Barnefattigdom
Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2024. I antall utgjør dette nesten 100 000 barn eller nærmere 50 700 husholdninger med barn.
Barn i vedvarende lavinntekt
En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på er å se på husholdningens samlede inntekt over flere år - for eksempel 3 år – og deretter definere husholdninger med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 eller 60 prosent av medianinntekten i samme periode, som lavinntektshusholdninger. For å ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres inntekten for husholdningsstørrelse ved hjelp av forbruksenheter.
Husholdningens samlede inntekt etter skatt deles på en forbruksvekt. Vi benytter EUs skala for forbruksvekter, der første voksne får vekten 1, andre voksne 0,5 og barn 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å oppnå samme økonomiske velferdsnivå.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt
Andel og antall barn. 2006-2024.
Fylkesforskjeller
Forskjeller etter hvor i landet barn vokser opp
Andel barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Fordelt på fylke. 2024.
Barn med innvandrerbakgrunn
Barn med innvandrerbakgrunn lever oftere i familier med vedvarende lavinntekt
Andel barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt etter innvandringskategori. 2006-2024.
Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt, varierer betydelig etter landbakgrunn. Rundt én tredjedel av barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt. For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder rundt 1 av 10 barn. Hvor mange år familiene har bodd i Norge har imidlertid mye å si. Blant familiene som har bodd i Norge under to år bor 88 prosent av barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand i familier med vedvarende lavinntekt. Det gjelder 46 prosent av barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand. Etter ti år i Norge er andelene henholdsvis 27 og 9 prosent.
Risikofaktorer blant barnefamilier
Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå. Det å være avhengig av offentlige overføringer for å få dekket grunnleggende behov, kan være belastende og gjør den økonomiske situasjonen usikker.
Kjennetegn ved husholdninger der barn vokser opp med vedvarende lavinntekt
Andel. Tall for 2023.
Opplevelse av økonomiske vansker
I 2024 var det nærmere én av fem norske familier med barn som opplevde at de hadde minst tre økonomiske vansker. Det gjelder nesten halvparten av alle barnefamilier med lavinntekt. Dette viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Andelen barnefamilier som opplever å ha minst tre økonomiske vansker har økt fra 12 til 18 prosent blant barnefamilier generelt og fra 39 til 48 posent blant barnefamilier som lever med vedvarende lavinntekt. I samme tidsperiode som den vedvarende lavinntekten gikk ned har altså opplevelsen av å ha økonomiske vansker økt. Dette understreker behovet for å undersøke ulike former for måling av fattigdom, som vi har ambisjoner om å publisere i årene som kommer.
Opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker
Indikatorer fordelt på lavinntektshusholdninger og lavinntektshusholdninger med barn (0-17 år). Prosent. 2013-2024.
Opphopning av opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker
Fordelt på lavinntektshusholdninger og lavinntektshusholdninger med barn (0-17 år). Prosent. 2017-2024.
Nødvendige tiltak
På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.
Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:
- Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.
- Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
- Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi
- Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no