Mistillit til systemet - hva vi kan gjøre med det?

– Mistillit tar ikke form i et enkelt møte. Den bygger seg opp over tid, gjennom erfaringer med systemer som ikke alltid har forstått folks liv, historie eller kultur.

Dette fortalte Cecilie Kolflaath Larsen, i et webinar om strukturell vold og minoriteter. Hun er psykologspesialist ved Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), som inviterte ansatte i familievernet, barnevernet og krisesentre til å delta på webinaret.

– Tillit er ikke noe vi kan kreve. Den må fortjenes og ofte på en mye lengre vei enn vi tror, understreket hun.

Når hjelpen starter feil - terapeuten som gikk rett på det vonde

I webinaret fortalte Cecilie om en tenkt situasjon der en terapeut møtte en minoritetsfamilie for første gang. Terapeuten startet samtalen med de mest smertefulle temaene. Resultatet ble at familien trakk seg tilbake og ble skeptisk til videre samtaler.

Underveis ble deltagerne invitert til å svare på hva terapeuten burde gjort annerledes. Via det digitale verktøyet Mentimeter kom det inn mange innspill.

Én deltaker oppsummerte « Bruk god tid på å skape trygghet». Andre svarte at det var viktig å bruke tiden til å bli kjent. Spør om hverdagslivet, hva som fungerer i familien, og vis genuin interesse før du går inn i konfliktene. Flere var innom det å avklare forventninger og rolle. Forklar hva samtalen handler om og hva dere ønsker å oppnå, på en forståelig måte og unngå faguttrykk.

Da kulturen ble læreren

Cecilie delte også erfaringer fra et prosjekt med tsjetsjenske flyktninger:

– Vi snudde rollene. De var læremestere og jeg var elev. I stedet for å starte med behandling, brukte prosjektet tid på kulturforståelse, sa hun.

Flyktningene fikk rollen som lærere og delte kunnskap om tradisjoner, familieforståelse og verdier.

– Den lærdommen ble uvurderlig når vi senere skulle samarbeide. Dette viser hvor kraftfullt det kan være å gi mennesker definisjonsmakt i møtet, og hvor mye trygghet og gjensidig respekt det kan skape, fortalte Cecilie.

Hvorfor går det ofte galt?

Mistillit er ikke tilfeldig, det er ofte lært og relasjonelt. Undersøkelser viser for eksempel at 58 % av samer har lav tillit til myndighetene og 59 % av personer med innvandrerbakgrunn har lavere tillit til barnevernet. Majoritetsbefolkningen har langt høyere tillit til myndighetene. Når vi møter mistillit, kan vi ubevisst gjøre situasjonen verre.

– Vi har for liten kunnskap om historiske erfaringer og maktstrukturer, som fornorskningen eller flyktningers opplevelser av overgrep og maktmisbruk.

Cecilie ga klare råd om å anerkjenne mistillit.

– Tål å ikke bli stolt på. Mange antar at rollen vår som hjelper gir automatisk tillit. Så bruker vi ofte et systemspråk som skaper avstand og ikke minst møt forberedt med relevant kunnskap om eventuelle opplevelser med strukturell vold. Mistillit skal ikke «løses», men forstås og møtes med ydmykhet, forklarte hun.

Det store spørsmålet – til oss selv

Helt til slutt i webinaret ba Cecilie alle reflektere over tre spørsmål:

• Hva kan jeg gjøre annerledes allerede i morgen?
• Hva i min rolle kan oppleves som truende – uten at jeg mener det?
• Hva må jeg lære mer om for å møte mistillit på en trygg måte?

– Mistillit er ikke et tegn på at vi gjør en dårlig jobb. Det er et signal om at vi må forstå erfaringene folk bærer med seg og jobbe med hvordan vi møter dem, avsluttet psykologspesialisten.