Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Vet vi nok om samiske behov i våre tjenenester?

Samene er Norges urfolk, og staten har et særlig ansvar for å støtte opp under samisk språk, kultur og samfunnsliv. Før jul vil NASAK for tredje gang gjennomføre en spørreundersøkelse rettet mot ansatte i barnevern, familievern og krisesentre.

Publisert

Målet er å finne ut hvor godt tjenestene kjenner til samiske forhold, og hvordan kunnskapen kan styrkes for å gi bedre og mer relevante tilbud til samiske barn, voksne og familier

Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) skal bidra til at samiske barn, voksne og familier får et likeverdig tilbud i barnevern, familievern og krisesentre i hele Norge. Tidligere undersøkelser viser at disse tjenestene trenger mer kunnskap om samisk språk og kultur.

– De tidligere undersøkelsene som ble gjennomført i 2021 og 2023 avdekket at over halvpartene av tjenestene som har egne erfaringer med samiske brukere, har inntrykk av at den samiske befolkningen har mindre tillit til hjelpeapparatet enn majoritetsbefolkningen – og at tradisjoner og «taus kultur» gjør at de i mindre grad snakker med andre om egne problemer, sier Bente Wistven, kommunikasjonssjef i Bufetat, region nord.

Bente Wistven
Bente Wistven, kommunikasjonssjef Bufetat, region nord. NASAK er underlagt Bufetat, region nord.

NASAK sender annethvert år ut en undersøkelse og i år vil spørreundersøkelsen sendes ut før jul. Undersøkelsen sendes til ledere i barnevern, familievern og krisesentre i hele landet.

Målet er å få oversikt over hvilken kompetanse og rutiner som finnes, samt hva som er behovet for opplæring i samisk språk og kultur i tjenestene.

Offentlige tjenester må tilrettelegge for samiske brukere

Samene har status som urfolk, og har rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det betyr at offentlige tjenester må tilrettelegg for at dette skjer.

-Det var som forventet store forskjeller mellom regionene, der Region nord generelt hadde betydelig mer erfaring med og kunnskap om forhold knyttet til samiske brukere og deres behov enn andre.

I 2023 oppga 15% av alle spurte at de hadde ansatte i brukerrettede stillinger med særlig kompetanse innen samisk kulturforståelse. Tilsvarende andeler i 2021 var henholdsvis 8 og 6 prosent. Så må vi trekke frem at tallene går i riktig retning, selv om det er lavt, sier Wistven.

Undersøkelsen gir grunnlag til forbedring av tjenestene

NASAK har brukt resultatene til å forbedre sine tilbud til de ulike tjenestene. Blant tiltakene har det vært en styrking av de digitale ressursene og en økning i tilbudet om webinarer. Flere kjenner nå til NASAK, og stadig flere bruker deres kompetanse aktivt i saker som gjelder samiske barn og familier.

-I 2023 oppga fire av fem tjenestesteder at de hadde hørt om NASAK. Mange hadde deltatt på kurs, konferanser eller faglige møter i regi av senteret.

Spørsmålene i undersøkelsen handler blant annet om erfaring med samiske brukere, rutiner for oppfølging av saker, opplæring og lignende.

Bente Wistven oppfordrer alle ledere til å svare på undersøkelsen.

– Vi vet at ledere har mange oppgaver og en hektisk hverdag, men vi håper likevel de vil ta seg tid til å svare på undersøkelsen. Det er viktig for videreutviklingen av tjenestene til samiske barn, voksne og familier.

loading

Vet vi nok om samiske behov i våre tjenenester? | Bufdir