Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Diskriminering

Her finner du statistikk og forskning om rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere arenaer.

  • Innvandrere

    SSB definerer innvandrere som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre.

    Norskfødte med innvandrerforeldre

    SSB bruker denne betegnelsen om personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre.

    Nasjonale minoriteter

    Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, romer, skogfinner og romanifolket/tatere status som nasjonale minoriteter.

    Mangler kunnskap om samer og nasjonale minoriteter

    Det er mer forskning og statistikk om personer med innvandrerbakgrunn enn om samer og nasjonale minoriteter. Dette henger blant annet sammen med at vi ikke har statistikk for disse gruppene ettersom det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet i offisiell statistikk i Norge. Statistisk sentralbyrå lager statistikk om samiske forhold ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området.

    Diskriminering og overgrep i fortiden preger gruppene også i dag

    Tidligere tiders politikk som samer og flere av de nasjonale minoritetene har blitt utsatt for, er av betydning for gruppenes situasjon i dag. Negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare, selv om den offisielle politikken er endret. Noen av gruppene bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet.

    Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her

  • Diskriminering i lovverket

    Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.

    For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Diskriminering er forbudt gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven.

    Hvordan måle diskriminering?

    Det er utfordrende å dokumentere diskriminering, blant annet fordi det er vanskelig å måle objektivt. Derfor kan det være nyttig å se tall fra ulike kilder i sammenheng.

    Studier av erfaringer med diskriminering kan både føre til over- og underrapportering fordi for å oppleve seg som urettmessig behandlet kan variere fra person til person, og mellom grupper.

    Tall fra LDO og nemnda har også noen klare begrensinger, og ikke alle som blir diskriminert kontakter disse instansene. Kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. For disse datakildene, kan det også være et sprik mellom folks erfaringer med diskriminering og hva som juridisk sett defineres som diskriminerende.

Personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

Flere studier og undersøkelser viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering i Norge. Diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn er oftest knyttet til etnisk bakgrunn. Diskrimineringserfaringer varierer etter landbakgrunn.

Diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn

Andel som har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 månedene, etter innvandrerbakgrunn og diskrimineringsårsak. 2021-2025.

Hovedinndeling
Bakgrunn
Sekundærinndeling
Opplevd diskriminering

Personer med innvandrerbakgrunn mer utsatt for diskriminering enn andre

Ifølge tall fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse har 39 prosent av innvandrere og i underkant av 50 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn opplevd diskriminering i løpet av de siste 12 månedene. Andelen i den øvrige befolkningen er 21 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre er en liten gruppe med flest unge personer og dermed en annen alderssammensetning enn innvandrere og den øvrige befolkningen. Unge oppgir generelt mer diskriminering enn eldre. Det er viktig å ha dette med seg når en tolker disse tallene.

Flest opplever diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn

Blant innvandre og norskfødte med innvandrerforeldre oppgir flest at de opplever diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn og hudfarge. Her er det betydelig høyere andeler enn i den øvrige befolkningen. Det er mindre forskjeller når det kommer til diskriminering på grunn av alder, funksjonshemming, sykdom/skade og seksuell identitet, men også her er det en høyere andel innvandrere og etterkommere enn øvrig befolkning som har opplevd diskriminering i løpet av det siste året.

Kilde: SSB.

Datakilde er Livskvalitetsundersøkelsen 2024. Bufdir har bestilt tallene om diskriminering fra SSB.

Les mer om undersøkelsen her.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn

Opplevd forskjellsbehandling etter landbakgrunn

Andel personer med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i løpet av livet. Etter landbakgrunn. 2024.

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Opplevd diskriminering

Diskrimineringserfaringer varierer med landbakgrunn

Blant innvandrere fra Irak, Pakistan, Somalia, Syria og Litauen har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet, sammenlignet med de andre landene. Innvandrere fra Sverige og Tyskland opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling. Opplevd diskriminering er dermed mest utbredt blant respondenter med bakgrunn fra majoritetsmuslimske land.

Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.

Om utvalget

Utvalget i undersøkelsen er representativt for alle personer med innvandrerbakgrunn i Norge i alderen 16 til 65 år. Videre er undersøkelsen representativ for de delene av befolkningen uten innvandrerbakgrunn som har tilsvarende alder og kjønn som utvalget av personer med innvandrerbakgrunn. Totalt besvarte 9531 personer med innvandrerbakgrunn og 885 personer uten innvandrerbakgrunn undersøkelsen. Les mer om utvalget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling etter landbakgrunn

Personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere arenaer

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på flere arenaer. Personer med innvandrerbakgrunn oppgir at diskriminering i størst grad skjer ved jobbsøking og på arbeidsplassen. Norskfødte med innvandrerforeldre opplever i stor grad diskriminering på de samme arenaene som foreldrene.

Opplevd forskjellsbehandling på ulike arenaer

Andel personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i løpet av livet. Etter arena. 2024.

Hovedinndeling
Arena
Sekundærinndeling
Bakgrunn

Innvandrere opplever diskriminering på flere arenaer

I en undersøkelse gjennomført av Fafo ble det stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering. Resultatene viser at personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering i betydelig større grad enn øvrig befolkning, og at diskrimineringen forekommer på ulike arenaer. I alt oppgir 66 prosent av personer med innvandrerbakgrunn at de har opplevd å bli diskriminert i løpet av livet, sammenlignet med 40 prosent i øvrig befolkning. Personer med innvandrerbakgrunn oppgir at diskriminering i størst grad skjer ved jobbsøking og på arbeidsplassen. 36 prosent av personer med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering ved jobbsøking, og 33 prosent har opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Diskriminering skjer også på andre områder enn i arbeidslivet:

  • 25 prosent har opplevd diskriminering i nabolaget
  • 24 prosent har opplevd forskjellsbehandling på offentlig sted
  • 23 prosent har opplevd det samme på skolen/i utdanning

Resultatene samsvarer med andre undersøkelser. SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016 viser at innvandrere i størst grad opplever diskriminering i forbindelse med ansettelser og på arbeidsplassen. Diskriminering forekommer på alle stadier i rekrutteringsprosessen, også i forbindelse med lønnsfastsettelse og lønnsutvikling. Omfanget av diskriminering varierer mellom sektorer, bransjer og stillingstyper.

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere fra 2016 er det også stilt spørsmål om opplevelser med diskriminering i åtte ulike hverdagssituasjoner i løpet av de siste 12 månedene. Alt i alt er det relativt få som har opplevd diskriminering i de ulike hverdagssituasjonene. Andelen som hadde opplevd forskjellsbehandling er størst for hverdagssituasjoner som finner sted «på gata», eller av «ansatte ved offentlige kontorer». Færre har opplevd det i forbindelse med kjøp eller leie av bolig og i kontakt med politiet. Les mer om innvandreres møte med politi her.

Personer med utenlandske navn diskrimineres i ansettelsesprosesser

Flere studier har undersøkt diskriminering i arbeidslivet. Resultatene viser at søkere med utenlandskklingende navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenlignet med søkere med norske navn med samme kvalifikasjoner. En av studiene viste at søkere med pakistanske navn hadde 25% mindre sannsynlighet for å bli kalt inn til jobbintervju sammenlignet med søkere med norske navn.

Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.

Om utvalget

Utvalget i undersøkelsen er representativt for alle personer med innvandrerbakgrunn i Norge i alderen 16 til 65 år. Videre er undersøkelsen representativ for de delene av befolkningen uten innvandrerbakgrunn som har tilsvarende alder og kjønn som utvalget av personer med innvandrerbakgrunn. Totalt besvarte 9531 personer med innvandrerbakgrunn og 885 personer uten innvandrerbakgrunn undersøkelsen. Les mer om utvalget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling på ulike arenaer

Personer med utenlandske navn diskrimineres i ansettelsesprosesser

Flere studier har undersøkt diskriminering i arbeidslivet. Resultatene viser at søkere med utenlandskklingende navn har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenlignet med søkere med norske navn med samme kvalifikasjoner.

En av studiene viste at det er et tydelig etnisk hierarki i det norske arbeidsmarkedet, der søkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia opplever mest diskriminering. Studien viser også at religiøs tilhørighet har en innvirkning, ettersom muslimske søkere fra ikke-europeiske land i størst grad diskrimineres i ansettelsesprosesser.

Barn og unges erfaringer med rasisme

En stor andel barn har opplevd rasistiske ytringer. Det er stor variasjon etter landbakgrunn, og rasistiske ytringer ofte er knyttet til utseende, religiøse symboler og språklige utfordringer

Barn og unges erfaringer med rasisme

Barn og unge som er utsatt for rasistiske ytringer på minst én arena de siste 12 måneder. Arenaer der barn og unge utsettes for rasistiske ytringer. 2023.

Hovedinndeling
Bakgrunn
Sekundærinndeling
Utsatt for rasistiske ytringer

En stor andel av barn og unge utsettes for rasistiske ytringer

På oppdrag for Bufdir gjennomførte Proba i 2023 et prosjekt som undersøkte barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Resultater fra den kvantitative delen viser at 45 prosent av barn og unge oppgir at de har vært utsatt for rasistiske ytringer de siste 12 månedene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppgir i betydelig større grad enn barn og unge uten innvandrerbakgrunn at de utsettes for rasisme. Samtidig oppgir norskfødte med innvandrerforeldre i større grad enn innvandrere å være utsatt. Dette stemmer overens med andre studier som viser at norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om mer diskriminering enn innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn.

Ved å se nærmere på landbakgrunn, ser vi variasjoner i andelene som oppgir at de er utsatt for rasistiske ytringer. De som i størst grad oppgir å være utsatt er barn og unge med bakgrunn fra Afrika (utenom Nord-Afrika), hvor 71 prosent har opplevd rasistiske ytringer på minst én arena. Det er også høye andeler blant barn og unge med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika (64 prosent), samt Asia (63 prosent) som er utsatt. Om lag halvparten av barn og unge med bakgrunn fra Latin-Amerika og Øst-Europa oppgir at de har blitt utsatt for rasisme. Respondenter fra Vest-Europa og Norge svarer i minst grad at de er utsatt.

Ytre kjennetegn

I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse, har Proba intervjuet barn og unge om deres erfaringer med rasisme og diskriminering. Intervjuene viser at rasistiske ytringer ofte er knyttet til utseende, religiøse symboler og språklige utfordringer. Ytre kjennetegn virker dermed å være grunnlag for rasistiske ytringer. Barn og unge nevner også mer abstrakte former for negativ forhåndsdømming, som for eksempel lavere forventninger til skoleprestasjoner.

Sosiale medier og skolen er sentrale arenaer hvor rasisme forekommer

Blant respondenter med foreldre født utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, oppgir flest å ha vært utsatt for rasistiske ytringer på sosiale medier, på gata og på skolen. Samtidig viser resultatene at offentlig transport er et sted der rasisme forekommer.

Flere av informantene i den kvalitative delen av studien forteller om erfaringer med rasisme i skolen. Disse erfaringene knyttes til forskjellsbehandling mellom elever, der respondentenes etniske bakgrunn oppleves som avgjørende. Flere trekker også frem erfaringer med situasjoner der lærere kommer med rasistiske uttalelser.

Sosiale medier omtales av informantene som en arena der kommunikasjon kan foregå skjult, noe som bidrar til en lavere terskel for rasistiske og hatefulle ytringer. Samtidig trekker de frem at sosiale medier kan bidra til en større utbredelse og normalisering av fremmedfiendtlige holdninger.

Kilde: Proba Samfunnsanalyse 2023. Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 - 19.

Utvalget i den kvantitative undersøkelsen bestod av 2 307 respondenter. Både personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn var inkludert i utvalget. 48 prosent av respondentene er innvandrere, 27 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre og 25 prosent er personer uten innvandrerbakgrunn. Skjevheten i utvalget gjør at sammenlikninger mellom disse gruppene i utvalget må gjøres med forsiktighet, og det er viktig å være klar over at det er en overrepresentasjon av innvandrere når funn/analyser tolkes.

I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse har Proba gjennomført 12 gruppeintervjuer, fire individuelle intervjuer og workshops med barn og unge. De har også intervjuet lærere og minoritetsrådgivere.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Barn og unges erfaringer med rasisme

Barn og unges reaksjoner på rasisme

Reaksjoner på å bli utsatt for rasistiske ytringer. 2023.

Hovedinndeling
Reaksjon
Andel
Andel

Mer vanlig å ignorere eller late som en ikke bryr seg enn å konfrontere

51 prosent av respondentene med foreldre født utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand oppgir at de ignorerte eller latet som de ikke brydde seg da de ble utsatt for rasistiske ytringer. Disse strategiene er mer utbredt enn strategiene som i større grad er konfronterende. 20 prosent oppgir at de har bedt personen om å forklare hva de mener og 21 prosent reagerte med å "si at det ikke er greit".

Noen av alternativene forsøker å fange opp følelser en kan få når en utsettes for en rasistisk ytring. 41 prosent oppgir at de ble opprørt og sint da de ble utsatt for rasisme. 34 prosent oppgir at hendelsen har bidratt til at de har følt seg utrygge.

Kilde: Proba Samfunnsanalyse 2023. Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 - 19.

Utvalget i den kvantitative undersøkelsen bestod av 2 307 respondenter. Både personer med innvandrerbakgrunn og personer uten innvandrerbakgrunn var inkludert i utvalget. 48 prosent av respondentene er innvandrere, 27 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre og 25 prosent er personer uten innvandrerbakgrunn. Skjevheten i utvalget gjør at sammenlikninger mellom disse gruppene i utvalget må gjøres med forsiktighet, og det er viktig å være klar over at det er en overrepresentasjon av innvandrere når funn/analyser tolkes.

I tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse har Proba gjennomført 12 gruppeintervjuer, fire individuelle intervjuer og workshops med barn og unge. De har også intervjuet lærere og minoritetsrådgivere.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Barn og unges reaksjoner på rasisme

Diskriminering av samer

Diskriminering av samer er fortsatt et utstrakt problem som skjer på mange samfunnsarenaer. Diskrimineringen påvirker samenes psykiske og fysiske helse negativt, og det preger deres hverdag og livstilfredshet. Mange samer skjuler sin samiske identitet for å unngå hets og diskriminering.

Opplevd diskriminering blant samer i Troms og Finnmark

Andel som har opplevd diskriminering. 2019.

Hovedinndeling
Bakgrunn
Sekundærinndeling
Opplevd diskriminering

Samer opplever etnisk diskriminering

En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at samer opplever diskriminering i disse områdene. Én av tre med samisk tilhørighet rapporterer at de har blitt diskriminert. Den hyppigste årsaken til diskriminering av samer er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn.

Undersøkelsene om diskriminering av samer er ikke representative for den samiske befolkningen som helhet, men ofte geografisk avgrenset.

Kilde: Melhus, M. og R. Broderstad: Folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning.

Utvalget omfattet voksne fra 18 år og oppover. i Troms og Finnmark Totalt ble 50 066 personer invitert hvorav 21 761 personer (43,5 %) svarte på hovedspørreskjemaet. Av disse var det 8 339 av de 21 761 deltakerne (38,3 %) som svarte på det innledende spørsmålet i tilleggsmodulen om at de, eller en av deres foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk/kvensk/norskfinsk bakgrunn. Totalt 5 645 deltakere ble definert som samisk/kvensk/norskfinsk ved at de hadde krysset av for samisk eller kvensk/norskfinsk på minst ett av elleve spørsmål om hjemmespråk, etnisk bakgrunn eller hva de selv regner seg som.

Spørsmålet var formulert som: "Har du opplevd å bli diskriminert?", med svaralternativer "Ja, de to siste årene", "Ja, før", "Nei", "Vet ikke"

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd diskriminering blant samer i Troms og Finnmark

Selvopplevd diskriminering blant unge samer

Andel som har opplevd å bli diskriminert og antall som oppgir hvor diskrimineringen foregikk. 2021.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Har opplevd diskriminering

Unge samer opplever diskriminering

Undersøkelsen blant unge samer i alderen 16-31 år viser at unge samer opplever diskriminering. En stor andel oppgir at de opplever diskriminering "noen ganger i året" (41 prosent), og 26 prosent oppgir at de har opplevd diskriminering "en gang". 23 prosent oppgir at de aldri har opplevd diskriminering. Rundt halvparten av respondentene oppgir at diskrimineringen har sammenheng med deres etniske bakgrunn, men det er også en god del som oppgir kjønn og nasjonalitet

Flest opplever diskriminering i skole eller utdanning

Det hyppigste stedet for diskriminering er skole/utdanning, etterfulgt av internett eller annet sted enn oppgitt i spørreundersøkelsen. Færrest oppgir å ha opplevd diskriminering ved leie/kjøp av bolig, samt i medisinsk behandling.

I likhet med denne undersøkelsen viser SAMINOR-undersøkelsen at det vanligste stedet samer opplever diskriminering er på skolen. Videre rapporterer en del samer å ha opplevd diskriminering i arbeidslivet, i lokalsamfunnet og møte med det offentlige.

Kilde: Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet

Den kvantitative delen av rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant personer i den samiske ungdomspopulasjonen i alderen 16-31 år. Utvalget bestod av totalt 210 unge norske samer mellom 16-31 år. 162 jenter og 41 gutter. Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge unge norske samers erfaringer og opplevelser knyttet til det å være ung og samisk i Norge i dag, samt å få mer informasjon om unge samers mentale helse og velvære.

Utvalgsstørrelsen er noe liten til å kunne generalisere funnene til den samiske ungdomspopulasjonen som helhet.

Les rapporten her.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Selvopplevd diskriminering blant unge samer

Samer med sterk samisk tilknytning opplever mer diskriminering

En undersøkelse fra 2012 viser at samer med sterk samisk tilknytning rapporterer høyere forekomst av diskriminering enn samer med lav grad av samisk tilknytning. Halvparten av samene med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering. I underkant av 20 prosent av respondentene med sterk samisk tilhørighet oppgir at diskrimineringen har skjedd de siste to årene.

Diskriminering av nasjonale minoriteter

Kvener

En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark fra 2019 viser at kvener opplever diskriminering i disse områdene. Én av ti kvener oppgir at de har opplevd diskriminering. Den hyppigste årsaken til diskriminering av kvener er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn.

Romanifolket/tatere

Ulike kilder viser at romanifolket/taterne opplever diskriminering, men dette er det forsket lite på. Romanifolket/taterne opplever stadig å møte fordommer og negative holdninger i dagliglivet, og erfaringer med diskriminering på campingplasser er utbredt. Det finnes også noe kunnskap om romanifolket/taternes erfaringer med strukturell eller indirekte diskriminering og usynliggjøring. Dette gjelder for eksempel i skole og barnevern.

Mye tyder også på at det i samfunnet generelt er liten kunnskap om romanifolk/tateres kultur og historie.

Romer

En kvalitativ undersøkelse gjennomført av Proba samfunnsanalyse viser at unge romer har erfaringer med rasisme og diskriminering. Flere informanter trekker frem erfaringer med grunnløse beskyldninger om å stjele, der ansatte i butikker ba om å få sjekke posene deres på vei ut av butikken eller tilkalte vektere. Rapporten viser også at unge romer har opplevelser med å ikke bli tatt hensyn til i undervisningsopplegget på skolen. Disse opplevelsene har bidratt til at informantene følte seg pinlig berørt, mistenkeliggjort og mindre verdt. På grunn av opplevelser av strukturell diskriminering og negativ forskjellsbehandling forteller unge romer om manglende tillit til norske institusjoner, særlig utdannings- og barnevernssystemet.

Flere undersøkelser viser at negative holdninger til romer er utbredt i Norge.

Jøder

Jøder i Norge deltar på alle arenaer i norsk kultur- og samfunnsliv, og opplever at Norge stort sett er et tolerant og inkluderende samfunn. Samtidig har en del jøder erfaringer med utenforskap og diskriminering. Erfaringene med antisemittisme er størst blant unge, som opplever at ordet jøde knyttes til Midtøsten-konflikten og benyttes som skjellsord. Studier viser at ordet «jøde» er et utbredt skjellsord i skolen.. Les mer om holdninger til jøder her.

Skogfinner

Det er svært lite forskning om diskriminering og manglende likebehandling av skogfinner i et nåtidsperspektiv. En gjennomgang av læremidler i 2014, viser at skogfinner knapt nevnes i læremidler på ungdomsskole og videregående.

Fornorskningspolitikk og usynliggjøring

Samer og flere av de nasjonale minoritetene i Norge har en århundrelang historie som diskriminerte minoriteter. Den norske statens politikk hadde som målsetting å få gruppene til å leve etter majoritetsbefolkningens dominerende verdier, normer og tradisjoner. Les mer om dette i artikkelen Møte med offentlige tjenester.

Tidligere tiders politikk som samer og flere av de nasjonale minoritetene har blitt utsatt for, er av betydning for gruppenes situasjon i dag. Selv om den offisielle politikken er endret, er det fortsatt en del negative holdninger mot samer. Noen av gruppene bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet. En undersøkelse viser at unge samer månedlig tenkte på historiske traumer som fornorskingspolitikken forårsaket. Studien viser imidlertid at disse tankene sjeldent medførte videre emosjonell reaksjon hos de unge samene. Diskriminering gjennom generasjoner kalles ofte kumulativ diskriminering.

Usynliggjøring kan sees som en form for indirekte eller strukturell diskriminering i form av lite kunnskap om eller interesse for minoriteter i storsamfunnet. Dette kan bidra til å forsterke følelsen av utenforskap. Samtidig er det også en del mennesker innad i disse gruppene som ikke ønsker oppmerksomhet om sin minoritetsgruppe eller det at de selv tilhører en minoritet. En rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at det er mangel på kunnskap om de nasjonale minoritetene i store deler av befolkningen.

Diskriminering av utenlandsadopterte

Det er lite forskning om likestilling og diskriminering av utenlandsadopterte i Norge. I 2021 kom den første rapporten som undersøkte dette. Omtrent halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin adoptivbakgrunn eller utseende.

Erfaringer med diskriminering, rasisme og utenforskap blant utenlandsadopterte

Andel som har ulike erfaringer med mer direkte former for rasisme og diskriminering eller å bli holdt utenfor "det norske". Skala fra 1-5 der 1 betyr "aldri" og 5 betyr "svært ofte".

Hovedinndeling
Skala
Sekundærinndeling
Forekomst

Halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling

Tall fra undersøkelsen viser at omtrent halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin adoptivbakgrunn eller utseende. Erfaringer med rasisme og diskriminering varierer fra å være subtile hint til grove verbale og fysiske angrep. Samtidig viser rapporten at omtrent halvparten ikke har slike erfaringer. Erfaringer som oftest forekommer blant utenlandsadopterte i dette utvalget er skjellsord knyttet til hudfarge/ansiktstrekk og seksualiserte kommentarer på grunn av adoptivbakgrunn/utseende.

Et overordnet funn er at utenlandsadopterte har svært ulike erfaringer og meninger om temaene rasisme, diskriminering, tilhørighet, utenforskap og identitet.

Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge

I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.

Utvalget:

Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Erfaringer med diskriminering, rasisme og utenforskap blant utenlandsadopterte

Erfaringer med forskjellsbehandling blant utenlandsadopterte

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet pga. sin adopsjonsbakgrunn/utseende på ulike arenaer og i ulike situasjoner.

Sekundærinndeling
Arena

Utenlandsadopterte opplever diskriminering på ulike arenaer

Andelen av de utenlandsadopterte som svarer at de har opplevd forskjellsbehandling på ulike arenaer er nokså lik som blant personer med innvandrerbakgrunn, selv om det varierer noe på ulike arenaer. For eksempel rapporterer de i mindre grad om forskjellsbehandling i ansettelsesprosesser. Denne forskjellen kan nok skyldes at utenlandsadopterte oftere har mer tradisjonelle norske navn.

Undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med undersøkelser om diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn. Funnene tyder likevel på at utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling i likt omfang som denne gruppa.

De vanligste arenaene der utenlandsadopterte oppgir at de opplever forskjellsbehandling er i jobbsituasjoner og ved utdanningsinstitusjoner, og i ulike offentlige rom som på gata, på kafeer, restauranter og utesteder, i butikker og på kollektivtransport. En betydelig andel oppgir også at de har opplevd forskjellsbehandling på sosiale medier.

Rapporten viser også at forskjellsbehandling skjer i private og sosiale sammenkomster. Forskjellsbehandling i møte med offentlige instanser som politi, ansatte på offentlige kontor eller helsevesenet, og i forbindelse med jobbintervju er mindre utbredt.

Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge

I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.

_Utvalget: _

Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Erfaringer med forskjellsbehandling blant utenlandsadopterte

Forskjellsbehandling i nære relasjoner blant utenlandsadopterte

Andel som har opplevd forskjellsbehandling i nære relasjoner.

Hovedinndeling
Hvem har forskjellsbehandlet?
Målenhet
Andel som har opplevd forskjellsbehandling

Opplevelser med forskjellsbehandling i nære relasjoner

Hovedtyngden av de som utsetter de utenlandsadopterte for forskjellsbehandling er fremmede. Samtidig er det over én av fire som har opplevd forskjellsbehandling i nære relasjoner som nærmeste familie, andre slektninger og venner.

Forskjellsbehandling fra dem som står en nær kan være enda vanskeligere enn fra fremmede, og den vil også kunne påvirke tilhørighet til egen familie. Mange oppgir at de ikke hadde noen å snakke med om disse erfaringene i oppveksten. Langt flere oppgir at de har noen å snakke om disse temaene med i dag.

Kilde: Leirvik m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge

I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.

Utvalget:

Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Forskjellsbehandling i nære relasjoner blant utenlandsadopterte

Hvem snakket de med om forskjellsbehandling?

Hovedinndeling
Hvem snakket de med om forskjellsbehandling?
Målenhet
Andel som snakket om forskjellsbehandling

Mange oppgir at de ikke hadde noen å snakke med om disse erfaringene i oppveksten. Samtidig oppgir flest at de snakket med sine foreldre om forskjellsbehandling.

Kilde: Stærkebye m.fl. (2021): Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge

I rapporten har forskerne brukt «forskjellsbehandling» som en samlebetegnelse om opplevelsen av å bli behandlet annerledes på grunn av adopsjonsbakgrunn eller utseende.

_Utvalget: _

Tallene er hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot utenlandsadopterte over 16 år i Norge. Utvalget er basert på åpen rekruttering og selvseleksjon. Informasjon om spørreundersøkelsen ble spredt i ulike kanaler, herunder gjennom 1) adopsjonsforeninger, 2) foreninger for adopterte og landgrupper for adopterte og adoptivforeldre, samt 3) andre relevante nettverk. Til sammen er det 413 personer i utvalget. Det er en overvekt av kvinner i utvalget. Forskerne har korrigert for disse skjevhetene i analysene.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Hvem snakket de med om forskjellsbehandling?

Diskriminering av religiøse minoriteter

Noen etniske minoriteter er også religiøse minoriteter. De kan dermed bli diskriminert på grunnlag av etnisitet, religion eller en kombinasjon av dette. Et eksempel på dette er hvordan en muslimsk innvandrer kan diskrimineres både på grunnlag av innvandrerbakgrunn og religion. Studier tyder på at muslimer er mer utsatt for diskriminering enn andre religiøse minoriteter.

Diskriminering av religiøse minoriteter

Andel muslimer og jøder som har opplevd trakassering. Andel muslimer og jøder som har opplevd å bli urettferdig behandlet av offentlige institusjoner på grunn av sin religiøse identitet. 2017 og 2022.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Religiøs tilhørighet

Erfaringer med trakassering blant muslimer og jøder

I studier gjennomført av HL-senteret i 2017 og 2022, oppgir flere muslimer enn jøder at de har hatt opplevelser med trakassering på grunn av sin religiøsitet. Det er også flere muslimer enn jøder som har opplevd urettferdig behandling av norske offentlige institusjoner. Et flertall av både muslimer og jøder oppgir at de aldri hadde opplevd noe av dette.

Samme undersøkelse viser også at det er flere jøder enn muslimer som oppgir at de unngår å vise religiøs tilhørighet for å unngå negative holdninger. Hele 71 % blant jøder unngår å vise sin religiøse tilhørighet. 28 % blant muslimer oppgir det samme. Både blant jøder og muslimer er det et stort flertall som mener at fremstillingen av sin religion preges av fordommer.

Kilde: Moe, Vibeke. (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Befolkningsundersøkelse, minoritetsstudie og ungdomsundersøkelse. . Oslo: HL-senteret.

Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere undersøkelser HL-senteret har gjennomført. En i 2011 om holdninger til jøder og andre minoriteter, samt en undersøkelse i 2017 om holdninger til jøder og muslimer.

De kvantitative undersøkelsene har hatt fire målgrupper og utvalg:

  • Et representativt utvalg av den norske befolkingen
  • Jøder i Norge
  • Muslimer med innvandrerbakgrunn fra muslimske land
  • Ungdom mellom 15 og 20 år

Befolkningsundersøkelsen er avgrenset til personer 18 år eller eldre. Undersøkelsen blant jøder er gjennomført blant medlemmene til Det mosaiske trossamfund (DMT). Undersøkelsen blant muslimer er avgrenset til muslimer i alderen 18-75 år med innvandringsbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) med minimum 5 års botid i Norge fra Afghanistan,Bosnia-Hercegovina, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Det palestinske området, Somalia og Tyrkia. Dette er de viktigste opprinnelseslandene for norske muslimer med innvandrerbakgrunn og 5 års botid i Norge. En betydelig del av de som ble trukket ut fra disse landene regnet seg imidlertid ikke som muslimer. Ungdom er i den kvantitative studien definert til personer i aldersgruppen fra og med 15 til og med 20 år.

Les rapporten og mer om metode her.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Diskriminering av religiøse minoriteter

I en undersøkelse fra SSB er det er små forskjeller i opplevd diskriminering etter hvilken trosretning innvandrerne oppgir at de tilhører. Mest utsatt er de som bekjenner seg til islam og de som ikke har tilhørighet til noen bestemt trosretning. Innvandrerne som bekjenner seg til buddhistisk og hinduistisk tro opplever i minst grad å være utsatt for diskriminering.

Dette kan ha sammenheng med at diskriminering i liten grad handler om hvilken religion en person faktisk tilhører, men heller antagelser om religiøs tilhørighet blant de som diskriminerer. Det kan også være at landbakgrunn, og ikke religiøs tilhørighet, er det som er utslagsgivende for om innvandrere blir diskriminert. Dette sier imidlertid ikke analysen fra SSB noe om.

Etniske minoriteter opplever diskriminering på flere grunnlag

Ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen, slik at man kan oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. For eksempel kan man oppleve diskriminering både på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Studier viser at personer med utenlandskklingende navn diskrimineres i ansettelsesprosesser, og menn i større grad enn kvinner.

I en annen studie basert på felteksperiment finner forskerne at både jobbsøkerens navn og religiøse tilhørighet påvirker sjansene for å bli innkalt til intervju. Jobbsøkere fra land i Midtøsten, Afrika og Asia som oppgir at de har en tilknytning til islam har betydelig lavere sannsynlighet for å kalles inn til jobbintervju, sammenlignet med ikke-religiøse jobbsøkere med majoritetsnorske navn.

Etniske minoriteter med nedsatt funksjonsevne

Studier av levekår for personer med nedsatt funksjonsevne viser at de kommer dårligere ut enn den øvrige befolkningen på en rekke sentrale levekårsområder som for eksempel utdanning og arbeid. Det samme gjelder for innvandrere. Sett i sammenheng indikerer dette at innvandrere med nedsatt funksjonsevne befinner seg i en dobbelt sårbar situasjon.

En studie viser også at personer med utviklingshemming som har samisk bakgrunn er mer utsatt for mobbing og har dårligere psykiske helse enn personer med utviklingshemming uten samisk bakgrunn.

Skeive med etnisk minoritetsbakgrunn

Skeive med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering både på grunn av innvandrerbakgrunn og fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet, og at dette samvirker. Skeive med innvandrerbakgrunn rapporterer også om rasisme og ekskludering i skeive miljøer, og homonegativisme i innvandrermiljøer.

For skeive samer kan det å være en "minoritet i minoriteten" bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet og seksuell orientering. For enkelte kan synet på lhbtiq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Samtidig viser nye studier at det samiske skeive miljøet er i utvikling, og at det blant annet eksisterer et støttende fellesskap blant unge skeive samer. Les mer om diskriminering av lhbtiq-personer med flere minoritetstilhørigheter.

Diskrimineringssaker til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir blant annet råd og veiledning i saker der mennesker mener at, eller lurer på om, de har blitt diskriminert. Klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda.

LDO fører statistikk over alle henvendelser de får om diskriminering, fordelt på ulike diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, etnisitet, alder osv.

Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Antall henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Etter diskrimineringsgrunnlag. 2016-2025.

Hovedinndeling
År
Sekundærinndeling
Grunnlag

Henvendelser om etnisk og religiøs diskriminering

Saker som gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av etnisitet er den nest største kategorien av henvendelser LDO mottar. I perioden 2016-2025 var det om lag 2700 henvendelser til LDO om etnisk diskriminering. Når det gjelder diskriminering på grunn av religion/livssyn, fikk ombudet om lag 600 henvendelser i samme periode.

Statistikken gir ikke et pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO. Det kan være ulike grunner til det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Undersøkelsen SAMINOR viser at selv om en betydelig andel samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med LDO.

Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet på grunn av etnisitet og religion

Antall henvendelser fordelt på samfunnsområde. 2024-2025.

Sekundærinndeling
Grunnlag

Flest saker om diskriminering i arbeidslivet

Både når det gjelder henvendelser om diskriminering på bakgrunn av etnisitet og på bakgrunn av religion, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Dette er i tråd med resultater vi har fra undersøkelser om diskriminering av innvandrere, der respondentene oppgir at de i størst grad diskrimineres i arbeidslivet. Det er også en del som opplever seg diskriminert på grunn av etnisitet av offentlig forvaltning og i forbindelse med varer og tjenester.

Kilde: Tilsendte tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2025.

.

Konsekvenser av rasisme og diskriminering

Rasisme og diskriminering kan ha negative konsekvenser for personer som utsettes for det. En kunnskapsoppsummering gjennomført av NIFU har kartlagt temaer og type konsekvenser i nordisk og internasjonal forskning. Rapporten viser at rasisme og diskriminering kan medføre ulike konsekvenser, for eksempel knyttet til helse, deltakelse i utdanning og tilknytning til arbeids- og boligmarkedet.

Når det gjelder arbeidsliv viser forskningen at rasisme og diskriminering kan ha sammenheng med lavere lønn, dårligere arbeidsbetingelser, svekket arbeidsmiljø og arbeidsledighet. For studenter indikerer kunnskapsoppsummeringen at hverdagsrasisme påvirker selvtillit og motivasjon for læring negativt. Det argumenteres for at universitetene kan oppleves som ekskluderende og virke mot sin hensikt når det gjelder full deltakelse og demokrati.

Samtidig viser forskningen at rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn kan føre til motstand, mistillit, nedsatt psykisk og fysisk helse, distansering samt assimilasjonsstrategier. Rasisme og diskriminering kan dermed ha store konsekvenser for både individer og for samfunnet som helhet. Det kan påvirke livskvalitet, og oppleves som et hinder for full deltakelse i samfunnet.

Kilder

Barstad, A. (2019). Er religiøse innvandrere mindre integrert? Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Birkelund, G., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T., & Bjelland, H. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift.

Dalen, Kristin, Erika Braanen Sterri, Hedda Flatø, og Jon Horgen Friberg. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Fafo.

Eggebø, H., Stubberud, E., & Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø: Nordlandsforskning.

Egge-Hoved, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Gjertsen, H., Melbøe, L., Fedreheim, G., & Fylling, I. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Tromsø: UiT Norhes arktiske universitet.

Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet

Hansen, K. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9. Alta: Nordisk Samisk Institutt.

Helsingforskomiteen. (2019). Å tilhøre en nasjonal minoritet. Veileder om menneske- og minoritetsrettigheter. Oslo: Helsingforskomiteen.

Johansen TB, Borge TC, Klem HE, Hval G, Hestevik CH. Hets og diskriminering av samer: en systematisk hurtigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2024.

Larsen, E. og Midtbøen, A. (2024). Det etniske hierarkiet. Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for Samfunnsforskning.

Melhus, M. & Broderstad, A. R. (2020). Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Senter for samisk helseforskning. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.

Midtbøen, A. (2016). Discrimination of the second generation: Evidence from a field experiment in Norway. Journal of International Migration and Integration.

Midtbøen, A. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1).

Midtbøen, A., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Moe, Vibeke. (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Befolkningsundersøkelse, minoritetsstudie og ungdomsundersøkelse. . Oslo: HL-senteret.

Norges institusjon for menneskerettigheter. (2022). Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge.

NOU 2015: 7. (u.d.). Norsk politikk overfor romanifolk/tatere fra 1850 til i dag.

Perduco. (2011). Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme i Osloskolen. Oslo: Perduco.

Proba samfunnsanalyse (2023). Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Rapport 2023 -19. Oslo: Proba.

Stubberud, E., Prøitz, L., & Hamidiasl, H. (2018). Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester. KUN / Forlaget Nora

Leirvik, Hernes, Liodden & Tronstad (2021). Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge. NIBR-rapport 2021:15. Oslo Metropolitan University.

Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Fossum, L. W., & Bergene, A. C. (2021). Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn: En kunnskapsoversikt.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill?

Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no

Trenger du råd eller veiledning om opplevd rasisme?