– Viktig at samiske barn i fosterhjem får beholde sin samiske identitet

– Det er veldig viktig at samiske barn får beholde sin samiske identitet.

Det forteller fostermor Lena Slettli Gundersen. I voksen alder har hun blitt kjent med sin samiske bakgrunn.

– For meg har det hatt stor betydning å finne min egen samiske identitet.

Det er vanskelig å føle seg hel uten alle delene av seg selv.

Overraskelsen var stor, da hun plutselig oppdaget at hennes fosterbarn kunne gå gjennom noe lignende som henne selv.

For da hun etter en tid møtte barnets biologiske familie, skjønte hun at de var samiske. Dette hadde hun ikke fått informasjon om.

– «Jeg er sjøsame!» sa barnet plutselig en dag, forteller Lena.

Den korte setningen traff rett i hjertet. Lena ble så glad da hun forstod at barnet selv var klar over sin samiske tilhørighet.

– Det er så viktig å kjenne sin egen identitet for å vite hvem man er.

Der og da bestemte hun seg for at fosterbarnet måtte få bevare båndene til kulturen sin.

I dag venter 360 barn på å få et fosterhjem. Det er også et behov for flere fosterforeldre med samisk og flerkulturell bakgrunn.

For å bli fosterhjem, må alle gjennom grunnopplæringen Solid, som er utviklet av Bufetat. Den består av tre trinn, og skal gi fosterforeldre trygghet og kunnskap før et barn flytter inn, ved innflytting og etter at barnet har flyttet inn.

Opplæringsprogrammet Solid inneholder også en egen samisk modul som heter «Barn med samisk tilhørighet».

Bevarer samiske barns rettigheter

Retten samiske barn har til å ivareta sin identitet, språk og kultur står i sterk kontrast til uretten og fornorskingen som samene har opplevd i Norge.

Selv om barnevernet ikke har blitt brukt målbevisst for å fornorske barn med samisk
tilhørighet, viser rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen at barn og unge gjennom historien har blitt plassert i norske familier og i norskspråklige institusjoner hvor de har tapt språk og samisk tilknytning.

Rapporten viser også at kunnskap særlig knyttet til urbefolkningen, men også andre
minoriteter har vært svært mangelfull i barnevernet, og mange i urfolks- og minoritetsmiljøer opplever at møter med barnevernet er preget av distanse og manglende gjensidig tillit.

Modulen «Barn med samisk tilhørighet» skal bidra til at fosterforeldre kan gjenkjenne, forstå og støtte barnets samiske bakgrunn – slik at kulturen blir en naturlig del av barnets oppvekst.

– Det er mangel på samiske fosterhjem. I påvente av rekruttering av disse, er den
samiske modulen viktig for å ivareta samiske barns rettigheter i forhold til språk,
kultur og identitet, forteller seniorrådgiver i NASAK, Johan Inge Greff.

Fostermor Lena Slettli Gundersen har gått gjennom den nye modulen.

– Den er veldig bra, og blir særlig nyttig for fosterforeldre som selv ikke har en samisk bakgrunn.

– Det er et viktig skritt i riktig retning.