Ny opplæring skal styrke identiteten hos samiske barn i fosterhjem

– Det er veldig viktig at samiske barn får beholde sin samiske identitet, forteller fostermor Lena Slettli Gundersen.

Hun er en av de første fosterforeldrene her i landet som har fått gjennomgå en ny modul, som er en del av det obligatoriske opplæringsprogrammet Solid.

Den nye modulen heter «Barn med samisk tilhørighet», hvor målet er å sikre at samiske fosterbarn sine rettigheter, blir overholdt i praksis.

– Opplæringen og modulen har en intensjon om å vise frem og belyse det rike og unike ved samisk kultur, uten å reprodusere stereotypier, forteller Elin Margrethe Olsen, fagspesialist i Bufetat.

Hun har vært med på å utvikle den nye modulen gjennom Nasjonalt spisskompetansemiljø (SKM) opplæring fosterhjem. Dette er gjort i samarbeid med Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) i Bufetat.

– Jeg er sjøsame!

Fostermor Lena Slettli Gundersen vet hvordan det føles å mangle en brikke i egen identitet og tilhørighet. I voksen alder har hun blitt kjent med sin samiske bakgrunn.

– For meg har det hatt stor betydning å finne min egen samiske identitet. Det er vanskelig å føle seg hel uten alle delene av seg selv.

Overraskelsen var stor, da hun plutselig oppdaget at hun var fostermor til et barn med samisk tilhørighet, som henne selv. For da hun etter en tid møtte barnets biologiske familie, skjønte hun at de var samiske. Dette hadde hun ikke fått informasjon om.

– At barnevernet ikke spør eller undersøker hvilken tilhørighet barnet har før det plasseres i fosterhjem er kritikkverdig, sier Lena.

Lena forteller videre at rammebetingelsene for fosterforeldre ikke er gode nok i Norge i dag.

– Fosterforeldre tar imot et barn og får ansvar for barnet. Men fosterforeldre får ingen rett eller mulighet til å beskytte barnet dersom barnevernet gjør vedtak som er til belastning for barnet. Som fosterforeldre har man ikke klagerett og er avhengig av saksbehandlere som dessverre ofte byttes ut og har varierende grad av kompetanse. Dersom lovgivningen og rammebetingelsene bedres, vil det skape et større rom for å ha fokus på det samiske, forklarer Lena.

– «Jeg er sjøsame!» sa barnet plutselig en dag, forteller Lena.

Den korte setningen traff rett i hjertet. Lena ble så glad da hun forstod at barnet selv var klar over sin samiske tilhørighet.

– Det er så viktig å kjenne sin egen identitet for å vite hvem man er.

Der og da bestemte hun seg for at fosterbarnet måtte få bevare båndene til kulturen sin. Fostermoren sin erfaring er ikke unik. Dette ønsker man å gjøre en endring på, gjennom den nye modulen.

– Sannhets- og forsoningskommisjonen påpeker en urett begått ovenfor samer, som medbringer et offentlig ansvar. Kompetansen om samisk kultur har vært mangelfull i hele barneverns-Norge, sier Elin Margrethe Olsen i Bufetat, og fortsetter:

– Det har dermed vært til hinder for å avdekke hvilke barn som har samisk opprinnelse, samt muligheten til å styrke samiske barns identitet. Dette gjør vi nå noe med i fosterhjemsfeltet. Med den nye opplæringen ønsker vi å øke kompetansen og forståelsen til ansatte i Bufetat, kommunene og kommende fosterhjem.

Med den nye modulen ønsker man også å bidra til at alle får kjennskap til fornorskningspolitikken som det offentlige har utsatt den samiske befolkningen for.

– Og det med et blikk på hva som kan gjøres for å bøte på denne uretten, samt bygge opp igjen noe av det som har gått tapt i henhold til sannhets- og forsoningskommisjonen, forklarer Olsen.

Samarbeid og kvalitetssikring har vært avgjørende

Da SKM fikk i oppdrag å skape kompetanse om samisk identitet og kultur, ble det viktig å samarbeide tett med mennesker og instanser som kjenner den samiske kulturen og historien godt.

NASAK har fulgt prosessene, og vært både innholdsskapere og kvalitetssikrere i utviklingen.

– Vi har utforsket, sammen med fosterhjemsforeningens prosjektansvarlig for rapporten «Et hjem to kulturer», hvilke mangler og utfordringer vi særlig står ovenfor, og hva som skal til for å kunne dekke disse behovene, forteller fagspesialisten i SKM.

– Vi har vært i kontakt med fosterforeldre og samiske barn som har hatt erfaring med å bo i fosterhjem, og som har kommet med viktig innsikt inn i arbeidet vårt.

Vil sikre samiske barns rettigheter

I dag venter 360 barn på å få et fosterhjem. Det er også et behov for flere fosterforeldre med samisk og flerkulturell bakgrunn.

– Det er mangel på samiske fosterhjem. I påvente av rekruttering av disse, er den samiske modulen viktig for å ivareta samiske barns rettigheter i forhold til språk, kultur og identitet, forteller seniorrådgiver i NASAK, Johan Inge Greff.

Fostermor Lena Slettli Gundersen er en av fosterforeldrene Bufetat har vært i kontakt med under utviklingen av modulen. Hun synes det er bra at det tas tak i problematikken.

– Den er veldig bra, og blir særlig nyttig for fosterforeldre som selv ikke har en samisk bakgrunn.

– Det er et viktig skritt i riktig retning.