Helse og livskvalitet
Andelen lesbiske, homofile og bifile med dårlig psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Skeive har gjennomgående lavere livskvalitet enn befolkningssnittet.
- Begreper det er nyttig å kjenne til
Lhbt+ brukes gjennomgående
Disse sidene bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet. Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhb/lhbt/lhbti brukes der det er relevant
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt, og lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Feltet har lenge blitt omtalt som lhbt-feltet, i senere år som lhbti-feltet, og med regjeringsplattformen av 2021 som lhbt+-feltet. I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn om seg selv. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i indikatorsettet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Hva betyr q'en i lhbtiq?
Q'en i "lhbtiq" står for det engelske ordet "queer". "Skeiv" er en norsk oversettelse av "queer". Mange bruker skeiv som et synonym til å være lesbisk, homofil eller bifil. For andre er skeiv en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil, bifil, trans og cis, og som innebærer en kritikk av samfunnets inndelinger i binære kategorier som heterofil og homofil eller mann og kvinne.
"Skeiv" brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. I indikatorsettet har vi ikke tall for grupper eller personer som definerer seg som skeive, men når mer kunnskap kommer til vil vi oppdatere sidene. Det er vanskelig å si noe felles om personer som definerer seg som queer/skeiv med tall og statistikk, ettersom queer kan romme alle kjønn, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer.
Overordnet helsesituasjon
Flertallet har god helse, men det finnes utfordringer
Selv om flertallet av lhbt-personer vurderer egen helse som god, viser forskning at særlig bifile menn og kvinner og transpersoner har utfordringer på flere områder som psykisk helse, funksjonsevne og å ha vært sykmeldt.
Det er mer vanlig å være lite fornøyd med den fysiske helsen sin blant lhbt-personer enn blant befolkningen ellers. Norsk og svensk forskning viser også at transpersoner rapporterer om store helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud.
Kilde
Anderssen, m.fl. (2021)
Kilde
Støren m.fl. (2020)
Kilde
van der Ros (2013), Folkhalsomyndigheten (2015), Anderssen m.fl. (2021)
Selvvurdert helse
Andel som selv vurderer helsen sin som meget god eller god i alminnelighet. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Homofile og lesbiske opplever helsen sin som god
Flertallet av lhbt-personer i undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (2021) vurderte helsen sin som god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Dette tyder på at seksuell orientering for disse gruppene har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin.
Helseutfordringer blant bifile og transpersoner
Derimot skiller bifile kvinner og menn og transpersoner seg ut, da signifikant færre i disse gruppene vurderte egen helse som god.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Tilfredshet med egen fysisk helse
Ikke-heterofile og heterofile, etter grad av tilfredshet med sin fysiske helse. Tall fra 2022.
Flere ikke-heterofile er ikke fornøyd med helsen sin
I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2022 sammenlignes ikke-heterofile med heterofile. Her oppgir 45 % av ikke-heterofile at de har lav tilfredshet med sin fysiske helse, mot 34 % av de heterofile.
Ikke-heterofile
Homofile, lesbiske, bifile og de som har oppgitt "annen" som seksuell orientering.
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Psykisk helse
Psykiske plager mer vanlig blant lhbt-personer
Levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår fra 2020 viser at lhb- og transpersoner er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin, enn heterofile og cispersoner.
Dette samsvarer med resultatene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelser. Imidlertid varierer utsatthet for psykiske helsevansker mellom ulike grupper som faller innunder lhbt+-paraplyen.
Kilde
Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Støren og Rønning, 2021; Gram, 2021
Cispersoner
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Depresjon og angst
Andel med symptomer på depresjon og angst i løpet av de siste 14 dagene (Hopkinsskår over 1,75), etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Hopkins' symptomsjekkliste er en måte å kartlegge forekomsten av symptomer på depresjon og angst, og regnes for å gi et godt bilde av hvem som har psykiske plager. Skårer man 1,75 eller høyere, indikerer det at man har symptomer med behov for klinisk oppfølging.
Bifile kvinner har vesentlig mer psykiske helseplager enn andre
Anderssen og kollegaers levekårsundersøkelse fra 2020 viser at for gruppene av kvinner som var fordelt etter seksuell orientering, var det signifikant forskjell mellom bifile kvinner sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner.
Bifile kvinner var den gruppen i undersøkelsen hvor størst andel oppga å ha så omfattende symptomer på angst og depresjon at de har behov for behandling. Dette gjaldt 78 % av de bifile kvinnene som besvarte undersøkelsen. Den gjennomsnittlige Hopkinsskåren for bifile kvinner var også langt høyere - 2,4 - enn for heterofile kvinner (1,8) og lesbiske kvinner (1,9).
For menn var det signifikant flere homofile og bifile menn som hadde symptomer på angst og depresjon enn heterofile menn. For menn varierte snittskåren mellom 1,6 for heterofile menn, og 1,8 og 1,9 for henholdsvis homofile og bifile menn.
Sammenlignet med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, later det til at forskjellen i psykiske helseplager mellom heterofile og homofile (både menn og kvinner) har minket i 2020. Samtidig har forskjellene mellom bifile og andre menn og kvinner holdt seg stabile.
Transpersoner mer utsatt for psykiske vansker enn cispersoner
Levekårsundersøkelsen sammenligner også transpersoners og cispersoners levekår. Det var mer vanlig for både binære og ikke-binære transpersoner å ha symptomer på psykiske plager med behov for klinisk oppfølging enn det var for cispersoner. Mens cispersonene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittlig Hopkinsskår på 1,8, var snittet for binære transpersoner 2,2 og for ikke-binære transpersoner 2,4.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Dobbelt så stor andel ikke-heterofile som heterofile har psykiske plager, ifølge SSB
Også SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2020 kartla omfanget av symptomer på depresjon og angst i befolkningen i løpet av de siste 14 dagene. I den undersøkelsen var ikke transpersoner inkludert. 36 % av lhb+-personene hadde symptomer på psykiske plager, mot 18 % i befolkningen i alt. Fordelt på ulike seksuelle orienteringer, var det flest bifile (42 %) som var misfornøyd med sin psykiske helse i 2020.
De yngste er mest misfornøyd med sin psykiske helse
Både i befolkningen generelt og blant lhb+-personer er det de yngste, 18-24-åringene, som er mest misfornøyd med sin psykiske helse.
Skeive mellom 60 og 67 år er mest fornøyd med sin psykiske helse
Blant alle aldersgrupper av skeive er det i aldersgruppen mellom 60 og 67 år hvor flest er svært tilfreds med sin psykiske helse. Dette gjelder 37 % av skeive mellom 60 og 67 år, og 44 prosent av samme aldersgruppen i befolkningen i alt.
Kilde
Gram, 2021
Lhb+
Henviser til lesbiske (l), homofile (h), bifile (b), og personer som er tiltrukket av alle kjønn eller andre kjønn (+). Inkluderer ikke transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Kilde
Gram, 2021; Støren m.fl., 2020
Tilfredshet med psykisk helse
Grad av tilfredshet med psykisk helse. Tall fra 2022.
Kun 1 av 4 skeive er fornøyde med sin psykiske helse
I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2022 var det tydelig færre skeive enn heterofile som var fornøyde med den psykiske helsen sin.
Kilde
Gram, 2021 og Støren m.fl., 2020
Kilde: SSB statistikkbanken, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Selvmordsforsøk mer vanlig blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
Lhbt-personer oppgir i langt større grad enn heterofile og cispersoner at de har forsøkt å begå selvmord.
Selvmordsatferd
Andel som har hatt selvmordstanker og som har forsøkt å ta sitt eget liv, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at større andeler av skeive og transpersoner har hatt tanker om, eller forsøkt, selvmord sammenlignet med heterofile og cispersoner.
Det var signifikante forskjeller mellom både homofile og bifile menn sammenlignet med heterofile menn. Blant kvinnene var det de bifile som skilte seg i størst grad fra lesbiske og heterofile. Hele 81 % av bifile kvinner oppga å ha hatt selvmordstanker i løpet av livet.
Transpersoner, både binære og ikke-binære, hadde også i langt større grad tenkt på eller forsøkt selvmord, sammenlignet med cispersoner.
Depresjon og angst, lav tilfredshet med psykisk helse, selvmordstanker og selvmordsforsøk er altså betraktelig høyere blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner enn blant hetero- og cisbefolkningen. Det kan tyde på at det er en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Les mer i holdningsartikkelen om hvordan levekår kan påvirkes av negative holdninger.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Annen kunnskap om transpersoners psykiske helse
Transpersoner forteller at det å ikke kunne leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, fører til dårlig livskvalitet og at det går ut over den psykiske helsen. I Norge har vi to rapporter som viser hvilke utfordringer transpersoner opplever, Alskens folk (2013) og rapporten Åpne rom, lukkede rom (2013), som beskriver forhold basert på intervjuer med informanter som er transpersoner.
I Sverige har Folkhälsomyndigheten (2015) gjennomført en undersøkelse om helse blant transpersoner (N = 800). Undersøkelsen fant at halvparten oppga å ha god helse, mens rundt 20 % oppga å ha dårlig helse. 36 % svarte at de minst en gang i løpet av de siste 12 måneder har vurdert å ta sitt eget liv.
I Sverige har forskere fulgt opp personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling siden tilbudet startet. De finner blant annet at blant de 691 personene som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling mellom 1960 og 2010, hadde 3 %, det vil si 15 personer, sendt inn søknad om å gå tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødselen.
Flere i denne gruppen begikk selvmord, førsøkte å ta sitt eget liv eller døde av sykdommer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Fra 1990-tallet gikk selvmordsforsøkene ned, men likevel viser tallene at 20 % i gruppen som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling har vært innlagt for psykiske problemer.
Rapporten Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn (Helsedirektoratet 2015) viser til at selv om mange personer med kjønnsdysfori får den helsehjelpen de trenger, er det også en betydelig gruppe som har rett til helsehjelp knyttet til kjønnsdysfori som ikke får den hjelpen de har behov for og ønsker.
Kilde
van der Ros, 2013
Kilde
Dhejne et al., 2011, 2014 og 2017
Livskvalitet
Skeive har lavere tilfredshet med livet
Våren 2022 gjennomførte SSB for tredje gang en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene sammenlignes mellom ikke-heterofile og heterofile.
Ikke-heterofile, eller skeive, hadde lavere skår på samtlige livskvalitetsvariabler i undersøkelsen, sammenlignet med befolkningen i alt. Særlig kommer skeive dårligere ut når det gjelder psykisk helse, tilfredshet med bosted og å oppleve overvekt av positive følelser.
Kilde
Støren og Rønning, 2021, og Gram, 2021
Tilfredshet med livet
Andel blant ikke-heterofile og i hele befolkningen som oppgir lav, middels og høy tilfredshet med livet. Tallene er fra 2022.
Skeive hadde vesentlig lavere tilfredshet med livet sammenlignet med hele befolkningen. Gjennomgående har SSB funnet at unge mellom 18 og 44 år er mindre tilfreds med livet enn de eldre aldersgruppene mellom 45 og 80 + år. Også de som bor alene, og de med symptomer på psykiske plager, er lite tilfredse med livet.
Skeive skiller seg også fra hele befolkningen i at færre er tilfreds med bostedet sitt, fritiden de har til rådighet og med sin økonomiske situasjon.
Kilde
Støren og Rønning, 2021, og Gram, 2021
Kilde
Støren m.fl., 2020
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.
Færre skeive er optimistiske om fremtiden
I tillegg til hvor fornøyde vi er med livene våre, er også psykologisk mestring avgjørende for livskvaliteten vår. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk mestring gjennom optimisme for fremtiden, mening med livet, engasjement og mestring.
Kilde
Støren og Rønning, 2021
Opplevelse av livskvalitet
Grad av opplevd livskvalitet etter indikatorene optimisme for fremtiden, mening, mestring og engasjement. Blant ikke-heterofile og heterofile. I prosent. Tallene er fra 2022.
Rundt halvparten, uavhengig av seksuell orientering, tror de vil ha middels tilfredshet med livet om 5 år. Det er en litt større andel heterofile som tror de vil ha høy tilfredshet enn blant ikke-heterofile.
Skeive opplever mindre mening i livet
4 av 10 ikke-heterofile skårer lavt på opplevelsen av mening med livet, sammenlignet med 1 av 4 heterofile. Tidligere års livskvalitetsundersøkelser har vist at i befolkningen generelt er det de mellom 45 og 79 år, og de med høy inntekt, som opplever livet mest meningsfullt.
Større andel skeive som opplever lavt engasjement
De fleste, uavhengig av seksuell orientering, opplever å være middels engasjert. Blant ikke-heterofile er andelen som har lavt engasjement høyere enn den er blant heterofile. Tidligere livskvalitetsundersøkelser har vist at det bare er små forskjeller i andelene som har lavt engasjement mellom ulike grupper av heterofile.
I hele befolkningen er det å ofte oppleve engasjement forbundet med å ha høy utdanning og inntekt, å være yrkesaktiv, og å ikke ha psykiske plager.
Mange skeive opplever lite mestring
Det er flere skeive som opplever lav grad av mestring sammenlignet med resten av befolkningen.
Kilde
Støren og Rønning, 2021
Kilde
Støren m.fl., 2020
Opplevelse av engasjement, mening, mestring, livskvalitet 2022 SSB, tabeller 13797, 18797
Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og sykmelding
Funksjonsnedsettelser rammer ulikt
Bifile og transpersoner er noe mer rammet av fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og langvarig sykefravær enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.
Funksjonsnedsettelse og sykmelding
Andel som har fysisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i dagliglivet eller har vært sykemeldt mer enn 1 måned de siste 12 månedene. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Bifile har høy forekomst av nedsatt funksjonsevne
Større andeler av bifile menn og kvinner rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne, både fysisk og psykisk, enn heterofile, lesbiske og homofile kvinner og menn. Særlig blant de bifile kvinnene som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 var det en stor andel som hadde nedsatt psykisk funksjonsevne.
Funnet stemmer overens med levekårsundersøkelsens funn om at særlig mange bifile kvinner opplevde symptomer på angst og depresjon, og hadde tenkt på eller forsøkt selvmord.
Homofile og lesbiske har lavest forekomst av fysisk funksjonsnedsettelse
Homofile og lesbiske har en lavere andel med funksjonsnedsettelser enn heterofile kvinner og menn.
Transpersoner har høyest forekomst med nedsatt funksjonsevne
Det var også langt vanligere for trans- enn cispersoner å ha funksjonsnedsettelse. En stor andel ikke-binære transpersoner rapporterte om nedsatt funksjonsevne av psykisk art.
Større andel bifile kvinner og transpersoner med langvarig sykmelding
De færreste som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde vært langvarig sykmeldt, det vil si over 1 måned de siste 12 månedene. Samtidig skilte også bifile menn og kvinner seg ut her i forhold til heterofile, lesbiske og homofile menn og kvinner med større andeler som hadde hatt langvarig sykemelding.
Både blant binære og ikke-binære transpersoner hadde flere vært sykmeldt enn cispersoner, og binære transpersoner skiller seg ut som gruppen hvor størst andel har hatt langvarig sykemelding.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Forhold til familie
Helse er et viktig levekårsområde. Forholdet til familie og venner, og opplevelse av ensomhet påvirker ofte helsetilstanden.
Forhold til foreldre og søsken
Opplevelse av forholdet til foreldre og søsken, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Flertallet har godt forhold til familie
Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. Blant bifile og transpersoner er det noe færre som beskriver forholdet til familien som bra.
Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familie
Flere bifile og transpersoner oppgir å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.
Gjennomgående er det få som har brutt kontakt med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Vennskap og ensomhet
Å ha kontakt med venner er positivt for helse og trivsel, mens det å føle seg ensom virker negativt på helse og trivsel. Det er mindre vanlig for ikke-heterofile å oppleve sine sosiale relasjoner som givende, enn det er for befolkningen i alt.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kilde
Støren m.fl., 2020
Venner og sosialt nettverk
Andel som oppgir å ha noen å snakke fortrolig med; andel som har svart at de ikke er med i verken ett eller flere lhbt-vennenettverk. 2020
Færrest blant bifile og heterofile menn som har fortrolige å snakke med
Generelt har kvinner i større grad enn menn én eller flere personer de kan snakke fortrolig med. Den laveste andelen finner vi blant bifile og heterofile menn.
Små forskjeller blant kvinner
Blant kvinner var det små forskjeller mellom gruppene. Dette er også nokså likt som det lhb- og heterofile personer svarte på spørsmål om ensomhet i undersøkelsen fra 2013.
Transpersoner har i mindre grad fortrolige å snakke med
Binære transpersoner opplever i mindre grad å ha flere å snakke fortrolig med, sammenlignet med cispersoner og ikke-binære transpersoner. Likevel svarte færre ikke-binære transpersoner sammenlagt at de hadde én eller flere å snakke med.
Flertallet av skeive er ikke med i nettverk av lhbt-personer
Om lag én av tre skeive er med i skeive vennenettverk.
Når vi ser på kjønnsidentitet, er forskjellen mellom ikke-binære transpersoner og binære transpersoner som oppga å ikke være med i lhbt-vennenettverk ikke signifikant.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Ensomhet
Gjennomsnittet av deltakernes svar på en skala fra 1-5, bestående av tre spørsmålsledd: Hvor ofte føler du at du savner noen å være sammen med? Hvor ofte føler du deg utenfor? Hvor ofte føler du deg isolert fra andre? 2020
Ensomhet er mest utbredt blant bifile kvinner og ikke-binære transpersoner
Bifile kvinner og menn opplever større grad av ensomhet enn andre. Forskjellen er størst når man sammenligner med heterofile kvinner og menn.
Når man ser på kjønnsidentitet oppgir transpersoner gjennomsnittlig større grad av ensomhet enn cispersoner, på en skala fra 1-5.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Eldre lhbt+-personer er oftere enslige og barnløse enn heterofile
Vi har lite tallbasert kunnskap om eldre lhbt+-personer, men kvalitativ forskning har vist hvordan lesbiske og homofile eldre oftere er enslige og barnløse enn heterofile. Dette kan ha konsekvenser for tilgang til hjelp og støtte i alderdommen, som familie og barn ofte bidrar med. Egne barn står for omtrent halvparten av omsorgen som gis til eldre.
Omsorgsbehovene til dagens lesbiske og homofile eldre bør ses i sammenheng med de livene de har levd, snarere enn identiteten de har i dag. Livsstrategien de valgte i yngre år, preger alderdommen til tross for at den allmenne holdningen til homofile har endret seg.
Ikke-heterofile er mindre fornøyde med sine sosiale relasjoner
I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2021 svarte respondentene på hvor givende de opplevde at deres sosiale relasjoner var. Blant de ikke-heterofile, var det langt flere (35 %) enn i hele befolkningen (24 %) som ga en lav skår på hvor givende de opplevde sine sosiale relasjoner.
Kilde
Lescher-Nuland, 2009 og Lescher-Nuland og Gautun, 2010
Kilde
Kristiansen og Lescher-Nuland, 2013
Kilde
Støren m.fl., 2010
Levevaner
Levevaner påvirker trivsel, helse og levetid. I helsesammenheng benyttes gjerne indikatorer som bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for å gi en indikasjon på livsstil og levevaner av betydning for helsen til hele eller utvalgte grupper i befolkningen.
Anderssen m.fl. (2021) har sammenlignet alkoholbruk hos lhbt-befolkningen med den øvrige befolkningen.
Alkoholbruk
Alkoholbruk siste 12 måneder, fordelt på seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heterofile
Menn, uavhengig av seksuell orientering, har større andeler som drikker alkohol ukentlig enn kvinner. Det er liten forskjell mellom heterofile, homofile/lesbiske og bifile i hvor stor andel som drikker ukentlig. Blant både menn og kvinner var det en større andel bifile som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset.
Binære transpersoner oftere overstadig beruset
Når man ser på alkoholbruk blant ulike kjønnsidentiteter, er ikke forskjellene i ukentlig bruk signifikante. Forskjellen i andelen som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset blant cispersoner og binære transpersoner er derimot signifikant, hvor binære transpersoner i størst grad rapporterte dette.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Små forskjeller når det gjelder levevaner og kroppsmasseindeks
Undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 spurte om aktivitet i form av hyppighet av idrett eller mosjon som gjør en andpusten eller svett, og fant kun marginale forskjeller i treningshyppighet blant de ulike gruppene i lhb-befolkningen.
Undersøkelsen i 2013 sammenlignet også gjennomsnittlig KMI mellom lhb-gruppene. Funnene viste liten variasjon mellom gruppene.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kjønnsbekreftende behandling
Kjønnsbekreftende behandling er helsehjelp som bidrar til å bekrefte kjønnsidentiteten til en person. For personer som opplever ubehag med manglende samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, kan denne helsehjelpen være viktig for å øke livskvaliteten deres.
Helsehjelpen kan blant annet innebære psykososial støtte/omsorg, hjelpemidler (som parykk eller stemmetrening), tilskudd av kjønnshormoner eller kirurgiske inngrep (som fjerning av bryster eller konstruksjon av vagina). Kjønnsbekreftende behandling bidrar til å lindre kjønnsdysfori og til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet.
Flertallet av transpersoner har ikke mottatt kjønnsbekreftende behandling
De fleste transpersoner som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde ikke foretatt noen form for inngrep for å endre kroppen sin slik at den bedre samsvarer med deres kjønnsidentitet. Av de binære transpersonene i utvalget, oppga 27 % at de hadde mottatt slik behandling. 11 prosent av ikke-binære transpersoner svarte at de hadde fått kjønnsbekreftende behandling.
I den samme levekårsundersøkelsen ble transpersonene som ikke hadde mottatt kjønnsbekreftende behandling spurt om årsakene til dette:
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Årsaker til å ikke ha mottatt kjønnsbekreftende behandling blant transpersoner
Andel som oppgir ulike årsaker for at de ikke har foretatt kjønnsbekreftende inngrep. Fordelt på transidentitet. 2020
De fleste transpersoner som ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling, sier dette skyldes at de ikke har behov
Binære og ikke-binære transpersoner svarer stort sett nokså likt på hvorfor de ikke har foretatt inngrep for å endre kroppen sin. I begge gruppene er det flest som oppgir at de ikke har behov for et slikt inngrep. Kostnaden og negative reaksjoner fra nærstående er også årsaker som oppgis av en del.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Forebyggende helseundersøkelser
Norske myndigheter anbefaler at kvinner i bestemte aldersgrupper gjennomfører forebyggende helseundersøkelser (screening) mot livmorhalskreft og brystkreft ved faste intervaller. Celleprøve anbefales hvert tredje år for kvinner mellom 15 og 69 år, og mammografi anbefales annethvert år for kvinner mellom 50 og 69 år.
Kilde
Kreftregisteret, 2023
Kilde
Helsedirektoratet, 2019
Opptak av tilbud om celleprøve og mammografi
Andel som oppgir å ha fått celleprøve siste 3 år; og fått mammografi de siste 2 år. Fordelt på seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Tallene for andel transpersoner som har gjennomført mammografi er små og må brukes med forsiktighet.
Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening
Sammenlignet med heterofile kvinner, er det noe færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve. Til sammenligning var det i 2013 en signifikant mindre andel blant lesbiske kvinner som hadde fått utført celleprøve. Blant transpersoner oppga om lag halvparten at de hadde tatt celleprøve de siste 3 årene.
Andelen som tar mammografiscreening er betydelig mindre blant lesbiske og bifile kvinner enn blant heterofile. Forskjellene er likevel ikke signifikante.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Jevnlig kontakt med helsetjenesten kan gi økt screeningdeltakelse
Lavere deltakelse i celleprøvescreening blant lesbiske kan skyldes flere grunner. Blant annet viser forskningen at både leger og lesbiske selv har en oppfatning av at kvinner som har sex med kvinner i svært liten grad er i risikogruppa, og derfor unnlater å ta celleprøve. En litteraturgjennomgang fra 2017 viser at kvinner som både har sex med kvinner og menn i større grad er utsatt for seksuelt overførbare sykdommer som HPV-virus, sammenlignet med kvinner som utelukkende har sex med kvinner, og kvinner som utelukkende har sex med menn. Kvinner som har sex med kvinner, lesbiske og bifile kvinner bør på lik linje med andre oppfordres til å sjekke seg.
Lav oppslutning om mammografi kan på den andre siden ikke forklares gjennom en oppfatning av redusert risiko. Anderssen og Malterud (2014) peker på at en mulig forklaring ligger i at en del lesbiske kan føle seg fremmedgjort av helsetjenester. De viser samtidig til at det er større sjanse for å ta celleprøve når man er i jevnlig kontakt med helsetjenestene, for eksempel i tilknytning til graviditet. I tillegg viser de til at det også finnes flere grupper av kvinner som unnlater å sjekke seg. For eksempel viser en studie at kvinner med innvandrerbakgrunn møter sjeldnere til mammografiscreening.
Vanskelige møter med helsetjenestene og frykt for diskriminering
En lege som har kjennskap til begreper som seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og temaer som bifil og homoseksuell praksis, hiv/aids-tematikk, assistert befruktning, kjønnsbekreftende behandling med mer, vil oppleve å være bedre rustet i møte med lhbt-pasienter. Noen av deltakerne i undersøkelsen til Anderssen og Malterud fra 2014 fortalte om dårlige opplevelser hos legen som handlet om at de var lesbiske.
En respondent rapporterte at hun foretrakk å holde seksuell orientering skjult for å unngå at det ble skrevet inn i pasientjournalen, på grunn av potensialet for diskriminering i framtiden. Frykt for diskriminering ved å være åpen lesbisk i møte med helsetjenesten kan gjøre det vanskelig å ta opp temaer som seksuell helse.
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
Kilde
Moseng, 2017
Kilde
Kreftregisteret (2017)
Seksuelt overførbare infeksjoner
I levekårsundersøkelsen fra 2013 oppga en større andel homofile menn, samt bifile kvinner og menn en høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer enn andre grupper. Lesbiske kvinner hadde særlig lav forekomst. I alle gruppene var klamydia den vanligste diagnosen. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene er gamle. Moseng (2017) viser også at kvinner som har sex med både kvinner og menn i større grad synes å være utsatt for seksuelt overførbare sykdommer enn både kvinner som har sex med kvinner og kvinner som har sex med menn.
Etter å ha sunket de siste ti årene, økte antallet registrerte hivsmittede i 2022. Blant de 245 tilfellene av hiv som ble registrert i 2022, var 59 smittet gjennom homoseksuell kontakt, ifølge en rapport fra 2023. I 2022 lever 4 800 personer i Norge med hiv. Økningen i 2022 knyttes i hovedsak til økt antall innvandrere og flyktninger.
Forebyggingstiltak som lavterskeltilbud for hivtesting, kondombruk og PrEP er en viktig årsak til at antallet nysmittede med hiv de siste årene har gått ned, og fortsatt er forholdsvis lavt. I 2022 ble det anslått at rundt 2 000 personer i Norge brukte PrEP.
I 2021 var antallet nye tilfeller med gonoré lavt, etter flere år med økende forekomst av det blant menn som har sex med menn. I 2022 økte tilfellene av gonoré igjen, og forekommer både blant heteroseksuelt smittede menn og kvinner og menn som har sex med menn.
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
PrEP
Hivforebyggende behandling
Kilde
Caugant m.fl. (2022)
Kilde
Folkehelseinstituttet, 2023
Mer kunnskap
Denne artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsene Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår og Seksuell orientering og levekår.
Undersøkelsen fra 2013 var den første nasjonale og representative levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile, og bifile. Undersøkelsen fra 2020 er aller første gang transpersoners levekår måles i en stor norsk undersøkelse. Sidene vil oppdateres med ny informasjon ettersom mer kunnskap kommer til.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilde
Anderssen og Malterud (2013)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen og Malterud (2014). Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge. Bergen: Uni Helse
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Anderssen, N. og Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner. En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen
Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø., og Olsen, A.O. (2022). Årsrapport 2021. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 28. desember 2022
Dhejne, C. (2017). On gender dysphoria. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet
Dhejne, C. et.al. (2014). An Analysis of All Applications for Sex Reassignment Surgery in Sweden, 1960–2010: Prevalence, Incidence, and Regrets. Archives of Sexual Behavior, november 2014, vol. 43, nr. 8. Sammendrag
Dhejne, C., et.al. (2011). Long-Term Follow-Up of Transsexual Persons Undergoing Sex Reassignment Surgery: Cohort Study in Sweden. Plos One, 22. februar 2011
Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014): Åpne rom, lukkede rom. Oslo: Fafo
Folkehelseinstituttet (2023). Årsrapport 2022. Overvåking av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet
Folkhälsomyndigheten (2015). Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner - En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. Östersund, Sverige: Folkhälsomyndigheten
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Helsedirektoratet (2019). 2. Mammografiscreening og oppfølging av kvinner med økt risiko for brystkreft i Brystkreft - handlingsprogram. Nasjonal faglig retningslinje. Oslo: Helsedirektoratet
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartmentet
Kreftregisteret (2023). Hvor ofte skal jeg ta livmorhalsprøve? Oslo: Kreftregisteret
Kreftregisteret (2017). Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening. Publisert 08.11.2017. Artikkel hentet 14. mai 2018
Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B. (2013). Aldring, livsløp og omsorgsbehov, i Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile, red. Grønningsæter, A., Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B., side 150-67. Oslo: Universitetsforlaget
Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010). Helse og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo
Lescher-Nuland, B. (2009). Behov for en skeiv eldreomsorg? Aldring og livsløp, 3-4 200960-63
Moseng, B.U. (2017). Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner – en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Hentet 11. april 2018
Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB
Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB rapporter 2021/27. Oslo/Kongsvinger: SSB