Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Møte med offentlige tjenester blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Her finner du statistikk og forskning om samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn sine møter med offentlige tjenester. Mange har positive møter med det offentlige og uttrykker høy grad av tillit til ulike samfunnsinstitusjoner. Samtidig er det en del som har negative erfaringer, både historisk og i dag.

Det er mer forskning om personer med innvandrerbakgrunn enn om samer og nasjonale minoriteter. Mesteparten av forskningen om samers og de nasjonale minoritetenes møte med offentlige tjenester er historisk innrettet. Denne forskningen gir et bakteppe for å forstå forholdet samer og nasjonale minoriteter har til det offentlige i dag.

Vi har mer kunnskap om møtet med noen offentlige tjenester enn andre. Det gjenspeiles i denne artikkelen. Les mer om diskriminering på ulike arenaer og om diskriminering og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i utdanning.

Historiske erfaringer blant samer og nasjonale minoriteter

Samer og flere nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statlig diskriminering, assimileringspress og ekskludering som ledd i tidligere fornorskningspolitikk. Dette preger ofte gruppenes forhold til offentlige myndigheter også i dag.

Konsekvensene av tidligere tiders politikk har i ulik grad ført til mistillit til norske myndigheter og offentlige institusjoner. Denne bevisstheten blir i noen tilfeller overført til nye generasjoner, og kan føre til at også yngre er skeptiske til å oppsøke offentlige instanser ved behov. Det er ikke alle som har mistillit til myndighetene. For eksempel er det mange blant romanifolket/tatere som er opptatt av å arbeide for å forbedre forholdet mellom minoritetene og myndighetene. Dessuten kan negative holdninger i majoritetsbefolkningen vedvare, selv om den offisielle politikken er endret.

Samer

Opplevd diskriminering blant samer

Andel med som har opplevd diskriminering på ulike arenaer. Personer med samisk tilhørighet og personer i befolkningen for øvrig. 2012

Hovedinndeling
Arena
Sekundærinndeling
Bakgrunn

Møte med det offentlige i dag

Gjennom SAMINOR-undersøkelsen har vi tall fra enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. Undersøkelsen viser at samer opplever mer diskriminering enn befolkningen for øvrig i møte med det offentlige. Andelen som oppgir at de har opplevd diskriminering i møte med det offentlige er imidlertid nokså lav: 6 % blant personer med samisk tilknytning, og 2 % i den øvrige befolkningen

Det er derimot en betydelig andel samer som har opplevd diskriminering på konkrete offentlige arenaer, hvor særlig skolen peker seg ut med 14 %. Svært få oppgir at de har blitt diskriminert i forbindelse med medisinsk behandling.

I en undersøkelse fra 2006 om selvopplevd diskriminering blant samer, ble «i møte med offentlige tjenesteapparatet» pekt på som en av de vanligste arenaene for diskriminering. 35 % av respondentene i undersøkelsen oppga at de hadde opplevd diskriminering i møte med det offentlige tjenesteapparatet. I den samme undersøkelsen oppga nærmere 20 % at de mener helsepersonell har for lite kunnskap om samisk kultur. Om lag hver tredje respondent oppga at det lokale helsepersonellet ikke snakker samisk, mens litt over 4 % oppgir at de ikke har fått tolk når de har bedt om det. Undersøkelsen har lav svarprosent, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.

En undersøkelse fra 2021 viser at unge samer månedlig tenkte på historiske traumer som fornorskingspolitikken forårsaket. Studien viser imidlertid at disse tankene sjeldent medførte videre emosjonell reaksjon hos de unge samene.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Har du opplevd å bli diskriminert?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «Kan du angi hvor diskrimineringen foregikk?» og «Kan du angi hvem som diskriminerte deg?». Det ble stilt spørsmål for flere arenaer enn det som er vist her.

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd diskriminering blant samer

Tillit til offentlige institusjoner i den samiske befolkningen

Vi mangler oppdaterte tall om tillit til offentlige institusjoner i den samiske befolkningen. Tall fra en undersøkelse i kommunene i Finnmark i 2006 viser at det generelt er høy tillit til offentlige institusjoner som statlig og kommunal forvaltning, domstolene og politi. Samer som er registrert i Sametingets valgmanntall har høyere tillit til offentlige institusjoner enn samer som ikke er registrert i sametingets valgmanntall og øvrig befolkning. Politiet og domstolene er samfunnsinstitusjonene med høyest tillit i alle befolkningsgruppene.

Det finnes også forskning og erfaringer som tyder på at en del personer med samisk bakgrunn har lav tillit til storsamfunnet. En studie av helse- og sosialtjenestene og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, viste at det er liten tillit til hjelpeapparatet i samiske samfunn. Kunnskap om samisk kommunikasjon og samisk kultur, kan bidra til økt tillit og forståelse i møte med berørte av vold med samisk tilknytning.

Samiske rettigheter i møte med barnevernet

Gjennom ulike konvensjoner og lover har samiske barn rett til å videreutvikle sitt samiske språk og kultur når de er under tiltak fra barnevernet der det ikke kommer i konflikt med tiltak for å bedre barnets situasjon.

En studie viser at hensynet til samenes rettigheter ofte nedtones når barn plasseres utenfor hjemmet. Det kan være flere grunner til dette. Forskere peker blant annet på manglende kompetanse og få føringer når det gjelder hvordan barnevernsarbeidere skal forstå og eller anvender disse rettighetene i praksis.

Nasjonale minoriteter

Forskning om livssituasjonen til nasjonale minoriteter i Norge er mangelfull, også når det gjelder de ulike minoritetenes møte med offentlige tjenester. Vi har imidlertid noe forskningskunnskap om romer og romanifolket/taternes møte med enkelte offentlige tjenester.

Berøringsvegring og handlingslammelse i førstelinjen i kontakt med romer

En evaluering av en handlingsplan for å bedre levekårene for romer i Oslo, tyder på berøringsvegring i førstelinjen i kontakt med romer. Dette gjelder flere offentlige tjenester, som skole, politi, barnevern og NAV. Forskerne bak rapporten understreker at det er behov for å vite mer om dette fra ulike perspektiver, før man kan trekke noen klare konklusjoner. Erfaringene som trekkes frem i rapporten, tyder like fullt på at berøringsvegring fører til handlingslammelse og dårlig kvalitet i tjenestene.

Barnevern

Norske romers møte med barnevernet har vært preget av utfordringer, og i dag er frykt for barnevernet fortsatt utbredt. Foreldre med romerbakgrunn forteller at de opplever et assimileringspress og at deres levemåte og oppdragelse ikke passer inn med barnevernets definisjon av «god oppdragelse».

Språkproblemer og mangler i kommunikasjonen mellom barnevernet og norske romer, blant annet gjennom mangelfull bruk av tolk, skaper i tillegg utfordringer for å etablere gode relasjoner. Mange norske romer ønsker bedre samarbeid med og mer forståelse fra barnevernet, og representanter for romer trekker frem behov for informasjonsarbeid og dialog som viktig for å bedre forholdet mellom barnevernet og rom.

Politi

En del romer formidler at de har opplevelser med at politiet i liten grad gir dem sikkerhet under interne konflikter som medfører trusler og vold innad i miljøer. Romer opplever at alvorlige volds- og trusselsaker blir avskrevet som interne konflikter. Forskerne understreker at de ikke har hatt mulighet til å dokumentere disse hendelsene, men at det like fullt er viktig å ta med seg roms opplevelser av situasjonen.

Romanifolket/taternes møte med offentlige tjenester

En kvalitativ studie fra 2015 viser hvordan noen romanifolk/tateres møter med det offentlige er preget av mistillit og en følelse av å bli forskjellsbehandlet fordi man er romanifolk/tatere. For noen er disse møtene sterkt preget av historiske erfaringer. Det kan det se ut som offentlige myndigheter i mindre grad er bevisst hvordan historiske grunner kan vanskeliggjøre relasjonen mellom romanifolket/taterne og myndighetene i dag. Studien handler hovedsakelig om barnevern og NAV, men også noe om helsevesenet.

Barnevern

Mange barn med romanifolk-/taterbakgrunn ble tvangsplassert utenfor hjemmet, og også tvangsadoptert fra starten av 1900-tallet og frem til slutten av 1980-årene. Dette preger fortsatt familier og deres forhold til barnevernet. Noen har mistillit til barnevernet og opplever at de blir behandlet annerledes enn andre, eller de frykter en slik forskjellsbehandling. Dette kan vanskeliggjøre relasjonen til barnevernet. På den andre siden oppgir barnevernsansatte som er intervjuet i den samme studien, at de ikke opplever at familiesituasjonen som annerledes i familier med romanifolk-/taterbakgrunn enn i andre familier, og at etnisk tilhørighet ikke er noe som vektlegges i arbeid med gruppen.

NAV og helsevesen

I noen tilfeller kan frykten og mistilliten til barnevernet også føre til utfordringer i forholdet til andre offentlige instanser, som NAV og helsevesen. I en studie forteller romanifolk/tatere at de opplever å bli mistenkeliggjort i møter med NAV og andre offentlige instanser fordi de er romanifolket/tatere. De har derfor lav tillit til disse institusjonene. Flere peker på det som en utfordring at representanter for det offentlige ikke er kjent med romanifolket/taternes historie og assimilasjonspolitikken som ble ført overfor gruppa. Andre forteller om gode opplevelser i sine møter med NAV og tillitsfulle relasjoner til fastlege.

Personer med innvandrerbakgrunn

Opplevd forskjellsbehandling i møte med offentlige kontor blant innvandrere

Andel innvandrere som har opplevd å bli forskjellsbehandlet relatert til innvandrerbakgrunn i møte med offentlig kontor, etter landbakgrunn.

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Offentlig kontor

Innvandrerrelatert forskjellsbehandling i møte med det offentlige

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det stilt spørsmål om opplevelser med forskjellsbehandling på ulike arenaer de siste 12 månedene. 6 % av innvandrere har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved offentlige kontorer. Det er en like stor andel menn som kvinner som har opplevd dette. Det er relativt store forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med offentlige kontor blant innvandrere

Opplevd forskjellsbehandling i møte med offentlige kontor blant norskfødte med innvandrerforeldre

Andel norskfødte med innvandrerforeldre som har opplevd å bli forskjellsbehandlet relatert til innvandrerbakgrunn i møte med offentlig kontor, etter bakgrunn. 2016.

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Offentlig kontor

Betydelig færre norskfødte med innvandrerforeldre enn innvandrere har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling på offentlig kontor. Kun 1 % oppgir de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene.

Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Når vi sammenligner landgruppene som er med i begge undersøkelsene, ser vi imidlertid også at norskfødte med innvandrerforeldre opplever mindre forskjellsbehandling enn innvandrere ved offentlige kontor.

Utdanning er en annen viktig offentlig tjeneste der både innvandrere og etterkommere opplever diskriminering. Les mer om det her.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med offentlige kontor blant norskfødte med innvandrerforeldre

Tillit til samfunnsinstitusjoner

Grad av tillit til ulike samfunnsinstitusjoner blant personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning. 2024.

Hovedinndeling
Arena
Sekundærinndeling
Grad av tillit

Tillit til offentlige institusjoner

En undersøkelse gjennomført av Fafo viser at personer med innvandrerbakgrunn jevnt over har høy tillit til offentlige institusjoner som politi, helsevesen og skolesystemet. Tillit til tjenester som NAV og Barnevern er lavere. I snitt er det færre personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers som har meget eller ganske stor tillit til de fleste tjenestene det spørres om, bortsett fra NAV. En høyere andel personer med innvandrerbakgrunn har veldig stor eller ganske stor tillit til NAV, sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn. 40 prosent av personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har veldig stor eller ganske stor tillit til barnevernet. Dette er betydelig lavere enn personer uten innvandrerbakgrunn. Dette kan blant annet ha sammenheng med oppmerksomhet i media rundt omstridte saker i barnevernet de siste årene.

Tallene er hentet fra Dalen, K., Sterri, E.B, Flatø, H. og Friberg, J.H. 2024. Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Tillit til samfunnsinstitusjoner

Barnevern

Mens noen hevder at barnevernet ikke har nok kulturforståelse, mener andre at barnevernet tar for mye hensyn til kultur.

Barnevernet har i lengre tid fått kritikk for at hensynet til barnets kultur, etnisitet, språk og religion ikke vektlegges nok ved plassering i fosterhjem. En undersøkelse av vedtak i barneverns- og helsenemndene (tidl. fylkesnemndene) viser at det i mange av sakene ble utvist lite kultursensitivitet i barnevernets vurdering av foreldrenes omsorgskompetanse og valg av hjelpetiltak. Dette funnet understøttes av Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 2018. Helsetilsynet påpeker også at det er et manglende perspektiv på at barn og foreldre kan ha opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og under flukten til Norge. I enkelte saker vises det i tillegg en manglende forståelse av hva det vil si å bo midlertidig på asylmottak, ofte i isolasjon og i et fremmed land.

En undersøkelse av holdninger til mangfold i arbeidslivet, viser at ansatte i barnevernet har positive holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Samtidig etterlyser mange mer kompetanse for å arbeide med familier med minoritetsbakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at mange har hyppig kontakt med barn med minoritetsbakgrunn som en del av sitt arbeid. I overkant av halvparten av de barnevernsansatte i utvalget sier at de møter minoritetsbarn ukentlig eller oftere i sitt arbeid.

Det er en økende andel barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Les mer om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet.

Tillit til politi og rettsvesen blant innvandrere

Grad av tillit til politi og rettsvesen. 0: ikke tillit i det hele tatt. 10: full tillit. Innvandrere og hele befolkningen. 2016

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Grad av tillit

Tillit til politi og rettsvesen blant personer med innvandrerbakgrunn

Undersøkelsen fra Ipsos viser at et stort flertall med innvandrerbakgrunn har stor tillit til politiet. Dette er også et tydelig funn i SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn, som viser at innvandrere har noe høyere tillit til politi og rettsvesen enn befolkningen i alt.

Blant innvandrerne er det ganske mange som svarer «vet ikke» på spørsmål om tillit til rettsvesenet, også sammenlignet med befolkningen for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at få har kontakt med rettsvesenet. I alle befolkningsgrupper er det høyere tillit til politiet enn til rettsvesenet.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Tillit til politi og rettsvesen blant innvandrere

Tillit til politi og rettsvesen

Grad av tillit til politi og rettsvesen. 0: ikke tillit i det hele tatt. 10: full tillit. Norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen. 2016

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Grad av tillit

Norskfødte med innvandrerforeldre har noe lavere tillit enn befolkningen i alt i samme aldersgruppe. Tillit blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Tillit til politi og rettsvesen

Opplevd forskjellsbehandling i møte med politiet blant innvandrere

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet relatert til innvandrerbakgrunn i møte med politiet, etter bakgrunn. 2016.

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling i møte med politi

Levekårsundersøkelsene blant personer med innvandrerbakgrunn viser at relativt få har erfaringer med innvandrerrelatert forskjellsbehandling fra politiet. 3 % av innvandrere og 1 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. Dette kan muligens henge sammen med at få er i kontakt med politiet. For begge grupper er det flere menn enn kvinner som har opplevd forskjellsbehandling. Det er også noe variasjon etter landbakgrunn.

Ifølge en undersøkelse Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte blant elever i videregående skole i Oslo og Drammen i 2022, opplever personer med etnisk minoritetsbakgrunn (14 %) å bli stoppet i politikontroller oftere enn personer uten etnisk minoritetsbakgrunn (9 %). Blant de med etnisk minoritetsbakgrunn som hadde blitt stoppet i politikontroll det siste året, var menn overrepresenterte.

En nordisk studie viser at ungdom med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli stoppet av politiet, uten at de ble forklart årsaken. Ungdommen opplevde at de ble stoppet på grunn av en kombinasjon av faktorer som klesstil, innvandrerbakgrunn, nabolag, kjønn og at de var sammen i større grupper. En del minoritetsungdom forteller også at de har opplevelser med politiet som en utøver av rasisme gjennom «tilfeldige» kontroller i en rapport fra Antirasistisk senter.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn».

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med politiet blant innvandrere

Opplevd forskjellsbehandling i møte med politiet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet relatert til innvandrerbakgrunn i møte med politiet, etter bakgrunn. 2016.

Hovedinndeling
Landbakgrunn
Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling i møte med politi

Levekårsundersøkelsene blant personer med innvandrerbakgrunn viser at relativt få har erfaringer med innvandrerrelatert forskjellsbehandling fra politiet. 3 % av innvandrere og 1 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. Dette kan muligens henge sammen med at få er i kontakt med politiet. For begge grupper er det flere menn enn kvinner som har opplevd forskjellsbehandling. Det er også noe variasjon etter landbakgrunn.

Ifølge en undersøkelse Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte blant elever i videregående skole i Oslo og Drammen i 2022, opplever personer med etnisk minoritetsbakgrunn (14 %) å bli stoppet i politikontroller oftere enn personer uten etnisk minoritetsbakgrunn (9 %). Blant de med etnisk minoritetsbakgrunn som hadde blitt stoppet i politikontroll det siste året, var menn overrepresenterte.

En nordisk studie viser at ungdom med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli stoppet av politiet, uten at de ble forklart årsaken. Ungdommen opplevde at de ble stoppet på grunn av en kombinasjon av faktorer som klesstil, innvandrerbakgrunn, nabolag, kjønn og at de var sammen i større grupper. En del minoritetsungdom forteller også at de har opplevelser med politiet som en utøver av rasisme gjennom «tilfeldige» kontroller i en rapport fra Antirasistisk senter.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn».

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med politiet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesen blant innvandrere

Andel som har opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesenet på grunn av innvandrerbakgrunn. Prosent. 2016.

Hovedinndeling
Kjønn
Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling

Innvandrers møte med helsetjenesten

Sammenlignet med andre arenaer, er det få personer med innvandrerbakgrunn som oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesenet i løpet av det siste året. Flere kvinner enn menn oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin innvandrerbakgrunn i kontakt med helsevesenet. Erfaringer med forskjellsbehandling varierer med landbakgrunn.

Flere innvandrere enn norskfødte med innvandrerforeldre har opplevd forskjellsbehandling i helsevesenet (se figuren under for norskfødte med innvandrerforeldre). Igjen er ikke disse tallene direkte sammenlignbare. Når vi sammenligner landgruppene som er med i begge undersøkelsene, ser det ut til at norskfødte med innvandrerforeldre opplever noe mindre forskjellsbehandling enn innvandrere. Andre studier viser at innvandrere møter ulike kulturelle og språklige barrierer mot å nyttiggjøre seg ulike helsetjenester.

Innvandrere jevnt over har stor tillit til helsevesenet. 79 % svarer at de har meget eller ganske stor tillit til helsevesenet.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i helsevesenet ble stilt til dem som hadde svart at de hadde hatt kontakt med det norske helsevesenet i løpet av de siste 12 månedene. Spørsmålsformuleringen var: «har du opplevd å bli forskjellsbehandlet i det norske helsevesenet?» Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesen blant innvandrere

Opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesen

Andel som har opplevd å bli forskjellsbehandlet relatert til innvandrerbakgrunn i møte med helsevesenet, etter bakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre. 2016.

Hovedinndeling
Kjønn
Sekundærinndeling
Opplevd forskjellsbehandling

Opplevd diskriminering blant norskfødte med innvandrerforeldre i møte med helsetjenesten

Færre norskfødte med innvandrerforeldre har opplevd forskjellsbehandling i helsevesenet, sammenliknet med innvandrere (se figuren over for innvandrere). Igjen er ikke disse tallene direkte sammenlignbare. Når vi sammenligner landgruppene som er med i begge undersøkelsene, ser det ut til at norskfødte med innvandrerforeldre opplever noe mindre forskjellsbehandling enn innvandrere. Andre studier viser at innvandrere møter ulike kulturelle og språklige barrierer mot å nyttiggjøre seg ulike helsetjenester.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i helsevesenet ble stilt til dem som hadde svart at de hadde hatt kontakt med det norske helsevesenet i løpet av de siste 12 månedene. Spørsmålsformuleringen var: «har du opplevd å bli forskjellsbehandlet i det norske helsevesenet?» Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevd forskjellsbehandling i møte med helsevesen

Møte med NAV

Det er få som oppgir at de har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved offentlige kontorer i SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn. 6 % av innvandrere har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved offentlige kontorer, og 1 % av norskfødte med innvandrerforeldre. Vi vet imidlertid ikke hvilke kontorer respondentene tenker på når de svarer på dette spørsmålet. Spørsmålet er heller ikke avgrenset til de som har (mye) kontakt med tjenester som NAV, men er stilt til alle som er med i undersøkelsen.

Betraktelig færre har stor tillit til NAV enn til samfunnsinstitusjoner som politi, helsevesen og skole/barnehage i IPSOS' undersøkelse.

Språk og tolking

Tolking er et nødvendig virkemiddel for å sikre lik tilgang til offentlige tjenester i tilfeller der det er en språkbarriere. Samiske språk, kvensk, romanes (språket til romer) og romani (språket til romanifolket/taterne) er definert som minoritetsspråk i Norge. Samene har status som urfolk i Norge, og samisk språk har derfor sterkere beskyttelse i lovverket enn andre minoritetsspråk. Innvandring gjør også at det bor stadig flere i Norge med annet morsmål enn norsk.

Relativt få personer har meget eller ganske stor tillit til tolketjenesten sammenlignet med andre offentlige tjenester. Det er også ganske mange som oppgir at de ikke vet, på dette spørsmålet.

Samiske og nasjonale minoriteters språk er marginaliserte også i dag

Fornorskningspolitikken har hatt negative konsekvenser for samiske språk og de ulike språkene til nasjonale minoriteter. Gjennom status som minoritetsspråk bidrar internasjonale konvensjoner i dag til å fremme og ivareta disse språkene. Likevel er minoritetsspråkene marginalisert også i dag, og det er behov for utvikling og revitalisering av språkene.

Flere nasjonale minoriteter føler at hovedansvaret for å ivareta språket hviler på dem selv. Dette gjelder også enkelte minoritetsgrupper innad i den samiske befolkningen, for eksempel skoltesamene/østsamene, som har opplevd at deres språk ikke blir fremmet og ivaretatt i like stor grad som andre samiske språk.

Tilgang til tolk ved legebesøk

Tilbud om bruk av tolk hos fastlegen og på sykehus/hos spesialist for personer som ønsket å snakke med helsepersonell på samisk.

Hovedinndeling
Legebesøk
Sekundærinndeling
Tilgang

Lav tilgang til tolk i samisk språk

Samiskspråklige personer har en lovmessig rett til å bruke samisk i møte med offentlig sektor innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Det er lav tilgang på tolker i samiske språk. Når personer med samisk som morsmål også kan norsk, brukes dette ofte som et argument for at det ikke er nødvendig med tolk. Mye tyder på at det er utviklet en praksis som er i strid med lovgrunnlaget for samiske språk.

I SAMINOR-undersøkelsen fra 2012 er det spørsmål om bruk av tolk i forbindelse med legebesøk til personer som oppga at de ville ønske å snakke med helsepersonell på samisk. Et flertall oppga at de enten ikke ønsket å bruke tolk eller at det ikke var aktuelt. Vi vet ikke hva som ligger bak disse svarene.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålet om bruk av tolk er begrenset til de som har svart at de ønsket å snakke med helsepersonell på samisk. Spørsmålsformuleringen var som følger: "Hvis du ikke fikk tilbud om samisk-talende lege ved siste legebesøk, ble det da tilbudt tolk?».

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Tilgang til tolk ved legebesøk

Bruk av tolk i offentlig sektor

Flere rapporter dokumenterer at en stor andel tolkeoppdrag gjennomføres av personer uten dokumenterte kvalifikasjoner i tolking. En undersøkelse av bruk av tolk i 2017 viser at det i kun 38 % av oppdragene for offentlig sektor ble brukt kvalifiserte tolker. Dette fører til dårligere rettssikkerhet, mulig feilbehandling og misforståelser. Særlig barnevernet og kommunehelsetjenesten peker seg ut som sektorer med høy bruk av ukvalifiserte tolker.

Kartlegginger viser også at bruk av barn som tolk forekommer i flere deler av offentlig sektor. Dette er ulovlig.

Hva er likeverdige offentlige tjenester?

Likeverdige offentlige tjenester betyr at alle har tilgang til tjenester av like god kvalitet som er tilpasset den enkelte. Offentlige tjenester dekker et bredt spekter av ytelser vi trenger og bruker hver dag, blant annet innenfor utdanning eller helse og omsorg. Det betyr ikke like tjenester til alle, men tilpassede tjenester for den enkelte og ulike grupper. Selv om regler og rutiner kan fremstå som nøytrale på overflaten, kan de resultere i at enkelte får et dårligere tjenestetilbud, eller utestenges helt fra en tjeneste.

Likeverdige offentlige tjenester innebærer blant annet:

  • at tjenestene er av lik kvalitet uavhengig av personlige forhold ved mottaker,
  • at tjenestene er tilpasset mottaker
  • at saksbehandlingen er tilpasset et mangfold av brukere
  • at tjenestene og saksbehandlingen er utformet på en inkluderende måte.

Flere faktorer påvirker møte med offentlige tjenester

Hvordan folk opplever møtet med det offentlige henger sammen med flere faktorer, som historiske forhold, opplevelser med diskriminering, grad av tillit til offentlige institusjoner og (manglende) kommunikasjon i relasjonen mellom brukere og tjenestene

Møte med offentlige tjenester kan bidra til enten å bygge opp eller bryte ned befolkningens tillit. Tillit mellom de som gir og de som mottar offentlig tjenester har sammenheng med måten brukermøtet blir gjennomført på. Negative erfaringer med bestemte offentlige tjenester kan også påvirke tilliten til det offentlige generelt, og til andre tjenester.

Språk og kommunikasjon kan være barriere i relasjonen mellom minoritetsspråklige brukere og velferdstjenestene. For eksempel viser studier av minoriteters møter med barnevernet, at kommunikasjonen i møtet mellom foreldrene og saksbehandler har avgjørende betydning for hvorvidt foreldrene er fornøyde og har tillit til barnevernet eller ikke.

Kunnskapsbehov

Det er noe kunnskap om samers møte med offentlige tjenester i dag, men det er fortsatt relativt lite forskning. Et eksempel på forskning er om møter mellom personer med samisk bakgrunn som er utsatt for vold og hjelpeapparat og politi. Her er det blant annet behov for mer kunnskap om hvordan hjelpetilbudene oppleves, barrierer for å oppsøke hjelp og hvordan hjelpetilbud kan tilrettelegges for den samiske befolkningen.

For nasjonale minoriteter er det også svært lite forskningsbasert kunnskap. Både for samer og nasjonale minoriteter er det behov for mer kunnskap om kumulativ diskriminering.

Når det gjelder personer med innvandrerbakgrunn har vi en del mer kunnskap, men også her er det behov for mer forskning. Et eksempel på dette er innvandreres møte med politi og rettsvesen. En studie viser at somaliske innvandrere har negative opplevelser med møtet med NAV. Det kan være behov for å undersøke også andre innvandrergruppers møte med NAV.

Kilder

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7.

Antirasistisk senter. (2017). "Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun". En undersøkelsen av opplevd rasisme blant ungdom. Oslo: Antirasistisk senter.

Berg, B., Caspersen, J., Garvik, M., Paulsen, V., & Svendsen, S. (2018). Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M., Garvik, M., & Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.

Blom, S. (2017). Holdninger, verdier og tillit, i Vrålstad og Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Bongo, B. A. (2012). "Samer snakker ikke om helse og sykdom". Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Bredal, A., & Aarset, M. F. (2018). Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda. Oslo: NOVA-rapport 5/18.

Egge-Hoveid, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Dalen, K., Sterri, E.B, Flatø, H. og Friberg, J.H. (2024). Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo

Djuve, A. B., Sandbæk, M. L. & Lunde, S.(2011). Likeverdige tjenester Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning. Oslo: Fafo.

Friberg, J., & Elgvin, O. (2016). Somaliske innvandrere i møte med NAV. Oslo: Tidsskrift for samfunnsforskning.

Hamre, K. (2017). Diskriminering, i Vrålstad og Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet

Haugen, G. M., Paulsen, V., & Caspersen, J. (2017). Barnevernets arbeid med vold i minoritetsfamilier. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Helsetilsynet . (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernssaker. . Oslo: Statens helsetilsyn.

Håkonsen, H., Lees, K., & Toverud, E. (2014). Cultural barriers encountered by Norwegian community pharmacists in providing service to non-Western immigrant patients. International journal of clinical pharmacy.

IMDI & NHO (2018). Behovet for tolk i 2017. Rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NHO Service og Handel. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Ipsos. (2018). Tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: Ipsos.

Jahr, E. H., Vikør, L., & Berg-Nordlie, M. (2020, mars). Språk i Norge. Store norske leksikon.

Josefsen, E. (2006). Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Alta: Norut/NIBR Finnmark.

Knag Fylkesnes, M. (2018). Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten. Bergen: Universitetet i Bergen.

Kunnskapsdepartementet . (2019, 1. mars). Krever kvalifiserte tolker i nytt lovforslag. Pressemelding nr: 80-19. regjeringen.no.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (2022). Kontroller uten kontroll. En kartlegging av etniske minoriteters møte med norsk politi, og en menneskerettighetsvurdering av lovverk og praksis. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Lunga, S. (2017). Hvordan erfarer norske rom møtet med den norske barneverntjenesten? Perspektiver på barnevernets mandat og praksis ovenfor norske rom. Masteroppgave. Universitetet i Bergen.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Norges institusjon for menneskerettigheter (2019). Norges nasjonale minoriteter, rapport 2019. Oslo: Norges institusjon for menneskerettigheter.

Nordlandsforskning. (2017). Fosterhjem og rekruttering - sluttrapport . Bodø : Nordlandsforskning, NF-rapport nr: 13/2017.

NOU 2014: 8. (2014). Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd. Oslo: Departementenes sikkerhets- og servicesentral.

NOU 2015:7. (2015). Assimilering og motstand. Oslo: Departementenes service- og sikkerhetsorganisasjon.

Nystad TA, M. M. (2006). Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Pettersen, S. (2018). Holdninger, verdier og tillit. I Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo- Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Proba samfunnsanalyse. (2017). Barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem. Oslo : Proba samfunnsanalyse, rapport 2017-03.

Saus, M., Salamonsen, A., Douglas, M., Hansen, K. L., & Thode, S. K. (2018). Utredning om barnevern for den samiske befolkningen, innvandrere og nasjonale minoriteter i Norge.Kompetansehevende tiltak, kunnskapsmiljø og samiske barns særlige rettigheter. . Tromsø : Universitetet i Tromsø.

Saus, M., Salamonsen, A., Douglas, M., Hansen, K., & Thode, S. (2018). Kompetansehevende tiltak, kunnskapsmiljø og samiske barns særlige rettigheter. Tromsø: RKBU Nord - UiT.

Selle, P., & Strømsnes, K. (2012). Samer i parti og valg. Samiske tall forteller 5.

Solhjell, R., Saarikkomäki, E., Haller, M. B., Wästerfors, D., & Kolind, T. (2019). "We are Seen as a Threat": Police Stops of Young Ethnic Minorities in the Nordic Countries. Critical Criminology.

Thorgeresen, A. (2017). Digitale tjenester og brukerens tillit til NAV. Arbeid og velferd.

Tyldum, G., & Friberg, J. (2014). Ett skritt på veien. Evaluering av Handlingsplan for å bedre levekårene blant rom i Oslo. Oslo: Fafo.

Umblijs, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Øverli, I. T. & Finstad A. K. (2017). "Om du tør å spørre, tør folk å svare". Hjel

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill?

Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no