Diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer
Lhbt+-personer opplever i langt større grad enn resten av befolkningen å bli utsatt for diskriminering og nedsettende og hatefulle ytringer. Det er antakelig store mørketall når det kommer til utsatthet for hatkriminalitet.
På denne siden:
- Erfaringer med diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet
- Diskriminering
- Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet
- Klagesaker til Diskrimineringsnemnda
- Skeive med flere minoritetstilhørigheter er utsatt for diskriminering
- Hatytringer og hets
- Anmeldelser med hatmotiv
- Mer kunnskap
- Kilder
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Diskriminering i lovverket
Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.
For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.
Diskriminering er forbudt gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven.
Hvordan måle diskriminering?
Det er utfordrende å dokumentere diskriminering, blant annet fordi det er vanskelig å måle objektivt. Derfor kan det være nyttig å se tall fra ulike kilder i sammenheng.
Studier av erfaringer med diskriminering kan både føre til over- og underrapportering fordi for å oppleve seg som urettmessig behandlet kan variere fra person til person, og mellom grupper.
Tall fra LDO og nemnda har også noen klare begrensinger, og ikke alle som blir diskriminert kontakter disse instansene. Kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. For disse datakildene, kan det også være et sprik mellom folks erfaringer med diskriminering og hva som juridisk sett defineres som diskriminerende.
Erfaringer med diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet
Skeive oppgir i større grad enn heterofile at de er utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet.
Utsatthet for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet
Andel som oppga å bli utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet. 2024
Skeive rapporterer i større grad enn heterofile utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet
Den Nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at langt flere bifile, lesbiske og homofile enn heterofile oppgir å ha blitt utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller hatkriminalitet. i 2024 svarte13,3 prosent av bifile og 15,5 prosent av homofile og lesbiske at de hadde opplevd dette. Til sammenligning svarte 2,6 prosent av heterofile at de hadde opplevd det samme.
Statistikken forteller hvor mange i befolkningen som er utsatt for ett eller flere lovbrudd av typen diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Dette er et samlemål som er satt sammen av enkeltlovbruddene listet opp under diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet.
Tallene er hentet fra Nasjonal tryggehetsundersøkelse. Les mer om datagrunnlag her.
Diskriminering
En langt større andel lhb+-personer enn heterofile oppgir at de har opplevd diskriminering. Det er særlig grunnlag som kjønn, sykdom/skade, alder og seksuell orientering som blir trukket fram. Jobbsøking peker seg ut som en situasjon der en høy andel skeive opplever diskriminering.
Begrep
SSB bruker betegnelsen "ikke-heterofil". Dette omfatter alle med en annen seksuell orientering enn heterofile. På disse sidene bruker Bufdir skeiv eller lhb+-personer når vi omtaler alle med en annen seksuell orientering enn heterofil.
Diskriminering
Andel som har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 månedene, etter seksuell orientering og grunnlag for diskriminering. 2024.
Rundt dobbelt så mange skeive som heterofile har opplevd diskriminering
Andelen lhb+-personer som har opplevd diskriminering det siste året omtrent dobbelt så høy som blant heterofile. Blant de skeive identitetene som er kartlagt i undersøkelsen, er det de som har oppgitt å ha "annen seksuell orientering" som rapporterer at de blir behandlet dårligere enn andre.
Grunnlag for diskriminering varierer
Skeive er mer utsatt for diskriminering enn andre, men grunnlagene for diskrimineringen varierer en del blant de skeive gruppene.
Seksuell orientering er det vanligste grunnlaget til diskriminering som er oppgitt av lesbiske og homofile. Homofile, lesbiske, bifile og de som oppgir «annet» er også mer utsatt for kjønnsdiskriminering enn heterofile.
Både bifile og de som har oppgitt "annen seksuell orientering" rapporterer i større grad å bli utsatt for diskriminering på så å si alle grunnlag sammenlignet med resten av befolkningen.
Kilde: SSB.
Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2024. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB.
Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle identitet er personer som svarer at de er homofile, lesbiske, bifile eller annet gruppert som skeive.
Personer som ikke vet sin seksuelle orientering eller ikke ønsket å svare er ikke inkludert. Spørsmålet som ble stilt for å måle seksuell identitet var: "Regner du deg selv for å være... heterofil, homofil eller lesbisk, bifil, annet, vet ikke, ønsker ikke å svare".
Andelene er vektet
Diskriminering i ulike situasjoner
Andel som har følt seg diskriminert i ulike situasjoner de siste 12 månedene, fordi de er lhbt-personer. 2020
Transpersoner rapporterer i størst grad om diskriminering på ulike arenaer
Andelen transpersoner som rapporterte om diskriminering er vesentlig høyere på alle arenaene sammenlignet med øvrige grupper.
Signifikant flere bifile menn rapporterte om diskriminering under jobbsøking, boligleting, i handel og når de viste fram ID, sammenlignet med homofile menn.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører statistikk over veiledningssaker for hvert diskrimineringsgrunnlag. Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om.
Veiledningssaker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet
Antall veiledningssaker om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, fordelt på samfunnsområde. 2016-2023
675 veiledningssaker hos LDO om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Ombudet behandlet totalt 675 veiledningssaker på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk mellom 2006 og 2023. Arbeidsliv og offentlig forvaltning er de samfunnsområdene LDO har behandlet flest veiledningssaker om.
Tallene er innhentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Klagesaker til Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda publiserer informasjon om klagesaker de har fått og behandlet siden 2018. Det har vært flere avgjorte klagesaker på diskrimineringsgrunnlaget kjønnsidentitet enn seksuell orientering og kjønnsuttrykk i perioden.
Klagesaker hos Diskrimineringsnemnda
Antall avgjorte klagesaker om kjønnsidentitet, seksuell orientering og kjønnsuttrykk i Diskrimineringsnemnda. 2018-2024
Siden 2018 har nemnda avgjort 40 klagesaker hvor seksuell orientering var grunnlag, 60 saker som gjaldt kjønnsidentitet, og 33 som gjaldt kjønnsuttrykk. En klagesak kan gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. Ettersom det er små tall, må variasjon fra år til år tolkes med forsiktighet.
Kilde
Diskrimineringsnemnda
Tallene er hentet fra Diskrimineringsnemndas statistikksider.
Skeive med flere minoritetstilhørigheter er utsatt for diskriminering
Skeive med flere minoritetstilhørigheter, som skeive med funksjonsnedsettelser, skeive med religionstilhørighet, skeive innvandrere eller skeive samer, kan være utsatt for flere former for diskriminering. Samtidig kan det å ha flere minoritetstilhørigheter også være en kilde til fellesskap.
Skeive med innvandrerbakgrunn
En rapport fra 2018 viser at skeive med innvandrerbakgrunn i Norge er sårbare for flere former for diskriminering og marginalisering:
- diskriminering og marginalisering på grunn av innvandrerbakgrunn
- diskriminering fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet
- prosesser for marginalisering der innvandrerbakgrunn samvirker med kjønn og seksuell orientering, og skaper problemer og utfordringer som er særskilte for akkurat denne gruppen.
Diskriminering skjer på mange arenaer, som på arbeidsmarkedet, boligmarkedet, i introduksjonsprogrammet, i møte med helsevesenet, under utdanning, og i det offentlige rommet. Deltagerne rapporterer om diskriminering og rasisme i skeive miljø. Selv om skeive miljø ikke nødvendigvis er verre enn majoritetsmiljøene, kan det være ekstra sårt og problematisk å oppleve rasisme der man har en særlig forventning om tilhørighet og anerkjennelse.
Mindre forskning om skeive med flere minoritietstilhørigehter
Det er lite forskning om hvordan det er å være skeiv og samtidig tilhøre flere minoritetsgrupper. I dag er det forsket mest på det å være skeiv med innvandrerbakgrunn. Det er ikke forsket på det å være skeiv og samisk, eller skeiv og funksjonshemmet i samme grad. I tillegg til det å være skeiv med religiøs tilhørighet.
Vi har noe kunnskap om skeive samer. Denne kunnskapen viser at det har lesbiske og homofile samer har opplevd avvisning og diskriminering, men også er stolte av å være både samer og skeive. Felles for livsfortellingene til lesbiske og homofile samer er erfaringer med taushet om homoseksualitet, problemstillinger knyttet til identitet og det å leve i små tette samfunn, samt psykiske belastninger.
Det har vært en endring den senere tiden, og en del skeive lhbt+-personer har valgt å komme ut både ovenfor familie og venner, og i tillegg i media, for å bøte på mangelen på rollemodeller. Det skeive samiske miljøet er under utvikling, med markeringer av Sapmi Pride og organisering gjennom organisasjonen Garmeres.
Det er lite forskning om skeive med funksjonsnedsettelser. I en undersøkelse fra 2012 fortalte en del skeive med funksjonsnedsettelser om negativ oppmerksomhet, mobbing og diskriminering. Den doble minoritetsstatusen kan innebære for stor grad av synlighet, det vil si en følelse av å skille seg for mye ut, og å bli "selvlysende". En del skeive med funksjonsnedsettelser finner fellesskap gjennom nettverk som Skeive funkiser.
Kilde
Eggebø, Stubberud og Karlsen, 2018
Kilde
Se bl.a. Grønningsæter, A.B. og Nuland, B.R. (2009) og : Stubberud, E., Prøitz, L. og Hamidiasl, H. (2018).
Kilde
Grønningsæter, A.B., og Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Fafo
Hatytringer og hets
Den økte bruken av internett og sosiale medier, har ført til en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan ha bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.
Lhbt-personer er mer utsatt for hatytringer enn befolkningen ellers. De vanligste arenaene å bli utsatt for hatefulle ytringer for lhbt-personer er på internett og på arbeidsplassen.
Kilde
Fladmoe m.fl. (2019)
Nedsettende eller hatefulle ytringer og trusler
Andel som har blitt utsatt for, eller har observert det de opplever som nedsettende ytringer, hatefulle ytringer og konkrete trusler, i løpet av det siste året. 2019
Lhbt-personer er mer utsatt for hatytringer
Lhbt-personer oppgir i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer. Andelen som har blitt utsatt for ulike typer ytringer er synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler.
Flertallet har observert hatefulle ytringer
Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om lhbt-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen ellers, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.
Kilde: Fladmoe, A., Nadim, M., og Birkvad, S.R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning
Erfaringer med konkrete ytringer
I undersøkelsen fra Institutt for samfunnsvitenskap ble det stilt spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. En vesentlig større andel av lhbt-personene har erfart dette i løpet av det siste året sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Videre er det en større andel av lhbt-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for lhbt-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».
Arenaer for hatytringer
De vanligste arenaen å bli utsatt for hatefulle ytringer for lhbt-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 og 6 prosent av lhbt-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 og 3 prosent. Videre var det 4,5 prosent av lhbt-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 prosent i befolkningen for øvrig.
Kilde
Fladmoe m.fl. 2019
Anmeldelser med hatmotiv
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller har sin bakgrunn i andres, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller funksjonsevne.
Seksuell orientering, og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk utgjør en betydelig del av andelen anmeldelser med hatmotiv. Over tid har det vært en økning i antall anmeldte saker, men med en nedgang i 2024.
Politianmeldelser på bakgrunn av hatmotiv
Antall anmeldte saker med hatmotiv, etter diskrimineringsgrunnlag. 2024
380 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2024
I 2024 ble det registrert 1422 hatmotiv i de totalt 1172 anmeldelsene av hatmotiverte lovbrudd. Av disse var 280 på bakgrunn av seksuell orientering, og 100 av anmeldelsene var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
I 2024 var det en svak nedgang i antall anmeldte saker på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Før det har det vært en økning over tid, med unntak i 2020. Vi vet ikke om det har vært en reell økning i antall hendelser over tid, eller om tilbøyeligheten til å anmelde hatmotiverte lovbrudd har blitt større.
Det kan være vanskelig å tolke utviklingen der to hatmotiv ofte er knyttet til en og samme anmeldelse. Dette gjelder særlig kategoriene seksuell orientering og kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk. Et eksempel er vandalisering av prideflagg, som kan være rettet mot begge hatmotiv. Etter at kjønnsidentitet/-uttrykk ble skilt ut som en egen kategori i 2021, har dette hatmotivet i hovedsak blitt knyttet til anmeldelser som også ble registrert med hatmotiv seksuell orientering. Dette gjør det krevende å vurdere utviklingen for hver av disse kategoriene.
Kilde: Årlige rapporter om anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling på Politiet.no.
Et anmeldt tilfelle av hatkriminalitet kan være basert på flere diskrimineringsgrunnlag, summen av anmeldelser etter hatmotiv vil derfor være høyere enn det totale antall anmeldelser.
Fra 2021 er kategorien "religion" delt inn i "religion/livssyn, islam" og "religion/livssyn, annet".
Antisemittisme ble lagt til som eget motiv i 2018.
Anmeldte saker med hatmotivert på grunnlag av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er kodet som egen kategori fra 2021.
Anmeldelser med uoppgitt hatmotiv gjelder saker der hatmotiv ikke er spesifisert.
Hatkriminalitet trolig mer utbredt enn anmeldelsesstatistikken tilsier
I politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, svarte 21 prosent av de som oppga at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet at de hadde anmeldt forholdet. Det er langt flere som oppgir at de har vært utsatt for hatkriminaliteten, enn antall anmeldelser.
Hatkriminalitet mot skeive tar oftest form av trusler og vold
Hatefulle ytringer, fysisk vold og skadeverk var de vanligste lovbruddene for anmeldelser med hatmotivene knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet/-uttrykk i 2024.
Dette stemmer overens med funn i den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2020. Blant lhb+-personer som hadde blitt utsatt for ulike former for kriminalitet i 2020, var det vanligst å oppgi at trusler og/eller trakassering var hatkriminalitet. Blant bifile og de som har oppgitt "annen seksuell orientering" som hadde vært utsatt for seksuell vold eller krenkelser var det også ganske store andeler av utsatte, henholdsvis 16 og 22 prosent, som hadde opplevd disse overgrepene som hatkriminalitet.
Kilde
Kantar TNS 2019
Kilde
Løvgren m.fl. 2022
Mer kunnskap
Selv om forskningen de siste årene har bidratt til mer kunnskap, er det fortsatt behov for mer forskning på hatkriminalitet, hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot lhbt+-personer.
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bufdir (2014). Faktahefte - Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet
Diskrimineringsnemnda (u.d.). Klagesaker og statistikk. Bergen: Diskrimineringsnemnda
Eggebø, H. og Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: ISF
Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: ISF
Grønningsæter, A.B. og Nuland, B.R. (2009). Lesbiske og homofile i Sápmi. Oslo: Fafo
Grønningsæter, A.B., og Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Fafo
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A. (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. NOVA-rapport 2/22. Oslo: NOVA
Politiet (felre årganger). Hatkriminalitet i Norge. Årsrapporter.
Kantar TNS (2019). Politiets innbyggerundersøkelse 2019 . Oslo: Kantar TNS
Stubberud, E., Prøitz, L. og Hamidiasl, H. (2018). Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester. Steigen: KUN