligste grunnlaget til diskriminering som er oppgitt av lesbiske og homofile. Homofile, lesbiske, bifile og de som oppgir «annet» er også mer utsatt for kjønnsdiskriminering enn heterofile.

Både bifile og de som har oppgitt "annen seksuell orientering" rapporterer i større grad å bli utsatt for diskriminering på så å si alle grunnlag sammenlignet med befolkningssnittet.

Kilde: SSB.

Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2024. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB.

Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle identitet er personer som svarer at de er homofile, lesbiske, bifile eller annet gruppert som skeive.

Personer som ikke vet sin seksuelle orientering eller ikke ønsket å svare er ikke inkludert. Spørsmålet som ble stilt for å måle seksuell identitet var: "Regner du deg selv for å være... heterofil, homofil eller lesbisk, bifil, annet, vet ikke, ønsker ikke å svare".

Andelene er vektet

Transpersoner rapporterer i størst grad om diskriminering på ulike arenaer

Andelen transpersoner som rapporterte om diskriminering er vesentlig høyere på alle arenaene sammenlignet med øvrige grupper.

Signifikant flere bifile menn rapporterte om diskriminering under jobbsøking, boligleting, i handel og når de viste fram ID, sammenlignet med homofile menn.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

675 veiledningssaker hos LDO om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Ombudet behandlet totalt 675 veiledningssaker på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk mellom 2006 og 2023. Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om.

Tallene er innhentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Siden 2018 har nemnda avgjort 40 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag, 60 saker som gjaldt kjønnsidentitet, og 33 som gjaldt kjønnsuttrykk. En klagesak kan gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. Ettersom det er små tall, må variasjon fra år til år tolkes med forsiktighet.

Tallene er hentet fra Diskrimineringsnemndas statistikksider.

380 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2024

I 2024 ble det registrert 1422 hatmotiv i de totalt 1172 anmeldelsene av hatmotiverte lovbrudd. Av disse var 280 på bakgrunn av seksuell orientering, og 100 av anmeldelsene var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

I 2024 var det en svak nedgang i antall anmeldte saker på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Før det har det vært en økning over tid, med unntak i 2020. Vi vet ikke om det har vært en reell økning i antall hendelser over tid, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hatmotiverte lovbrudd har blitt større.

Det kan være vanskelig å tolke utviklingen der to hatmotiv ofte er knyttet til en og samme anmeldelse. Dette gjelder særlig kategoriene seksuell orientering og kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk. Et eksempel er vandalisering av prideflagg, som kan være rettet mot begge hatmotiv. Etter at kjønnsidentitet/-uttrykk ble skilt ut som en egen kategori i 2021, har dette hatmotivet i hovedsak blitt knyttet til anmeldelser som også ble registrert med hatmotiv seksuell orientering. Dette gjør det krevende å vurdere utviklingen for hver av disse kategoriene.

Kilde: Årlige rapporter om anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling på Politiet.no.

Et anmeldt tilfelle av hatkriminalitet kan være basert på flere diskrimineringsgrunnlag, summen av anmeldelser etter hatmotiv vil derfor være høyere enn det totale antall anmeldelser.

Fra 2021 er kategorien "religion" delt inn i "religion/livssyn, islam" og "religion/livssyn, annet".

Antisemittisme ble lagt til som eget motiv i 2018.

Anmeldte saker med hatmotivert på grunnlag av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er kodet som egen kategori fra 2021.

Anmeldelser med uoppgitt hatmotiv gjelder saker der hatmotiv ikke er spesifisert.

Skeive er i større grad enn heterofile utsatt for hatkriminalitet

Den Nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2022. 4 % av bifile og 11 % av homofile og lesbiske svarte at de hadde opplevd hatkriminalitet i 2022. Til sammenligning svarte 1 % av heterofile at de hadde opplevd hatkriminalitet.

Hatkriminalitet mot skeive tar oftest form av trusler og vold

Den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2020 undersøkte også hvilke typer lovbrudd (motivert av hatkriminalitet) personer var utsatt for. Blant lesbiske, homofile og personer med annen seksuell orientering som hadde blitt utsatt for ulike former for kriminalitet i 2020 var det vanligst å oppgi at trusler og/eller trakassering var hatkriminalitet. Blant bifile og de med annen seksuell orientering som hadde vært utsatt for seksuell vold eller krenkelser var det også ganske store andeler av utsatte, henholdsvis 16 og 22 %, som hadde opplevd disse overgrepene som hatkriminalitet.

Kilde: Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA o

Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., Skjervheim, Ø., Bjørnshagen, V., Hyggen C., og Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. NOVA-rapport 14/23. Oslo: NOVA, OsloMet

Tallene er hentet fra Nasjonal trygghetsundersøkelse. Trygghetsundersøkelsen kartlegger uro og selvopplevd utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen.

Lhbt-personer er mer utsatt for hatytringer

Andelen som har blitt utsatt for ulike typer ytringer synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler. Lhbt-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer.

Flertallet har observert hatefulle ytringer

Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om lhbt-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen ellers, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.

Kilde: Fladmoe, A., Nadim, M., og Birkvad, S.R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning

Bifile kvinner er i størst grad utsatt for å bli krenket eller truet

Tall fra en levekårsunderdersøkelse fra 2020 viser at mer enn 1 av 4 lhbt-personer har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de siste fem årene. Bifile kvinner rapporterer størst andel som har opplevd å bli krenket eller truet personlig minst en gang de siste fem årene. Homofile og heterofile menn er gruppene som i lavest grad oppgir å ha opplevd slike situasjoner.

Det er færre som oppgir at de har blitt truet direkte med vold. Transpersoner, både binære og ikke-binære, utgjør gruppene som i størst grad har opplevd direkte trusler om vold.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Bifile er mer utsatt for å bli overfalt enn lesbiske og homofile

Bifile menn og kvinner oppgir i større grad å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep enn heterofile, homofile og lesbiske. Bifile kvinner i større grad enn menn.

Når det gjelder kjønnsidentitet ser vi at en betydelig andel transpersoner oppgir at de har blitt overfalt, uansett grunn, sammenliknet med cispersoner.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Over halvparten av bifile kvinner oppgir å ha blitt presset til seksuelle handlinger

Bifile kvinner utgjør gruppen som i størst grad har opplevd å bli presset og tvunget til seksuelle overgrep. Det er en større andel heterofile kvinner som oppgir å ha blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger, sammenlignet med lesbiske.

Blant menn er det størst andel bifile som rapporterer om seksuelle overgrep. Heterofile menn er gruppen som i minst grad har opplevd overgrep.

Ser vi på kjønnsidentitet oppgir nesten halvparten av transpersoner at de har blitt presset til seksuelle handlinger, mens en noe mindre andel oppgir at de har blitt tvunget. Dette er en del større andeler sammenliknet med cispersoner.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Skeiv ungdom er i større grad utsatt for vold enn heterofile

Flere med annen seksuell orientering enn heterofil oppgir å ha vært utsatt for seksuell vold, sammenliknet med unge heterofile. 24 prosent av elevene som oppgir å være heterofile har vært utsatt for seksuell vold, mens det samme gjelder 42 prosent av de som oppgir en annen seksuell orientering enn heterofil. Undersøkelsen viser at de fleste tilfeller av seksuell vold ble utøvd av jevnaldrende og at det som regel var en bekjent.

Et gjennomgående funn i rapporten er at unge med annen seksuell orientering oppgir et høyere nivå av vold og overgrep både i familien og blant jevnaldrendet, sammenliknet med unge heterofile. Unge med annen seksuell orientering enn heterofil har omtrent tre ganger så ofte som heterofile vært utsatt for grov fysisk fold fra foreldrene sine. De er i tillegg mer utsatt for mildere fysisk vold og psykiske krenkelser fra foreldre.

Undersøkelsen viser også stor variasjon i utsatthet for fysisk vold fra jevnaldrende. Blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har 29 prosent vært utsatt for fysisk vold fra en jevnaldrende, mens 17 prosent blant unge heterofile oppgir det samme.

Skeiv ungdom rapporterer om flere digitale seksuelle krenkelser enn andre unge

38 prosent blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har vært utsatt for minst én digital seksuell krenkelse, sammenliknet med 22 % av unge heterofile. Dette er i tråd med funn fra andre studier om bildebaserte seksuelle krenkelser

Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23

Analysene i rapporten er basert på data fra NOVAs undersøkelse UngVold. Undersøkelsen ser på utsatthet for vold og overgrep blant elever i videregående skole, og er en skolebasert, nasjonalt representativ spørreundersøkelse. Den ble for første gang gjennomført i 2007, og har deretter blitt gjennomført i 2015 og 2023.

Det endelige skoleutvalget i 2023 består av 40 skoler der 16 081 elever deltok i undersøkelsen.

I rapporten er resultatene brutt ned på "heterofile" og "annen seksuell orientering enn heterofil", derfor brukes disse kategoriene her.

47 prosent har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk

Til sammen 47 prosent av respondentene oppga at de i noen grad eller i stor grad har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre eller påvirke deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 35 prosent oppga at de ikke hadde opplevd dette i det hele tatt.

Respondentene ble også spurt om de hadde opplevd handlinger som kan forstås som konverteringsterapi. Her svarte 24 prosent at de i noen grad eller i stor grad har opplevd dette, mens 65 prosent svarte at de ikke har opplevd dette i det hele tatt. Det er en lavere andel som har svart bekreftende på direkte spørsmål om konverteringsterapi, sammenliknet med de som har oppgitt at noen har forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Dette kan for eksempel skyldes ulike oppfatninger om hvilke handlinger eller metoder som defineres som konverteringsterapi, og en varsomhet rundt å gi entydige tolkninger av opplevelser.

Mer enn 4 av 10 har selv forsøkt å endre sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet

Den samme undersøkelsen viser at 46 prosent oppgir at de i noen grad eller i stor grad selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Forskerne peker på to typer selvpåført konverteringsterapi, der den ene formen er å fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, mens den andre er konverteringsterapi gjennom bønn og annen trospraksis. Funnene i rapporten viser at dette i stor grad henger sammen med ytre press og påvirkning.

Kilde: Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning.

Undersøkelsen inneholder en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvantitative delen er basert på analyser av en spørreundersøkelse blant skeive, der 253 personer besvarte spørreundersøkelsen. Utvalget er ikke representativt, men kan likevel gi nyttig informasjon om skeives erfaringer med konverteringsterapi og det å være skeiv og religiøs i Norge. Den kvalitative delen er basert på analyser 17 dybdeintervjuer med skeive i alderen 19-74 år.

I denne undersøkelsen er konverteringsterapi definert som et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.

Spørsmålene som ble stilt var:

Har du opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre eller påvirke din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?

Har du opplevd handlinger som du mener kan forstås som konverteringsterapi?

Har du selv forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?

Undersøkelsen er gjennomført av Nordlandsforskning, på oppdrag av Bufdir. Les mer om utvalget og resultater fra undersøkelsen her.