Saker i barneverns- og helsenemnda: antall og behandlingsform

Det kan skilles mellom tre hovedtyper av saker etter barnevernsloven som nemnda behandler.

• Hovedsak: En sak settes i gang i barneverns- og helsenemnda når nemnda mottar begjæring om tiltak fra barnevernstjenesten i en kommune. I visse tilfeller kan også enkelte andre personer og statsforvalteren fremsette slike krav, men det forekommer sjelden. De vanligste kravene i barnevernssaker er spørsmål om omsorgsovertakelse, tilbakeføring, regulering av samvær og atferdsplassering på institusjon.
• Akuttsak: Barnevernstjenesten kan treffe akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende. Tvangsvedtak om akuttplassering må sendes inn til nemnda for kontroll innen 48 timer. Her kan du lese mer om hva en akuttsak er.
• Klagesak: Barneverns- og helsenemnda er også klageinstans for barnevernstjenestens akuttvedtak. Det er nemnda som behandler klagen. Her kan du lese mer om hva en klagesak er.

Nemndleder bestemmer om saken skal behandles på ordinær måte eller i samtaleprosess.

Ordinær behandling vil si at saken behandles muntlig i forhandlingsmøte eller skriftlig av nemndleder.

Samtaleprosess er en dialogbasert behandlingsform som er et alternativ til ordinær behandling. Samtaleprosess ble innført som prøveordning i 2017 i fem nemnder. Fra 2020 ble samtaleprosess innført som permanent ordning for alle nemndene.

Ordinær behandling vil si at saken behandles muntlig i forhandlingsmøte eller skriftlig av nemndleder. Saken kan også bli trukket.

• Muntlig behandling i forhandlingsmøte følger de prosessuelle reglene for rettsmøter. Partene møter med sine advokater og får anledning til å føre relevante og nødvendige bevis for sin sak, samt imøtegå hverandres synspunkter. Her kan du lese mer om hva muntlig behandling i forhandlingsmøte er.

• Skriftlig behandling: Barneverns- og helsenemnda kan velge å behandle hovedsaker helt eller delvis skriftlig dersom partene er enig i det, og det anses som forsvarlig. Her kan du lese mer om hva skriftlig behandling (forenklet behandling) er.

• Trukket: En sak kan trekkes av mange årsaker, og den kan trekkes når som helst, også etter at forhandlingsmøtet er startet. Det er alltid kommunen som trekker saken. En årsak til at en sak trekkes kan for eksempel være at partene har kommet til enighet før forhandlingsmøtet.

Dersom partene samtykker til det og nemndleder mener saken er egnet for det, kan nemndleder beslutte at saken skal behandles i samtaleprosess. Formålet med samtaleprosessen er blant annet å øke forståelsen og bedre kommunikasjonen mellom partene, og å undersøke om partene kan bli enige om en løsning til barnets beste. Her kan du lese mer om hva samtaleprosess er.

Når saken har vært behandlet i samtaleprosess avsluttes saken på en av tre måter:

1. Saken trekkes: Partene blir enige og det er ikke behov for tvangsvedtak lenger og kommunen trekker saken.
2. Skriftlig behandling: Partene legger ned felles forslag til vedtak som behandles skriftlig av nemndleder.
3. Muntlig behandling: Partene blir ikke enige i samtaleprosessen og saken går til muntlig behandling i forhandlingsmøte.

I noen tilfeller blir partene enige om enkelte deler av saken, mens de ikke blir enige om alle delene av sakskomplekset. Da deles saken, slik at det partene er blitt enige om avgjøres skriftlig, mens andre deler av saken fortsetter i samtaleprosess.