Helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Innvandrere rapporterer i høyere grad om tilfredshet med sin fysiske helse, sammenliknet med den øvrige befolkningen

SSBs Livskvalitetsundersøkelse viser at innvandrere i større grad enn befolkningen ellers er mer tilfredse med egen fysiske helse. I 2025 oppga omtrent 20 prosent av innvandrere høy tilfredshet med sin egen fysiske helse, mot 15 prosent i hele befolkingen. Blant de som er middels tilfredse med sin egen fysiske helse, er det omtrent ingen forskjell mellom innvandrere og hele befolkningen. Andelen som oppgir høy tilfredshet med sin fysiske helse har sunket fra 2020 til 2024, både blant innvandrere og den øvrige befolkningen.

Kilder: SSB, Livskvalitet, tabell 13767

Les mer om livskvalitetsundersøkelsen her.

Tilfredshet med fysisk helse

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021 viser at norskfødte med innvandrerforeldre er noe mindre fornøyde med egen fysiske helse, sammenliknet med hele befolkningen. 1

3 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er svært fornøyde med sin fysiske helse, mot 16 % av befolkningen for øvrig. Samtidig er det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som svarer at de er lite tilfredse med sin fysiske helse, enn hele befolkningen.

Sett i sammenheng med Livskvalitetsundersøkelsen fra 2020, er det en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som oppgir at de er lite fornøyde med sin fysiske helse i 2021 enn i 2020.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en gruppe som i stor grad består av unge personer, og unge skårer generelt dårligere enn eldre på mange livskvalitetsindikatorer. 89 % av norskfødte med innvandrerforeldre som besvarte Livskvalitetsundersøkelsen 2021 var i alderen 18-44.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Små forskjeller i tilfredshet med egen psykisk helse blant innvandrere og befolkningen generelt

SSBs Livskvalitetsundersøkelse viser at innvandrere skårer relativt likt som befolkningen ellers, når det gjelder grad av tilfredshet med egen psykisk helse. Flertallet av både innvandrere og befolkningen eller oppgir at de er middels tilfredse med egen psykiske helse. I Perioden 2020 til 2024 har andelen med høy tilfredshet med egen psykiske helse vært noe større blant innvandrere enn befolkningen ellers. I 2025 viser resultatene at innvandrere ligger noe lavere enn befolkningen ellers når det gjelder høy tilfredshet med egen psykiske helse.

Andelen med høy tilfredshet med egen psykiske helse har sunket i perioden 2020-2025, både for innvandrere og for befolkningen ellers. For innvandrere har andelen med høy tilfredshet sunket fra 38 prosent i 2020 til 29 prosent i 2025. For befolkningen ellers har andelen sunket fra 35 prosent til 31 prosent. Det er viktig å påpeke at datainnsamlingsmetode og -tidspunkt, samt hvordan spørsmålene er ordlagt kan ha påvirket hvordan undersøkelsene ble besvart.

Kilder:

SSB, tabell 13767. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Norskfødte med innvandrerbakgrunn er mindre tilfredse med sin psykiske helse

I Livskvalitetsundersøkelsen 2021 finner SSB at norskfødte med innvandrerforeldre er mindre tilfredse med sin psykiske helse enn befolkningen for øvrig. 32 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre opplever liten tilfredshet med egen psykiske helse, og 26 prosent av befolkningen svarer det samme. Til sammenlikning svarer 29 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre at de er svært fornøyde med sin psykiske helse, mot 31 prosent av befolkningen.

Disse tallene samsvarer med resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, der norskfødte med innvandrerforeldre også rapporterte om mindre tilfredshet med egen psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Det er samtidig verdt å merke seg at norskfødte med innvandrerforeldre i noe større grad rapporterte om høy tilfredshet med egen psykisk helse i 2021, sammenliknet med 2020. For befolkningen i alt, var det en større andel som oppga høy tilfredshet i 2020 enn i 2021.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Sammenliknet med resten av befolkningen er flere innvandrere plaget av ensomhet

SSBs Livskvalitetsundersøkelse viser at innvandrere i betydelig større grad enn resten av befolkningen er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Hele 22 prosent av innvandrere oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, sammenlignet med 13 prosent i resten av befolkningen.

Grad av ensomhet varierer etter landbakgrunn.

Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen tabell 14618

Få oppgir at de har følt seg ensomme de siste 14 dagene

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at det er få som oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom de siste 14 dagene. Det er ingen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen når det gjelder opplevelsen av ensomhet. Det er imidlertid variasjoner etter kjønn og foreldrenes fødeland. Svært få norskfødte kvinner med foreldre født i Vietnam oppgir at de opplever ensomhet. Andelen er størst blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia, men andelen her er også liten.

Kilde: Egge-Hoveid, K. (2018). Familieforhold og sosiale relasjoner. I Dalgard (red.), 2018. Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 består av svar fra 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt. Les mer i SSBs rapport.

Innvandrere er noe mindre tilfredse med livet enn resten av befolkningen

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2025 viser at innvandrere er noe mindre tilfredse med livet enn befolkningen ellers. Det er en høyere andel innvandrere som oppgir lav tilfredshet med livet, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andelen som oppgir høy tilfredshet med livet, er omtrent lik som befolkningen for øvrig. Det er større forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning når det gjelder tilfredshet med bosted, fritid og økonomisk situasjon. Grad av tilfredshet varierer med landbakgrunn.

Opplevelse av optimisme, mening, engasjement og mestring

Innvandrere er optimistiske for fremtiden, opplever mening og engasjement, men lavere grad av mestring En større andel innvandrere enn befolkningen for øvrig opplever høy optimisme for framtiden. 33 prosent av innvandrere og 28 prosent av befolkningen i alt opplever høy optimisme for fremtiden. Det har vært en nedgang i begge gruppene siden 2020.

Når det gjelder opplevelse av mestring og givende sosiale relasjoner, oppgir innvandrere i mindre grad enn befolkningen for øvrig at de opplever dette i høy grad.

Kilder: SSB, Livskvalitet, tabell 13767 og13795.

Livskvalitet er et vidt begrep som gjerne måles gjennom en rekke indikatorer. I denne artikkelen bruker vi flere mål for livskvalitet, basert på funn i SSBs Livskvalitetsundersøkelse: opplevelse av tilfredshet med livet, mening, mestring og av å være engasjert i det man gjør, samt optimisme for fremtiden.

Tilfredshet med livet blant norskfødte med innvandrerforeldre

35 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er lite fornøyde med livet, mot 28 prosent av befolkningen i alt. Tilsvarende svarer 19 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre at de har høy tilfredshet med livet, sammenlignet med 21 prosent i befolkningen. Dette kan, slik som beskrevet over, ha sammenheng med at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe. Samtidig er det viktig å påpeke at norskfødte med innvandrerforeldre ikke skiller seg signifikant fra den øvrige befolkningen, når det gjelder tilfredshet med livet.

Resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført i 2020 viste derimot at norskfødte med innvandrerforeldre skåret signifikant lavere enn befolkningen i alt, når det gjaldt tilfredshet med livet.

Opplevelse av optimisme, mening, engasjement og mestring

Tilsvarende som for innvandrere, bruker vi også andre dimensjoner for å måle subjektiv livskvalitet, som utgjør psykologisk mestring: optimisme, mening, engasjement og mestring.

Selv om befolkningen i sin helhet ser optimistisk på fremtiden, tror en større andel av norskfødte med innvandrerforeldre at de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år. 37 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre, mot 31 prosent av befolkningen tror de vil ha høy tilfredshet i fremtiden.

Flere norskfødte med innvandrerforeldre har en svak opplevelse av at det de gjør i livet er meningsfullt, sett i sammenheng med hele befolkningen. Sammenliknet med Livskvalitetsundersøkelsen i 2020, ser vi også at det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre og en større andel av hele befolkningen som oppgir at de har en svak opplevelse av mening i 2021 enn i 2020.

Omtrent 1 av 3 norskfødte med innvandrerforeldre opplever å sjeldent være engasjert i det de gjør. Samtidig svarer over halvparten av gruppen at de er engasjert en del av tiden.

Videre svarer kun 10 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre at de opplever stor grad av mestring i livet. Samtidig svarer 1 av 5 at de opplever lav grad av mestring. Befolkningen som helhet svarer i noe større grad at de opplever stor grad av mestring.

Kilder:

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB Rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Les om datagrunnlaget i hovedrapporten, og i dokumentasjonsnotatet.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Livskvalitet er et vidt begrep som gjerne måles gjennom en rekke indikatorer. I denne artikkelen bruker vi flere mål for livskvalitet, basert på funn i SSBs Livskvalitetsundersøkelse: opplevelse av tilfredshet med livet, mening, mestring og av å være engasjert i det man gjør, samt optimisme for fremtiden.

Innvandreres bruk av fastlege

Innvandrere går noe sjeldnere til fastlegen enn den øvrige befolkningen. Befolkningen utenom personer med innvandrerbakgrunn har i snitt 3,1 konsultasjoner hos fastlegen i året. For innvandrere er det gjennomsnittlige antallet noe lavere, 2,8 konsultasjoner. Bruk av fastlege varierer etter landbakgrunn. Innvandrere fra Irak, Iran og Pakistan har i gjennomsnitt flest fastlegekonsultasjoner i løpet av året.

Å sammenligne innvandreres og den øvrige befolkningens bruk av fastlegetjenester kan både si noe om ulike behov for helsehjelp og noe om hvor tilgjengelig helsehjelpen er for den enkelte. Språkutfordringer og ulike kulturelle terskler for å oppsøke fastlege er eksempler på faktorer som kan påvirke bruken av helsetjenester. Vi vet ikke om forskjellene skyldes faktorene nevnt over, andre faktorer eller en kombinasjon av flere faktorer faktorer.

Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten, tabell 09492 og 09493.

Statistikken oppdateres årlig. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Samer vurderer helsen sin som noe dårligere enn den øvrige befolkningen

Andelen som oppgir at de har dårlig eller svært dårlig helse er større blant samer enn resten av befolkningen. Dette gjelder både for kvinner og menn. Forskjellene er tydelige i de eldste alderskategoriene, spesielt i alderskategorien 45-64 år og 80 år og over.

Kilde: Torheim LE, Broderstad AR, Melhus M, Nilsen TS, Leino TM, Tvedten HM, Gulseth HL. Helse og levekår i den samiske befolkningen I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet

Les mer om datagrunnlaget og selve rapporten her.

Forventet levealder

Det er noe lavere forventet levealder for menn i STN-området nord for Saltfjellet enn for menn i hele befolkningen. For kvinner i STN-området nord for Saltfjellet er forventet levealder tilnærmet lik forventet levealder for kvinner i hele befolkningen. I perioden 2006-2008 var forventet levealder for kvinner i STN-området nord for Saltfjellet lavere enn for kvinner i hele landet, men over tid har denne forskjellen blitt mindre. For menn har forskjellen i forventet levealder vedvart over tid.

Kilde: SSB, Samiske forhold, tabell 07682.

Samiske forhold er offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold. Statistikken er hovedsakelig geografisk basert på kommuner og delkommuner som er definert som samiske bosettingsområder etter gitte kriterier. En fullstendig oversikt over områder som inngår i STN-området finner du på SSBs nettsider.

Det geografiske området som inngår i statistikken, er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) som ligger nord for Saltfjellet. En begrensning ved SSBs statistikk om samiske forhold er at den ikke inkluderer samer bosatt sør for Saltfjellet. Det finnes ingen samlet registrering av den samiske befolkningen, og derfor kan statistikken inkludere personer som ikke anser seg som samiske, men som bor innenfor STN-området, og den inkluderer ikke samer utenfor STN-området.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Unge samer oppgir i størst grad at de er lite tilfredse med livet

Det er høyest andeler blant unge som oppgir lav tilfredshet med livet, både for samer og øvrig befolkning. Andelen med lav tilfredshet med livet synker etter hvert som alderen øker, og dette mønsteret gjelder både samer og øvrig befolkning. Samer kommer noe dårligere ut på tilfredshet med livet i alderen 18-64 år.

Torheim LE, Broderstad AR, Melhus M, Nilsen TS, Leino TM, Tvedten HM, Gulseth HL. Helse og levekår i den samiske befolkningen I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Les mer om datagrunnlaget og selve rapporten her.