Unge med ettervernstiltak
Ved utgangen av 2025 mottok i underkant av 5 700 unge mellom 18 og 24 år ett eller flere ettervernstiltak fra barnevernet.
Antall unge med ettervernstiltak
Alle barnevernstiltak som gis til unge over 18 år, kalles ettervern og er frivillige tiltak. Fra 2021 kan unge som allerede mottar tiltak fra barnevernet fortsette å motta hjelp etter fylte 18 år, helt frem til de fyller 25 år.
Antall unge med ettervernstiltak
Antall unge med ettervernstiltak ved utgangen av året, fordelt på kjønn. På grunn av økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Økning i unge over 18 år med ettervernstiltak fra 2003 til 2021
Antallet unge med ettervernstiltak er mer enn tredoblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Ved utgangen av 2025 mottok i underkant av 5 700 unge mellom 18 og 24 år ettervernstiltak fra barnevernet. Siden 2016 har andelen unge som mottar ettervernstiltak av alle barn og unge med barnevernstiltak økt fra 11 til 19 prosent.
Det er to hovedforklaringer på denne økningen:
- Fram til 2018 mottok flere barn tiltak fra barnevernet og dermed er flere aktuelle for ettervernstiltak.
- En lovendring i 2009 forsterket en pågående styrking av ettervernstilbudet.
Liten nedgang mellom 2021 og 2024
Samtidig som det over tid har vært flere unge som mottar ettervernstiltak fra barnevernet, har vi sett en liten nedgang fra 2021 til 2024. Denne nedgangen ser ut til å være drevet av nedgangen i antall menn med ettervern, som også samfaller med nedgang av tiltak knyttet til bolig i samme tidsrom. Dette kan muligens forklares av at mange av de enslige mindreårige asylsøkere, som ankom Norge i den store flykningsstrømmen i 2015 og som har hatt ettervernstiltak knyttet til bolig, har begynt å fylle 24 år og ikke lenger mottar ettervern.
Nedgangen ser ut til å snu
Nedgangen som vi har sett mellom 2021 og 2024 ser nå ut til å snu, for mellom 2024 og 2025 har antall unge med ettervern økt med 4 prosent, og er nå nesten tilbake på sammen nivå som i 2021.
Dersom vi i tillegg kontrollerer for nedgangen i totalt antall barn og unge med barnevernstiltak, er det ikke færre som mottar ettervernstiltak nå enn i 2021. Tvert imot har andelen unge som mottar ettervernstiltak, av alle barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet, gradvis økt fra 16,7 prosent i 2021 til 19,4 prosent i 2025.
Lite variasjon i kjønnsfordelingen fra år til år
Fordelingen mellom kjønnene av de som mottar ettervernstiltak har ligget nokså stabilt siden 2003, hvor menn utgjør litt over halvparten av de som mottar tiltak og kvinner utgjør litt under halvparten. Dette samsvarer også med kjønnsfordelingen blant barn under 18 år som mottar tiltak fra barnevernet. Kjønnsfordelingen blant unge som mottar ettervernstiltak har aldri vært så jevn som i de siste to årene, med 51 prosent menn og 49 prosent kvinner.
SSB, tabell 09050.
Aldersfordeling blant unge med ettervernstiltak
Unge med ettervernstiltak fordelt på alder
Antall unge som mottar ettervernstiltak fordelt på alder, ved utgangen av året. Antall og per 1 000 unge i samme aldersgruppe 18-22/24 år. Øvre alder for ettervern økte i 2021, slik at diagrammet viser unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
Når vi ser ettervernstiltak etter alder, både antall og målt per 1 000 i samme aldersgrupper i befolkningen og over tid, er hovedbildet at hyppigheten av ettervernstiltak har økt for alle aldersgruppene.
Flest 18-åringer mottar ettervernstiltak
18-åringene mottar i størst grad ettervernstiltak. Antall unge med ettervernstiltak avtar jevnt med alderen. Ved utgangen av 2025 mottok litt over 1 700 18-åringer tiltak, mens det kun var rundt 470 av 22-åringene og til sammen litt under 590 av 23- og 24-åringene som mottok tiltak.
Siden 2003 har det vært størst økning i antall blant 19- og 20-åringene
Den største økningen i absolutte tall er blant unge i alderen 19 og 20 år. Over 760 flere 19-åringer og over 650 flere 20-åringer mottok tiltak i 2025 enn i 2003. Ser vi på den prosentvise økningen, er det likevel blant 22-åringene vi finner den største oppgangen, med mer enn en syvdobling av antall personer med tiltak.
Nedgang i ettervernstiltak for alle aldersgrupper mellom 2021 og 2024
Økningen i ettervernsalderen fra 2021 medførte at også antall personer med ettervernstiltak over 22 år økt. Alle andre aldersgrupper har hatt en nedgang når vi ser på antall unge per 1 000. I 2025 ser trenden ut til å snu for de fleste aldersgruppene.
Enslige mindreårige asylsøkere påvirker tallene fra 2015
Etter en knekk i antall 18-åringer med tiltak i 2011, med følger for henholdsvis 19-, 20-, 21- og 22-åringer i etterfølgende år, var det en betydelig økning fra 2015 (18 per 1 000) til 2016 (28 per 1 000). Dette kan ha sammenheng med økningen av enslige mindreårige asylsøkere, som ankom i forbindelse med den store flyktningstrømmen i 2015.
SSB, tabell 09050.
Unge som fortsetter med ettervernstiltak etter fylte 19 år, fordelt på alder
Andelen unge som fremdeles mottar ettervernstiltak når de fyller henholdsvis 19, 20, 21, 22, 23 og 24 år, dersom de mottok tiltak da de var 18 år. I løpet av året. På grunn av økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
I løpet av 2025 mottok omtrent 75 prosent av 19-åringene, som også hadde tiltak ved 18-årsalder, fremdeles tiltak fra barnevernet.
Sammenlignet med 2007, der den tilsvarende andelen utgjorde omtrent 50 prosent, har andelen som fortsetter med ettervern etter fylte 19 år økt med 25 prosentpoeng.
Færre mottar ettervernstiltak etter hvert som de blir eldre
Ved 20-års alder har andelen som fortsetter å motta ettervernstiltak blitt vesentlig redusert. Tallene fra 2025 viser at to år etter myndighetsalder fortsetter litt over halvparten med tiltak fra barnevernet. Dette representerer likevel en kraftig økning siden 2010, der kun en tredjedel fortsatte å motta ettervern ved 20-årsalder.
Tilsvarende mønster finner vi for ettervern blant unge ved 21- til 24-årsalder. Andelen som mottar ettervern har økt over tid, også i disse aldersgruppene.
En stadig økning i andelen unge som fortsetter å motta tiltak når de kommer i ettervernalder, kan også være en konsekvens av den absolutte økningen i antall etterverntiltak.
SSB, tabell 09050.
De mest brukte ettervernstiltakene
Barnevernstjenesten tilbyr en rekke tiltak for å hjelpe unge og deres foreldre. Disse er i statistikken inndelt i åtte hovedkategorier av tiltak, med tilhørende underkategorier. De tre mest brukte ettervernstiltakene, etter tiltakskategori, er:
- «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet»: Tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne
- «Bolig»: Tiltak som er rettet mot å bistå den unge med bolig
- «Fosterhjem»: Flytting til fosterhjem som tiltak
I tillegg gis også "tiltak for å styrke foreldreferdigheter", som rettes mot å få til endring hos foreldrene, og "nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester", som er rettet mot å få til en bedre helhetlig oppfølging av den unge ved å samarbeide med andre tjenester. Kategorien "undersøkelse og behandling fra andre tjenester" inkluderer tiltak om medisinsk behandling og oppfølging, psykisk helsehjelp og behandling for unge med særlige opplæringsbehov. Tiltakskategorien "institusjon" innebærer en forlengelse av et institusjonstiltak etter barnet har fylt 18 år. Dette er svært lite brukt som ettervernstiltak. Den siste hovedkategorien av tiltak i statistikken er "tilsyn og kontroll". Denne kategorien er utelatt i denne artikkelen.
Ettervernstiltak etter tiltakskategori
Antall ettervernstiltak fordelt på tiltakskategori, ved utgangen av året. På grunn av økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
De mest brukte ettervernstiltakene er tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne. Dette inkluderer tiltak som økonomisk hjelp, støttekontakt og besøkshjem. Omtrent halvparten av ettervernstiltakene i 2025 faller inn under denne kategorien, hvorav 40 prosent var tiltak om økonomisk hjelp. Det har over tid vært en særlig økning i tiltak for å styrke utviklingen til barnet. Det har også vært en økning over tid i bruken av fosterhjem og tiltak i kategorien nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester.
Den største endringen de siste årene hat en nedgang i tiltakskategori bolig etter. Mellom 2021 og 2025 har det vært en nedgang på 27 prosent. Dette kan sees i sammenheng med en nedgang i antall menn med ettervern i samme tidsrom. Mange av de enslige mindreårige asylsøkere, som ankom Norge i den store flykningsstrømmen i 2015 og som har hatt ettervernstiltak knyttet til bolig, har nå begynt å fylle 24 år og mottar ikke lenger ettervern.
Bruk av institusjon som ettervernstiltak er den minst brukte tiltakskategorien. I 2025 var det kun rundt 90 slike tiltak.
SSB, tabell 10661.
*For statistikkåret 2023 kan økningen i tiltaket «økonomisk hjelp for øvrig» i stor grad knyttes til Trondheim og omkoding i forbindelse med overgang til nytt fagsystem. Økningen er ikke reell for Trondheim. Dette enkelttiltaket kategoriseres under tiltakskategorien «tiltak for å styrke utviklingen til barnet».
De mest brukte ettervernstiltakene - enkelttiltak
Antall ettervernstiltak ved utgangen av året. På grunn av økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
«Økonomisk hjelp for øvrig» og «andre tiltak for å styrke barnets utvikling» er de vanligste enkelttiltakene
På tvers av alle tiltakskategoriene peker «økonomisk hjelp for øvrig» og «andre tiltak for å styrke barnets utvikling» seg ut som det mest brukte tiltaket.
Bruk av «økonomisk hjelp for øvrig» som ettervernstiltak økte stabilt med om lag 15 prosent årlig mellom 2015 og 2019. Siden 2019 har bruken avtatt med en nedgang på rundt fire prosent årlig og 27 prosent totalt.
Bruken av andre tiltak for å styrke barnets utvikling har økt betraktelig siden 2013 og særlig etter 2020. Mellom 2013 og 2025 har bruken blitt mer enn tredoblet.
SSB, tabell 10661.
*For statistikkåret 2023 kan økningen i tiltaket «økonomisk hjelp for øvrig» i stor grad knyttes til Trondheim og omkoding i forbindelse med overgang til nytt fagsystem. Økningen er ikke reell for Trondheim.
Unge som bor utenfor foreldrehjemmet som ettervernstiltak
Av alle unge med ettervernstiltak har cirka halvparten et tiltak utenfor foreldrehjemmet. Ved utgangen av 2025 gjaldt dette i overkant av 2 700 unge over 18 år.
Unge med tiltak utenom foreldrehjem som ettervern
Antall unge som bor utenfor foreldrehjemmet som ettervernstiltak, etter type tiltak, ved utgangen av året. På grunn av økt ettervernsalder i 2021 viser diagrammet unge mellom 18 og 22 år fram til og med 2020, og unge mellom 18 og 24 år fra og med 2021.
De fleste bor i fosterhjem og bolig med oppfølging
De hyppigste tiltakene utenfor foreldrehjemmet er fosterhjem og bolig med oppfølging. Nesten 60 prosent av unge med ettervern som bor utenfor foreldrehjemmet har fosterhjem som tiltak, og i underkant av 40 prosent har bolig med oppfølging som tiltak.
Ved utgangen av 2025 bodde knapt 1 600 unge over 18 år i fosterhjem. Forlengelse av fosterhjem etter fylte 18 år har økt med i overkant av 20 prosent i perioden 2015 til 2025.
Ved utgangen av 2025 bodde cirka 1 050 unge i bolig med oppfølging. Bolig med oppfølging innebærer støtte og bistand til å håndtere en så selvstendig tilværelse i egen bolig som mulig. I perioden 2015-2019 økte antall unge med dette tiltaket. Siden 2019 har antallet sunket med knapt 40 prosent.
Svært få bor i barnevernsinstitusjon
Ved utgangen av 2025 var det knapt 90 unge som bodde i barnevernsinstitusjon. Dette tilsvarer tre prosent av unge over 18 år med tiltak utenfor foreldrehjemmet. Fra 2015 til 2019 var antallet stabilt på rundt 200, mens antallet de siste årene har blitt redusert. Fra 2019 til 2025 har antallet unge som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon blitt mer enn halvert.
SSB, tabell 12845.
Fra og med 2021 har kategorien "beredskapshjem" utgått og blitt erstattet med to nye kategorier:
- Midlertidig hjem i familie og nære nettverk
- Beredskapshjem utenom familie og nære nettverk
Mulige effekter av ettervern
Det finnes få studier som ser nærmere på hva slags langtidseffekter bruk av ettervern har. «Ettervern - en god overgang til voksenlivet?» er en studie som belyser hvordan ettervern kan ha en langsiktig positiv betydning for voksenliv, ved at ettervern øker sannsynligheten for at de unge fullfører videregående skole.
Studien tar også for seg utfordringen med å sikre tilstrekkelig emosjonell oppfølging og omsorg for ungdom med ettervern, i overgangen til voksenlivet. Behovet for oppfølging kan knyttes til størrelsen på den enkelte ungdoms nettverk. Ungdom med få mennesker å støtte seg på opplever overgangen til voksenlivet som utfordrende, særlig når barnevernstiltakene avsluttes. Dette forsterkes igjen av at ulike barnevernstjenester i varierende grad har kapasitet til å prioritere denne gruppen.
Studien konkluderer med at dagens ettervernstilbud og oppfølgingen av ungdom over 18 år bør styrkes for å bidra til at ungdom i barnevernet skal klare seg godt i voksenlivet.
En annen studie, fra NOVA, tar for seg fullføringsgrad av videregående skole blant unge som har fosterhjem som ettervernstiltak. Studien finner at de som blir boende i et fosterhjem etter de fyller 18 år har økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Et sentralt funn er at ungdom som blir boende i fosterhjem det året de fyller 19 år har like stor sannsynlighet for å fullføre videregående skole som befolkningen ellers.
Kilde:
Paulsen m.fl. 2020
Kilde:
Valset, K. (2018)
Kilder
Paulsen, V., Wendelborg, C., Riise,A., Berg, B., Tøssebro, J., og Caspersen, J. (2020). Ettervern - en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU
Valset, K. (2018). Investigating the link between school performance, aftercare and educational outcome among youth ageing out of foster care: a Norwegian nationwide longitudinal cohort study. Nordic Social Work Research
Tall fra:
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du spørsmål?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no