Hva ville du ha gjort? – Et refleksjonsverktøy for ansatte som møter samiske barn, voksne og familier

Kortene gir ikke fasitsvar, men skal støtte faglige samtaler om møte med samiske barn, voksne og familier. Formålet er å skape rom for refleksjon.

NASAK arbeider for å styrke kunnskap om språk, kultur og historie i tjenestene. Målet er mer likeverdige tjenester til den samiske befolkningen.

Hvert refleksjonskort beskriver en praksisnær situasjon med et faglig dilemma. Til hvert dilemma følger refleksjonsspørsmål og korte faglige innspill fra NASAK. Kortene kan brukes til refleksjon alene, men vi anbefaler å bruke dem sammen med kollegaer, for eksempel i fagmøter eller veiledning.

Et verktøy for refleksjon i praksis

Refleksjonskortene er testet hos ansatte ved Solbakken barne- og familiesenter. Tilbakemeldingene viser at oppgavene skaper engasjement og refleksjon i faggrupper.

June Abelsen Larsen peker på at spørsmålene gir rom for å koble refleksjon til egen praksis.

– Det kom fram praksiseksempler og vi brukte god tid på hvert spørsmål, sier June.

Hun forteller at flere opplevde spørsmålene som relevante i arbeidshverdagen.

– Spørsmålene opplevdes relevante, og gir mye rom for drøfting og refleksjon.
Refleksjonene handlet ikke bare om samisk kultur, men også om møter med mennesker generelt.

– Spørsmålene gir rom for å reflektere rundt samisk kultur og at den samiske kulturen er mangfoldig, og viktigheten av å ha med seg at det er ulike måter å være samisk på, forteller June.

Kultur er én del av helheten

Brukertesten førte også til faglige diskusjoner om hvordan kultur inngår i vurderinger. Deltakerne pekte på at kultur er en viktig del av forståelsen av et menneske. Samtidig må ansatte alltid bruke faglig skjønn og se helheten.

– Når man snakker om kultur er det også viktig å huske på sitt faglige skjønn - uansett om det er barnevernfaglig eller helsefaglig, forklarer Ann-Karin Prestbakmo.

Et eksempel som ble diskutert handlet om en ungdom som viser tegn til sorg etter dødsfall i familien. Her kan kulturelle uttrykk for sorg være relevant. Samtidig må ansatte også vurdere psykisk helse og behov for hjelp.

– Det er viktig at vi hensyntar kultur, men at vi samtidig ikke glemmer plikten vi har til å ivareta mennesker i krise.

Et annet eksempel handlet om møte med et barn som snakker samisk, mens den ansatte ikke gjør det. Deltakerne pekte på at språk kan være viktig, samtidig kan flere forhold påvirke barnets trygghet.

– Det er mange grunner til at barn er utrygge som ikke nødvendigvis kan forklares i manglende felles språk, forteller Ann-Karin.

Barn kan være sjenerte. De kan være utrygge av mange grunner. Ann-Karin forklarer at ansatte alltid må se hele situasjonen rundt barnet.

– Man må ikke glemme å se helheten i mennesket. Kultur er èn viktig variabel, samtidig som personlighet og erfaring hos de vi møter også må hensyntas og tas med i vurdering, sier hun.

Rom for faglig undring

Refleksjonskortene er laget for å brukes over tid. Spørsmålene skal ikke besvares raskt, men heller reflektere.

– Hvordan møter vi mennesker når de er i krise, trenger hjelp og samtidig bærer med seg en kulturhistorie som ofte ikke blir sett?

Spørsmålet kommer fra May Helen Schanche, leder ved NASAK, som inviterer ansatte til å stoppe opp og reflektere over Hva ville jeg ha gjort? i møte med samiske barn, voksne og familier.

Når ansatte deler erfaringer og perspektiver med hverandre, kan det gi bedre forståelse for hvordan kultur, språk og historie kan påvirke møter mellom mennesker og hjelpeapparatet.

Slik refleksjon kan bidra til tryggere møter med samiske barn, voksne og familier.

– Dette er ikke et initiativ for å gi svar, men for å stille de riktige spørsmålene, avslutter May Helen.