Helse og livskvalitet

Homofile og lesbiske opplever helsen sin som god

I levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021, rapporterer flertallet av lesbiske og homofile personer at de vurderer sin egen helse som god eller meget god. Det var kun marginale forskjeller mellom heterofile og homofile menn, og mellom heterofile og lesbiske kvinner. Dette tyder på at seksuell orientering for disse gruppene har liten betydning for hvordan man opplever helsen sin.

Helseutfordringer blant bifile og transpersoner

Bifile kvinner og menn og transpersoner skiller seg ut, da signifikant færre i disse gruppene vurderte egen helse som god.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Høyere andel lhb+-personer har lav tilfredshet med egen fysisk helse

SSB gjennomfører årlig en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen viser at en høyere andel lhb+-personer, eller det SSB betegner som ikke-heterofile opplever at de har lav tilfredshet med egen fysiske helse, sammenlignet med heterofile.

Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.

Høy andel lhb+-personer er ikke fornøyd med egen psykiske helse

SSB gjennomfører årlig en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen viser at en høyere andel lhb+-personer, eller det SSB betegner som ikke-heterofile opplever at de har lav tilfredshet med egen psykisk helse, sammenlignet med heterofile. Om lag halvparten av de skeive i undersøkelsen oppgir at de har lav tilfredshet med egen psykisk helse.

Kilde: SSB statistikkbanken, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.

En større andel lhb+-ungdom har mange psykiske helseplager sammenlignet med heterofile ungdom. Det er også en større andel som har brukt psykolog det siste året.

Det var kun små forskjeller i svarfordelingen mellom 2024 og 2025.

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen 2025.

Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Homofil/lesbisk, bifil og andre seksuelle orienteringer slått sammen til en felles gruppe. Disse er sammenlignet med dem som krysset av for heterofil. Analysene er justert for jenters overrepresentasjon i gruppen av ungdom med andre seksuelle orienteringer enn heterofil.

Mange psykiske plager brukes her om de som i gjennomsnitt krysset av for at de var «ganske mye plaget» den siste uka på følgende spørsmål:

• Følt at alt er et slit
• Hatt søvnproblemer
• Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert
• Følt håpløshet med tanke på framtida
• Følt deg stiv eller anspent
• Bekymret deg for mye om ting

Med dette gis det et bilde av hvor mange som for tiden har en del psykiske utfordringer, uten at det nødvendigvis betyr at de har en psykisk lidelse ut fra kliniske kriterier.

Les mer om datagrunnlag og metode i rapporten.

####Hopkins' symptomsjekkliste Hopkins' symptomsjekkliste er en måte å kartlegge forekomsten av symptomer på depresjon og angst, og regnes for å gi et godt bilde av hvem som har psykiske plager. Skårer man 1,75 eller høyere, indikerer det at man har symptomer med behov for klinisk oppfølging.

Bifile kvinner har vesentlig mer psykiske helseplager enn andre

I undersøkelsen er det signifikant forskjell mellom bifile kvinner sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner.

Bifile kvinner var den gruppen i undersøkelsen hvor størst andel oppga å ha så omfattende symptomer på angst og depresjon at de har behov for behandling. Dette gjaldt 78 prosent av de bifile kvinnene som besvarte undersøkelsen. Den gjennomsnittlige Hopkinsskåren for bifile kvinner var også langt høyere - 2,4 - enn for heterofile kvinner (1,8) og lesbiske kvinner (1,9).

For menn var det signifikant flere homofile og bifile menn som hadde symptomer på angst og depresjon enn heterofile menn. For menn varierte snittskåren mellom 1,6 for heterofile menn, og 1,8 og 1,9 for henholdsvis homofile og bifile menn.

Sammenlignet med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, har forskjellen i psykiske helseplager mellom heterofile og homofile (både menn og kvinner) minket i 2020. Samtidig har forskjellene mellom bifile og andre menn og kvinner holdt seg stabile.

Transpersoner mer utsatt for psykiske vansker enn cispersoner

Det var mer vanlig for både binære og ikke-binære transpersoner å ha symptomer på psykiske plager med behov for klinisk oppfølging enn det var for cispersoner. Mens cispersonene i undersøkelsen hadde en gjennomsnittlig Hopkinsskår på 1,8, var snittet for binære transpersoner 2,2 og for ikke-binære transpersoner 2,4.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at større andeler av skeive har hatt tanker om, eller forsøkt, selvmord sammenlignet med heterofile og cispersoner.

Det var signifikante forskjeller mellom både homofile og bifile menn sammenlignet med heterofile menn. Blant bifile kvinner var andelen som hadde hatt selvmordstanker i løpet av livet signifikant høyere sammenlignet med heterofile og lesbiske kvinner. Hele 81 prosent av bifile kvinner oppga å ha hatt selvmordstanker i løpet av livet.

Transpersoner, både binære og ikke-binære, hadde også i langt større grad tenkt på eller forsøkt selvmord, sammenlignet med cispersoner.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Større andel skeive enn heterofile rapporterer om lav tilfredshet med livet

SSB gjennomfører årlig en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene sammenlignes mellom lhb+-personer («ikke-heterofile») og heterofile. Skeive oppgir vesentlig lavere tilfredshet med livet sammenlignet med heterofile.

Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13769.

SSB gjennomfører jevnlig en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene sammenlignes mellom lhb+-personer («ikke-heterofile») og heterofile.

Høyere andel skeive som opplever lavt engasjement

De fleste, uavhengig av seksuell orientering, opplever å være middels engasjert. Det er en høyere andel lhb+-personer enn heterofile som oppgir lav skåre på engasjement, og en noe lavere andel lhb+-personer enn heterofile som oppgir høy skåre på engasjement.

Analyser av hele befolkningen viser at det å ofte oppleve engasjement er forbundet med å ha høy utdanning og inntekt, å være yrkesaktiv, og å ikke ha psykiske plager.

Skeive opplever mindre mening i livet

4 av 10 lhb+-personer skårer lavt på opplevelsen av mening med livet, sammenlignet med 2 av 4 heterofile.

Tidligere års livskvalitetsundersøkelser har vist at i befolkningen generelt er det de mellom 45 og 79 år og de med høy inntekt, som opplever livet mest meningsfullt.

Rundt halvparten har middels skåre for mestring

Over halvparten av befolkningen, uavhengig av seksuell orientering har middels skåre for mestring. Det er en høyere andel lhb+-personer enn heterofile som oppgir lav skåre på mestring, og en lavere andel lhb+-personer enn heterofile som oppgir høy skåre på mestring.

Skeive har noe lavere skåre for optimisme for fremtiden enn heterofile

Rundt halvparten, uavhengig av seksuell orientering, tror de vil ha middels tilfredshet med livet om 5 år. Det er en litt større andel heterofile som tror de vil ha høy tilfredshet enn blant lhb+-personer.

Givende sosiale relasjoner

Det er relativt små forskjeller mellom lhb+-personer og heterofile på dette spørsmålet, særlig sammenlignet med mange av de andre spørsmålene i Livskvalitetsundersøkelsen. Det vanligste, uavhengig av seksuell orientering, er å oppgi middels skåre på dette spørsmålet.

Opplevelse av engasjement, mening, mestring, livskvalitet 2022 SSB, tabeller 13797, 18797

De fleste ungdom, uavhengig av seksuell orientering oppgir at de er tilfreds med livet sitt. Det er en betydelig lavere andel lhb+-ungdom som oppgir at de er tilfredse med livet, sammenlignet med heterofile ungdom.

Det er en lavere andel lhb+-ungdom som svarer at de tror de vil få et godt og lykkelig liv, sammenlignet med heterofile ungdom. Like under halvparten av de skeive ungdommen svarer positivt på dette spørsmålet.

Det var kun små forskjeller i svarfordelingen mellom 2024 og 2025.

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Homofil/lesbisk, bifil og andre seksuelle orienteringer slått sammen til en felles gruppe. Disse er sammenlignet med dem som krysset av for heterofil. Analysene er justert for jenters overrepresentasjon i gruppen av ungdom med andre seksuelle orienteringer enn heterofil.

Hvor tilfreds ungdom er med det livet de lever, ble målt gjennom følgende spørsmål: «Nedenfor er det en skala fra 0 til 10. Øverst på skalaen (10) står for det best mulige livet for deg, og nederst (0) er det verst mulige livet for deg. Hvor synes du at du står på denne skalaen nå for tiden?» De som krysser 6 eller høyere på skalaen, regnes som å være tilfreds med livet sitt.

Spørsmålet om et godt og lykkelig liv, var stilt på følgende måte: "Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv?"

Les mer om datagrunnlag og metode i rapporten.

Bifile har høy forekomst av nedsatt funksjonsevne

Større andeler av bifile menn og kvinner rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne, både fysisk og psykisk, enn heterofile, lesbiske og homofile kvinner og menn. Særlig blant de bifile kvinnene som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 var det en stor andel som hadde nedsatt psykisk funksjonsevne.

Funnet stemmer overens med levekårsundersøkelsens funn om at særlig mange bifile kvinner opplevde symptomer på angst og depresjon, og hadde tenkt på eller forsøkt selvmord.

Homofile og lesbiske har lavest forekomst av fysisk funksjonsnedsettelse

Homofile og lesbiske rapporterer om en lavere andel med funksjonsnedsettelser enn heterofile kvinner og menn.

Transpersoner har høyest forekomst med nedsatt funksjonsevne

Det var også langt vanligere for trans- enn cispersoner å ha funksjonsnedsettelse. En stor andel ikke-binære transpersoner rapporterte om nedsatt funksjonsevne av psykisk art.

Større andel bifile kvinner og transpersoner med langvarig sykmelding

De færreste som besvarte levekårsundersøkelsen i 2020 hadde vært langvarig sykmeldt, det vil si over 1 måned de siste 12 månedene. Samtidig skilte bifile menn og kvinner seg ut i forhold til heterofile, lesbiske og homofile menn og kvinner med større andeler som hadde hatt langvarig sykemelding.

Både blant binære og ikke-binære transpersoner hadde flere vært sykmeldt enn cispersoner, og binære transpersoner skiller seg ut som gruppen hvor størst andel har hatt langvarig sykemelding.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Få forskjeller i alkoholbruk mellom homofile, bifile og heterofile

Menn, uavhengig av seksuell orientering, har større andeler som drikker alkohol ukentlig enn kvinner. Det er liten forskjell mellom heterofile, homofile/lesbiske og bifile i hvor stor andel som drikker ukentlig. Blant både menn og kvinner var det en større andel bifile som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset.

Binære transpersoner oftere overstadig beruset

Når man ser på alkoholbruk blant ulike kjønnsidentiteter, er ikke forskjellene i ukentlig bruk signifikante. Forskjellen i andelen som svarte at de ukentlig ble overstadig beruset blant cispersoner og binære transpersoner er derimot signifikant, hvor binære transpersoner i størst grad rapporterte dette.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

En lavere andel lhb+-ungdom har vært beruset på alkohol enn heterofil ungdom, men forskjellen er relativt beskjeden. Det er derimot en større andel som oppgir at de har prøvd cannabis blant lhb+-ungdom enn blant heterofile ungdom.

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Homofil/lesbisk, bifil og andre seksuelle orienteringer slått sammen til en felles gruppe. Disse er sammenlignet med dem som krysset av for heterofil. Analysene er justert for jenters overrepresentasjon i gruppen av ungdom med andre seksuelle orienteringer enn heterofil.

Les mer om datagrunnlag og metode i rapporten.

Tallene for andel transpersoner som har gjennomført mammografi er små og må brukes med forsiktighet.

Færre lesbiske og bifile enn heterofile kvinner deltar i kreftscreening

Sammenlignet med heterofile kvinner, er det noe færre lesbiske og bifile kvinner som tar mammografi og celleprøve. Til sammenligning var det i 2013 en signifikant mindre andel blant lesbiske kvinner som hadde fått utført celleprøve. Blant transpersoner oppga om lag halvparten at de hadde tatt celleprøve de siste 3 årene.

I 2020 var det ikke signifikante forskjeller mellom heterofile, lesbiske og bifile kvinner når det gjelder å ha utført celleprøve og mammografi-screening de siste tre årene. I 2013 var det derimot signifikant lavere andel lesbiske kvinner som hadde gjennomført disse undersøkelsene.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

De fleste transpersoner som ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling, sier dette skyldes at de ikke har behov

Binære og ikke-binære transpersoner svarer stort sett nokså likt på hvorfor de ikke har foretatt inngrep for å endre kroppen sin. I begge gruppene er det flest som oppgir at de ikke har behov for et slikt inngrep. Kostnaden og negative reaksjoner fra nærstående er også årsaker som oppgis av en del.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.