Unge med ettervernstiltak

Økning i unge over 18 år med ettervernstiltak fra 2003 til 2021

Antallet unge med ettervernstiltak er mer enn tredoblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Ved utgangen av 2025 mottok i underkant av 5 700 unge mellom 18 og 24 år ettervernstiltak fra barnevernet. Siden 2016 har andelen unge som mottar ettervernstiltak av alle barn og unge med barnevernstiltak økt fra 11 til 19 prosent.

Det er to hovedforklaringer på denne økningen:

• Fram til 2018 mottok flere barn tiltak fra barnevernet og dermed er flere aktuelle for ettervernstiltak.
• En lovendring i 2009 forsterket en pågående styrking av ettervernstilbudet.

Liten nedgang mellom 2021 og 2024

Samtidig som det over tid har vært flere unge som mottar ettervernstiltak fra barnevernet, har vi sett en liten nedgang fra 2021 til 2024. Denne nedgangen ser ut til å være drevet av nedgangen i antall menn med ettervern, som også samfaller med nedgang av tiltak knyttet til bolig i samme tidsrom. Dette kan muligens forklares av at mange av de enslige mindreårige asylsøkere, som ankom Norge i den store flykningsstrømmen i 2015 og som har hatt ettervernstiltak knyttet til bolig, har begynt å fylle 24 år og ikke lenger mottar ettervern.

Nedgangen ser ut til å snu

Nedgangen som vi har sett mellom 2021 og 2024 ser nå ut til å snu, for mellom 2024 og 2025 har antall unge med ettervern økt med 4 prosent, og er nå nesten tilbake på sammen nivå som i 2021.

Dersom vi i tillegg kontrollerer for nedgangen i totalt antall barn og unge med barnevernstiltak, er det ikke færre som mottar ettervernstiltak nå enn i 2021. Tvert imot har andelen unge som mottar ettervernstiltak, av alle barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet, gradvis økt fra 16,7 prosent i 2021 til 19,4 prosent i 2025.

Lite variasjon i kjønnsfordelingen fra år til år

Fordelingen mellom kjønnene av de som mottar ettervernstiltak har ligget nokså stabilt siden 2003, hvor menn utgjør litt over halvparten av de som mottar tiltak og kvinner utgjør litt under halvparten. Dette samsvarer også med kjønnsfordelingen blant barn under 18 år som mottar tiltak fra barnevernet. Kjønnsfordelingen blant unge som mottar ettervernstiltak har aldri vært så jevn som i de siste to årene, med 51 prosent menn og 49 prosent kvinner.

Når vi ser ettervernstiltak etter alder, både antall og målt per 1 000 i samme aldersgrupper i befolkningen og over tid, er hovedbildet at hyppigheten av ettervernstiltak har økt for alle aldersgruppene.

Flest 18-åringer mottar ettervernstiltak

18-åringene mottar i størst grad ettervernstiltak. Antall unge med ettervernstiltak avtar jevnt med alderen. Ved utgangen av 2025 mottok litt over 1 700 18-åringer tiltak, mens det kun var rundt 470 av 22-åringene og til sammen litt under 590 av 23- og 24-åringene som mottok tiltak.

Siden 2003 har det vært størst økning i antall blant 19- og 20-åringene

Den største økningen i absolutte tall er blant unge i alderen 19 og 20 år. Over 760 flere 19-åringer og over 650 flere 20-åringer mottok tiltak i 2025 enn i 2003. Ser vi på den prosentvise økningen, er det likevel blant 22-åringene vi finner den største oppgangen, med mer enn en syvdobling av antall personer med tiltak.

Nedgang i ettervernstiltak for alle aldersgrupper mellom 2021 og 2024

Økningen i ettervernsalderen fra 2021 medførte at også antall personer med ettervernstiltak over 22 år økt. Alle andre aldersgrupper har hatt en nedgang når vi ser på antall unge per 1 000. I 2025 ser trenden ut til å snu for de fleste aldersgruppene.

Enslige mindreårige asylsøkere påvirker tallene fra 2015

Etter en knekk i antall 18-åringer med tiltak i 2011, med følger for henholdsvis 19-, 20-, 21- og 22-åringer i etterfølgende år, var det en betydelig økning fra 2015 (18 per 1 000) til 2016 (28 per 1 000). Dette kan ha sammenheng med økningen av enslige mindreårige asylsøkere, som ankom i forbindelse med den store flyktningstrømmen i 2015.

I løpet av 2025 mottok omtrent 75 prosent av 19-åringene, som også hadde tiltak ved 18-årsalder, fremdeles tiltak fra barnevernet.

Sammenlignet med 2007, der den tilsvarende andelen utgjorde omtrent 50 prosent, har andelen som fortsetter med ettervern etter fylte 19 år økt med 25 prosentpoeng.

Færre mottar ettervernstiltak etter hvert som de blir eldre

Ved 20-års alder har andelen som fortsetter å motta ettervernstiltak blitt vesentlig redusert. Tallene fra 2025 viser at to år etter myndighetsalder fortsetter litt over halvparten med tiltak fra barnevernet. Dette representerer likevel en kraftig økning siden 2010, der kun en tredjedel fortsatte å motta ettervern ved 20-årsalder.

Tilsvarende mønster finner vi for ettervern blant unge ved 21- til 24-årsalder. Andelen som mottar ettervern har økt over tid, også i disse aldersgruppene.

En stadig økning i andelen unge som fortsetter å motta tiltak når de kommer i ettervernalder, kan også være en konsekvens av den absolutte økningen i antall etterverntiltak.

De mest brukte ettervernstiltakene er tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne. Dette inkluderer tiltak som økonomisk hjelp, støttekontakt og besøkshjem. Omtrent halvparten av ettervernstiltakene i 2025 faller inn under denne kategorien, hvorav 40 prosent var tiltak om økonomisk hjelp. Det har over tid vært en særlig økning i tiltak for å styrke utviklingen til barnet. Det har også vært en økning over tid i bruken av fosterhjem og tiltak i kategorien nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester.

Den største endringen de siste årene hat en nedgang i tiltakskategori bolig etter. Mellom 2021 og 2025 har det vært en nedgang på 27 prosent. Dette kan sees i sammenheng med en nedgang i antall menn med ettervern i samme tidsrom. Mange av de enslige mindreårige asylsøkere, som ankom Norge i den store flykningsstrømmen i 2015 og som har hatt ettervernstiltak knyttet til bolig, har nå begynt å fylle 24 år og mottar ikke lenger ettervern.

Bruk av institusjon som ettervernstiltak er den minst brukte tiltakskategorien. I 2025 var det kun rundt 90 slike tiltak.

«Økonomisk hjelp for øvrig» og «andre tiltak for å styrke barnets utvikling» er de vanligste enkelttiltakene

På tvers av alle tiltakskategoriene peker «økonomisk hjelp for øvrig» og «andre tiltak for å styrke barnets utvikling» seg ut som det mest brukte tiltaket.

Bruk av «økonomisk hjelp for øvrig» som ettervernstiltak økte stabilt med om lag 15 prosent årlig mellom 2015 og 2019. Siden 2019 har bruken avtatt med en nedgang på rundt fire prosent årlig og 27 prosent totalt.

Bruken av andre tiltak for å styrke barnets utvikling har økt betraktelig siden 2013 og særlig etter 2020. Mellom 2013 og 2025 har bruken blitt mer enn tredoblet.

De fleste bor i fosterhjem og bolig med oppfølging

De hyppigste tiltakene utenfor foreldrehjemmet er fosterhjem og bolig med oppfølging. Nesten 60 prosent av unge med ettervern som bor utenfor foreldrehjemmet har fosterhjem som tiltak, og i underkant av 40 prosent har bolig med oppfølging som tiltak.

Ved utgangen av 2025 bodde knapt 1 600 unge over 18 år i fosterhjem. Forlengelse av fosterhjem etter fylte 18 år har økt med i overkant av 20 prosent i perioden 2015 til 2025.

Ved utgangen av 2025 bodde cirka 1 050 unge i bolig med oppfølging. Bolig med oppfølging innebærer støtte og bistand til å håndtere en så selvstendig tilværelse i egen bolig som mulig. I perioden 2015-2019 økte antall unge med dette tiltaket. Siden 2019 har antallet sunket med knapt 40 prosent.

Svært få bor i barnevernsinstitusjon

Ved utgangen av 2025 var det knapt 90 unge som bodde i barnevernsinstitusjon. Dette tilsvarer tre prosent av unge over 18 år med tiltak utenfor foreldrehjemmet. Fra 2015 til 2019 var antallet stabilt på rundt 200, mens antallet de siste årene har blitt redusert. Fra 2019 til 2025 har antallet unge som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon blitt mer enn halvert.