Fritid og deltakelse
Ulike undersøkelser tyder på at skeive er mer sammen med venner enn befolkningen for øvrig, og de aller fleste oppgir at de har én eller flere personer de kan snakke fortrolig med. Derimot deltar skeive i mindre grad enn andre i organisert idrett.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Vennskap
Det er en større andel homofile menn og bifile kvinner som treffer venner ukentlig eller oftere enn blant heterofile. Det er færrest blant bifile og heterofile menn som har fortrolige å snakke med. En høyere andel lhb+-personer oppgir lav tilfredshet med sitt forhold til venner.
Traff venner
Andel som traff venner ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Venner og sosialt nettverk
Andel som oppgir å ha noen å snakke fortrolig med; andel som har svart at de ikke er med i verken ett eller flere lhbt-vennenettverk. 2020
Tilfredshet med forhold til venner
Lhb+-personer og heterofile, etter grad av tilfredshet med forhold til venner. Tall fra 2025.
####En lavere andel skeive ungdom har fortrolige venner Ungdata-undersøkelsen viser at de aller fleste ungdom i videregående opplæring har minst én fortrolig venn å snakke med, uavhengig av seksuell orientering. Det er en noe lavere andel som svarer positivt på dette blant skeiv ungdom enn blant heterofile ungdom: 83 prosent blant lhb+-ungdom og 90 prosent blant heterofil ungdom.
####En lavere andel skeive oppgir at de ikke har noen gode venner Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB i 2025 viser at det er en høyere andel blant heterofile enn blant lhb+-personer som oppgir at de ikke har noen gode venner; 6 prosent blant heterofile, mot 3,1 prosent blant skeive. Andelen som oppgir at de har lite kontakt med venner (noen ganger i året eller sjeldnere), er omtrent lik for skeive som for heterofile, på rundt 27 prosent.
Ensomhet
Å ha kontakt med venner er positivt for helse og trivsel, mens det å føle seg ensom virker negativt på helse og trivsel. Bifile kvinner og ikke-binære transpersoner opplever i større grad enn andre at de er ensomme.
Kilde
Anderssen og Malterud, red. (2013)
Ensomhet
Gjennomsnittet av deltakernes svar på en skala fra 1-5, bestående av tre spørsmålsledd: Hvor ofte føler du at du savner noen å være sammen med? Hvor ofte føler du deg utenfor? Hvor ofte føler du deg isolert fra andre? 2020
Idrett
Det er forskjeller i deltakelse i idrettslag etter seksuell orientering. Deltakelsen er lavere blant lhb+-ungdom enn for heterofile i samme alder.
Deltakelse i idrettslag
Andel som var med i idrettslag ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Deltakelse i organisert idrett blant ungdom
Andel etter seksuell orientering. Ungdata 2021
Skeives erfaringer med idretten
En studie av skeives erfaringer med idrett viser at idretten lykkes i stor grad med å skape idrettsmiljø der også skeive trives, men også at flere skeive opplever idretten som utrygg på grunn av diskriminering, nedsettende kommentarer og ekskludering. 1 av 5 oppgir at de ikke er åpne i idretten.
Kilde
Heian m.fl. (2025)
Positive opplevelser i idretten
Andel med ulike opplevelsen i idretten. 2024.
Toleranse i idretten
Oppfatninger om toleranse i idrett. 2024.
Åpenhet i idretten
Andel som oppgir ulik grad av åpenhet i idretten. 2024.
Organisasjonsdeltakelse
Det er noen forskjeller mellom heterofile, homofile, lesbiske, bifile og transpersoner med hensyn til organisasjonsdeltakelse, spesielt når det gjelder medlemskap i politiske partier og foreninger for skeive. Ellers er det små forskjeller når det kommer til organisasjonsdeltakelse.
Organisasjonsdeltakelse
Andel som oppga å være medlem i organisasjoner, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Homopolitisk møte
Andel som har vært på møte i homopolitisk organisasjon eller annen organisasjon for lhbt-personer, ukentlig eller oftere. 2020
Religiøs deltakelse
Andel som gikk på religiøst møte, sammenkomst, forsamling eller lignende ukentlig eller oftere, og andel som er medlem i religiøs forening. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, O. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Folkhalsomyndigheten (2015). Halsan och halsans bestamningsfaktorer for transpersoner - En rapport om halsolaget bland transpersoner i Sverige. Østersund, Sverige: Folkhalsomyndigheten
Heian, M.T., Strandbu, Å, Berge, O.K., Sogn, H.E., Haugsevje Å.D. (2024). Trygge arenaer? Skeives erfaringer i idretten. Rapport 902. Bø: Telemarksforskning.
Statistisk sentralbyrå (2024). Livskvalitet.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no