Nasjonalt samisk kompetansesenter og Lávdan Sámi Arena skapte en varm og åpen møteplass for samiske perspektiver

– Tenk å få lov til å fasilitere et seminar med et så viktig tema. Det er virkelig et privilegium og jeg tok det som et stort kompliment.

Anette Langås Larsen, seniorrådgiver hos NASAK, har doktorgrad i helsevitenskap fra Universitetet i Tromsø og jobber for likeverdige tjenester for samer.

Et viktig samarbeid

Seminaret var et samarbeid mellom NASAK, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), Sør-samisk helsenettverk og University of Lappland. Målet var å utforske hvordan helse- og sosialtjenester kan utvikles med utgangspunkt i samisk kultur og verdier, og hvordan man kan bevege seg fra strukturell urettferdighet til reell likeverdighet for samiske brukere. Seminaret hadde to fasilitatorer, Anette Langås Larsen fra NASAK og Mariell Selnes Paulsen fra SANKS.

Anette forteller at forberedelsene startet lenge før seminaret. Arbeidsgruppen jobbet nøye med å finne temaer som både informerte, engasjerte og inspirerte. Hun la vekt på å bli kjent med foredragsholderne, og på å presentere dem på en personlig og levende måte.

– Jeg ville at introduksjonene skulle være levende, personlige og interessante, rett og slett for at publikum skulle få lyst til å høre mer, forklarer Anette.

Som fasilitator var hennes mål å skape trygghet og rom for ærlige samtaler. Et seminar der budskapene ikke bare ble hørt, men virkelig tatt inn.

– For meg var det helt avgjørende at foredragsholderne følte seg trygge, sett og ønsket. Når folk kjenner seg velkommen, tør de også å dele mer av seg selv, samtidig som det gir samtalene liv og dybde.

Samiske perspektiver var en gjennomgående tråd

Mange deltagere delte erfaringer der de i møte med systemene må forklare og forsvare samisk kultur.

– Det handler ofte om uvitenhet.

– En viktig årsak er at samiske kulturelle forhold fremdeles ikke er obligatorisk del av utdanningene innen helse- og sosialfag. Uten slik kunnskap risikerer vi at hjelpen som gis, ikke oppleves som trygg, relevant eller forståelsesfull, understreker hun.

Åpningsinnlegget satte stemningen

Et av de sterkeste øyeblikkene for Anette var å dele sin personlige erfaring i åpningsinnlegget.

– Det vanskeligste er alltid å vise egen sårbarhet. Å være åpen om hvem jeg er, og hvor jeg selv kjenner på motstand.

– Som same er vi ofte opplært i verdien av å «berge seg», å ikke vise svakhet. Men jeg tror på at det er nettopp i sårbarheten vi finner styrke. For skal vi skape endring, må vi tørre å vise hvor det gjør vondt.

– Jeg selv viste en svakhet og en styrke ved å fortelle om en personlig drøm i åpningsinnlegget. Det føltes modig og skummelt på samme tid. Kanskje var dette med å sette stemningen. Å vise at dette seminaret også handlet om å være menneske, ikke bare fagperson, forteller Anette.

Stemningen i salen beskriver hun som varm og tilstedeværende. Hun ble spesielt glad for at samiske pasientrepresentanter fra Helse Nord deltok på seminaret.

Behov for å styrke samisk språk, kultur og fagkunnskap

– Jeg tar med meg en sterk følelse av fellesskap, håp og kraften i revitalisering. Det var tydelig at behovet for å styrke samisk språk, kultur og fagkunnskap lever sterkt.

Samtidig er det viktig å huske at samisk kunnskap ikke bare tilhører de samiske miljøene. Det er en del av storsamfunnets samlede kunnskap, forklarer hun.

– Den norske staten er bygget på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Det må også gjenspeiles i hvordan vi tenker utvikling, organisering og beslutninger som angår felleskapet. Samisk fagkunnskap er ikke tillegg, det er en del av helheten, avslutter seniorrådgiveren.