Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barnefattigdom

Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2024. I antall utgjør dette nesten 100 000 barn eller nærmere 50 700 husholdninger med barn.

Barn i vedvarende lavinntekt

Hva er vedvarende lavinntekt?

En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på er å se på husholdningens samlede inntekt over flere år - for eksempel 3 år – og deretter definere husholdninger med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 eller 60 prosent av medianinntekten i samme periode, som lavinntektshusholdninger. For å ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres inntekten for husholdningsstørrelse ved hjelp av forbruksenheter.

Husholdningens samlede inntekt etter skatt deles på en forbruksvekt. Vi benytter EUs skala for forbruksvekter, der første voksne får vekten 1, andre voksne 0,5 og barn 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å oppnå samme økonomiske velferdsnivå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt

Andel og antall barn. 2006-2024.

Hovedinndeling
År

Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2024

Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2024. I antall utgjør dette nesten 100 000 barn eller nærmere 50 700 husholdninger med barn. Det har vært en nedgang siden 2021, men i 2024 øker andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt med 0,3 prosentpoeng. Det tilsvarer 2 400 flere barn. Sammenlignet med 2023 økte andelen barn med 0,3 prosentpoeng nasjonalt i 2024.

Kraftig økning over tid

Dersom vi ser på de siste 20 årene har det vært en kraftig økning. Fra 2006 til 2008 var det 7,6 prosent av barn som levde i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen økte til 11,7 prosent i perioden 2018-2020. Etter det har andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt sunket, men øker nå igjen svakt. Ifølge SSB skyldes økningen i 2024 hovedsak at barn som innvandret fra Ukraina i 2022 nå telles med. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen (ekstern lenke).

Statistisk sentralbyrå. Registerbasert inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Én av ti barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt

Fylkesforskjeller

Forskjeller etter hvor i landet barn vokser opp

Andel barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Fordelt på fylke. 2024.

Hovedinndeling
Fylker
Andel barn
Andel barn fra familier med vedvarende lavinntekt

Det er relativt store forskjeller i hvor mange barn som vokser opp i familier med vedvarende fattigdom fra 15 prosent i Østfold og Telemark til 8 prosent i Rogaland, Finnmark og Troms.

Statistisk sentralbyrå. Registerbasert inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Forskjeller etter hvor i landet barn vokser opp

Barn med innvandrerbakgrunn

Barn med innvandrerbakgrunn lever oftere i familier med vedvarende lavinntekt

Andel barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt etter innvandringskategori. 2006-2024.

Hovedinndeling
År
Sekundærinndeling
Innvandringskategori

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel seks av ti barn i lavinntektsgruppen til tross for at kun to av ti barn i Norge har innvandrerbakgrunn. Mange av barna som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit vokser oftere opp i familier med:

  • mange barn
  • lav utdanning
  • svak tilknytning til arbeidsmarkedet
  • mye av inntekten fra offentlige støtteordninger

Om lag 1 av 20 barn uten innvandrerbakgrunn vokser opp i en familie med lavinntekt.

Statistisk sentralbyrå. Tall spesialbestilt fra Bufdir.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Barn med innvandrerbakgrunn lever oftere i familier med vedvarende lavinntekt

Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt, varierer betydelig etter landbakgrunn. Rundt én tredjedel av barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt. For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder rundt 1 av 10 barn. Hvor mange år familiene har bodd i Norge har imidlertid mye å si. Blant familiene som har bodd i Norge under to år bor 88 prosent av barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand i familier med vedvarende lavinntekt. Det gjelder 46 prosent av barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand. Etter ti år i Norge er andelene henholdsvis 27 og 9 prosent.

Risikofaktorer blant barnefamilier

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå. Det å være avhengig av offentlige overføringer for å få dekket grunnleggende behov, kan være belastende og gjør den økonomiske situasjonen usikker.

Kjennetegn ved husholdninger der barn vokser opp med vedvarende lavinntekt

Andel. Tall for 2023.

Hovedinndeling
Kjennetegn til husholdningene
Andel med vedvarende lavinntekt
Andel med vedvarende lavinntekt

Over halvparten av barn under 18 år bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt og en hovedforsørger har lav utdanning eller en husholdning som får mer enn halvparten av inntektene sine gjennom offentlige overføringer. Nærmere halvparten av familiene som lever i vedvarende lavinntekt har ingen yrkestilknyttede personer. Fire av ti barn som lever i vedvarende lavinntekt har enslig forsørger.

Statistisk sentralbyrå. Registerbasert inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Last ned Excel (all data)Med statistikk om Kjennetegn ved husholdninger der barn vokser opp med vedvarende lavinntekt

Opplevelse av økonomiske vansker

I 2024 var det nærmere én av fem norske familier med barn som opplevde at de hadde minst tre økonomiske vansker. Det gjelder nesten halvparten av alle barnefamilier med lavinntekt. Dette viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Andelen barnefamilier som opplever å ha minst tre økonomiske vansker har økt fra 12 til 18 prosent blant barnefamilier generelt og fra 39 til 48 posent blant barnefamilier som lever med vedvarende lavinntekt. I samme tidsperiode som den vedvarende lavinntekten gikk ned har altså opplevelsen av å ha økonomiske vansker økt. Dette understreker behovet for å undersøke ulike former for måling av fattigdom, som vi har ambisjoner om å publisere i årene som kommer.

Opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker

Indikatorer fordelt på lavinntektshusholdninger og lavinntektshusholdninger med barn (0-17 år). Prosent. 2013-2024.

Hovedinndeling
Indikator
Sekundærinndeling
Type husholdning

Nesten en tredjedel av alle barnefamilier opplever å ikke ha mulighet til å klare en uforutsett utgift. Det gjelder nesten seks av ti barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt. For denne indikatoren har det vært en økning de senere årene for barnefamilier generelt, men har vært relativt stabilt for lavinntektsfamilier.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Tall spesialbestilt for Bufdir fra SSB.

Fotnoter:

  • "Ikke råd til en ukes ferie årlig": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å holde boligen passe varm": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift": Grenseverdien for en uforutsett utgift var 10 000 i 2011-2017, 15 000 i 2018, 18 000 i 2019-2020, 19 000 i 2021 og 20 000 i 2022 og 2023.
Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker

Opphopning av opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker

Fordelt på lavinntektshusholdninger og lavinntektshusholdninger med barn (0-17 år). Prosent. 2017-2024.

Hovedinndeling
År
Sekundærinndeling
Type husholdning

Én av ti familier opplever generelt å ha mer enn fem av manglene i listen over. Det gjelder nesten tre av ti familier som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Her har det vært en økning både for barnefamilier generelt og for barnefamilier som lever med vedvarende lavinntekt.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Tall spesialbestilt for Bufdir fra SSB.

Fotnoter:

  • "Ikke råd til en ukes ferie årlig": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å holde boligen passe varm": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler": Før 2021 ble dette spørsmålet bare stilt til personer som sa det var vanskelig å få endene til å møtes.
  • "Ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift": Grenseverdien for en uforutsett utgift var 10 000 i 2011-2017, 15 000 i 2018, 18 000 i 2019-2020, 19 000 i 2021 og 20 000 i 2022 og 2023.
Last ned Excel (all data)Med statistikk om Opphopning av opplevelse av materiell og sosial deprivasjon og økonomiske vansker

Nødvendige tiltak

På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

  • Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.
  • Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
  • Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi
  • Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no