Hva ville du ha gjort?
Refleksjonsoppgaver
Refleksjonsspørsmålene er laget for å bruke god tid på og ikke besvares raskt, de skal gi rom for å stoppe opp og reflektere. Formålet er ikke å finne fasitsvar, men å styrke faglig dømmekraft.
Hvert refleksjonsspørsmål består av en praksisnær case som bygger på samiske erfaringer i møte med hjelpeapparatet. Casen beskriver en situasjon ansatte kan kjenne seg igjen i, og løfter frem et dilemma som krever faglig vurdering og refleksjon. Til hvert dilemma følger refleksjonsspørsmål som åpner for ulike perspektiver og diskusjon. I tillegg gir NASAK innspill til hvordan man kan gå frem. Innspillene er ment som støtte i refleksjonsarbeidet, ikke som fasitsvar.
Spørsmålene kan brukes i personalmøter, fagmøter, veiledning og som grunnlag for lokal tilpasning.
Du er i samtale med en klient som du tror er samisk, men dette er ikke nevnt i journalen eller registrert på annen måte.
Det er tillatt å spørre om og journalføre etnisitet/kulturell bakgrunn, dersom hensikten er å kunne tilpasse tjenestetilbudet.
Hva du kan gjøre:
- Still spørsmål til alle: «Det er viktig for oss å vite om din kulturelle bakgrunn, sånn at vi kan gi best mulig hjelp.» Dersom arbeidsplassen din mangler denne rutinen kan du foreslå at det blir en del av standardkartleggingen ved oppstart.
- Bruk familiekart: Et godt verktøy for å bli kjent som gir naturlig inngang til temaer om identitet og kulturell tilhørighet.
En kollega bagatelliserer en hendelse og uttaler: «Det er typisk i samiske miljøer.»
Hva som er verd å kommentere vil være kontekstavhengig. Ofte er det noe sannhet i stereotypier, samtidig kan det bli unyansert.
Hva du kan gjøre:
- Stille åpne spørsmål på en ikke-konfronterende måte. F.eks. «Hva får deg til å tenke at dette er vanlig?» eller «hvordan har du erfart dette?»
- Sammenlign med andre generaliseringer, for eksempel: «Ville det være det samme som å si at alle bergensere er pratsomme? Stemmer det alltid?»
En samisk klient snakker indirekte og kommer med historier.
Du skjønner ikke helt hva personen vil fram til. Og du lurer på hvordan historiene og sammenligningene passer inn.
Det første møtet er avgjørende for tillitsbygging – vis at du ønsker å forstå og bruk den tiden som trengs. Det å gå rundt grøten kan både handle om å se deg an som terapeut og om indirekte kommunikasjonsstil.
Hva du kan gjøre:
- Vær åpen om at du ikke forstår og at du ønsker å forstå.
- Still utforskende spørsmål til historiene som fortelles for å forstå hva de egentlig handler om. F.eks: Nå tror jeg du forteller om noe viktig, men jeg strever litt med å skjønne. Jeg vil gjerne forstå, er det greit om jeg stiller noen spørsmål?
- Avtal ny time for å fortsette samtalen, i stedet for å presse det fram.
- Sett deg inn i grunnleggende kulturkunnskap før neste møte, for eksempel gjennom NASAKs nettside. Dette viser respekt og gjør deg bedre rustet.
Du skal følge opp et samisk barn.
Barnet har samisk som førstespråk, men det finnes ingen samiskspråklige ansatte tilgjengelig.
tressende livssituasjoner, som dette barnet står i, gjør det vanskeligere å uttrykke seg på andre språk enn morsmålet.
Hva du kan gjøre:
- Lær deg noen samiske ord og vendinger, som: Hei, God dag, Hvordan går det, Takk. Noen få ord kan gjøre stor forskjell
- Undersøk om noen i barnets nettverk kan være en ressurs og bidra til å trygge barnet
- Undersøk om det er mulig å få bistand fra en annen tilsvarende tjeneste/institusjon som har samisk språklig kompetanse.
- Kontakte tolketjeneste
- Tips:
Saemesth! språk-app
Sametingets lommeparlør
En samisk kvinne oppsøker en hjelpeinstans og forteller om vold i nære relasjoner.
Hun er tydelig på at hun ikke ønsker å involvere politiet, og begrunner det med at «det vil ikke hjelpe meg.»
Hun uttrykker bekymring for hvordan det vil påvirke familien, slekten og lokalsamfunnet.
I samiske lokalsamfunn er familie- og slektsbånd sterke og sammenvevde. En anmeldelse kan føre til at voldsutsatte blir isolert, utestengt og det kan skape splid mellom slekter.
Hva du kan gjøre:
- Anerkjenn klientens valg om å ikke anmelde
- Utforsk hva som holder henne tilbake fra å involvere politiet
- Snakk om hvordan hun ønsker å håndtere situasjonen og hvorfor
- Tematiser sikkerhet – hvordan kan hun beskytte seg selv og eventuelle barn mot nye voldshendelser
- Vurder meldeplikten til barnevernet dersom det er barn i familien. Vær åpen med klienten om dine vurderinger.
- Vurder om du trenger å drøfte saken anonymt med politiet (avvergeplikt)
En ungdom du følger opp har nylig mistet en nær person i et plutselig dødsfall.
Ungdommen viser tegn på sorg og uro, og sier lite. Familien ønsker ikke å snakke om dødsfallet. «Vi må bare legge det bak oss».
Sorg uttrykkes og bearbeides ulikt. For noen virker musikk, joik eller det å være i naturen helende. Når noen uttrykker ønske om å legge noe vondt bak seg, kan det bety at smertefulle følelser overvelder dem akkurat nå – ikke at de aldri vil snakke om den avdøde.
Hva du kan gjøre:
- Anerkjenn hvordan ungdommen og familien kjenner det nå
- Normaliser at det er naturlig å reagere på tap, og at følelsene kan være motstridende
- Tilby samtale når de er klare for det
Hva sorgsamtalen kan handle om:
- Forklar at samtale om tap og sorg ikke trenger å handle om etterlattes følelser og reaksjoner. Sorg er et uttrykk for at relasjonen fortsatt er levende, selv om personen er død.
- Samtalen kan handle om personen de har mistet: Hvem var hen? Hva betydde hen for dem? Hvilke verdier levde hen etter? Hvordan kan hen fortsette å være med dem gjennom det hen sto for i livet? La ungdommen og familien fortelle historier om den avdøde, og hvilken betydning hen har hatt og kan fortsette å ha i livenes deres.
Du følger opp en samisk ungdom som bor på institusjon, i fosterhjem eller hjelpetiltak.
Ungdommen uttrykker at hen opplever diskriminering og stereotypiske holdninger fra omgivelsene.
Du har ikke selv vært vitne til direkte diskriminering, men har hørt kommentarer som «Har du mange rein?», «er det sånn dere gjør der oppe i sameland?», «bor dere i lavvo?» og «du er høy til å være same!» fra ansatte og medboere.
Mikroaggresjon er hverdagslige, tilsynelatende uskyldige uttrykk som nedvurderer mennesker fra minoriteter eller marginaliserte grupper. Det kan være kommentarer, vitser eller handlinger som ikke nødvendigvis er ment diskriminerende, og som lett avfeies fordi de er tvetydige. Over tid setter gjentatte opplevelser med slike små drypp spor i form av stress og nedsatt psykisk helse. For den som opplever det, kan det være vanskelig å forklare og få forståelse for.
Hva du kan gjøre:
- La ungdommen fortelle om sine opplevelser og ta det på alvor
- Ikke bagatelliser eller bortforklar – poenget er ikke hva som var ment, men hvordan det påvirker hen
- Bli enig om hva dere skal gjøre videre
I institusjon: Ta opp saken med leder og kollegaer, og lag en plan for hvordan dere skal forholde dere.
I fosterhjem/hjelpetiltak: Snakk med ungdommen og hens foresatte, slik at hen har nære voksne å støtte seg til.
Hvis du blir vitne til mikroaggresjon: Si ifra.
Mer informasjon og ressurser om dette temaet finner du på nettsiden Samehets.no
Du føler deg usikker på samisk kultur og språk, men det finnes ingen retningslinjer eller opplæring i enheten.
Det er bra at du er bevisst på manglende kunnskap om samisk kultur. Offentlige tjenester i Norge har et lovfestet ansvar for den samiske befolkningen som landets urfolk.
Norge har forpliktet seg til et særlig ansvar for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette betyr at offentlige tjenester må tilrettelegges og tilpasses behovene til personer med samisk bakgrunn. I barnevern og krisesenter gjelder dette i alle faser – fra vurdering til tiltak.
Du kan gjerne selv sette deg inn i temaer du er interessert i. Samtidig er opplæring et lederansvar. Du kan melde behov for kompetanseheving til din leder med henvisning til lovverket.
Hva betyr dette for deg?
- Barneloven slår fast at barnets beste skal inkludere hensyn til samisk språk, kultur, familieliv og samfunnsliv.
- Barnevernloven slår fast at Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske og språklige bakgrunn i alle faser. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.
- Krisesenterloven slår fast at særskilte rettigheter for samiske brukere skal ivaretas i krisesentertilbud.
Du har et møte med et fraskilt foreldrepar, der mor er samisk.
Når tema rundt planlegging av samvær i ferier dukker opp, får du utydelige svar fra mor. Hun er unnvikende og du opplever samtalen som krevende.
Når moren virker unnvikende, tenker du kanskje at det handler om angst, personlighet eller konflikt med den andre forelderen. Men det kan ha en helt annen forklaring. Denne moren har noen store planer som hun føler er for tidlig å dele med andre. I samisk folketro kan det å snakke høyt om fremtidsplaner eller sykdom bringe uhell – det onde øret hører. Å tie om slike ting er en måte å beskytte lykken på. Ikke forvent at moren vil fortelle deg dette, slikt snakker man ikke så lett om til fremmede.
Hva du kan gjøre:
- Unngå å være konfronterende
- Still åpne spørsmål
- Snakk med foreldrene hver for seg – det kan skape en bedre ramme for samtalen
En samisk far som arbeider i en samisk primærnæring avlyser flere avtaler med barnevernet i siste liten. «Jeg kan ikke komme til møtet, det er noe jeg må ordne».
Hva er dette et uttrykk for? Bryr han seg så lite om egne barn?
Avlysninger av avtaler betyr ikke nødvendigvis at denne faren ikke bryr seg om barna sine eller at han har liten tillit til systemet. I primærnæringer må man rette seg etter naturen, dyrene, vær og klima. Noen sesonger er mer travle enn andre, og akutte situasjoner kan oppstå.
Hva du kan gjøre:
- Gå i dialog med faren og spør om når det kunne passe bedre for han med møter.
- Vurder om møtet kan gjennomføres over telefon eller digitalt.