Forebyggende psykisk helsearbeid i samiske lokalsamfunn

Det var grunnlaget for det forebyggende prosjektet i Karasjok «Maid don». Prosjektet er et samarbeid mellom Indre Finnmark familievernkontor (IFF), Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), Samisk videregående skole og det lokale hjelpeapparatet.

Målet med prosjektet er todelt. Det skal forebygge psykisk uhelse og senke terskelen for å søke hjelp, samtidig som man styrker språk, kultur, identitet og fellesskap.

Tillitsbygging starter tidlig

Forskning viser at samiske gutter i mindre grad oppsøker hjelp eller setter ord på vanskelige følelser. Derfor retter Maid don seg ikke bare mot ungdom, men også mot de yngste barna. Elever helt ned til 3.–5. trinn har besøkt familievernkontoret for å bli kjent med fagpersoner og lært at det finnes hjelp og støtte også for dem.

– Når vi bygger tillit tidlig, øker sjansen for at de unge tør å ta kontakt når livet butter imot, sier Janette Braut Svendssen, familieterapeut ved Indre Finnmark familievernkontor.

Møtes på ungdommens premisser

Prosjektet legger vekt på å møte barn og ungdom på deres egne vilkår, med respekt for deres uttrykksformer og kulturelle referanser. Å snakke om det som er vanskelig er viktig, men det er ikke den eneste løsningen.

I samisk kultur finnes det mange ikke-verbale måter å bearbeide følelser på. Det kan for eksempel være joik, stillhet, naturkontakt og håndverk. Maid don anerkjenner disse som likeverdige uttrykk for psykisk helse og gir rom for det som hjelper.

– Det handler ikke bare om å gi språk til følelsene, men også om å anerkjenne de måtene de allerede mestrer livet på, forklarer Jeanette Braut Svendsen.

Et enkelt spørsmål med stor betydning

Prosjektnavnet Maid don betyr «Hvordan har du det?». En tilsynelatende uformell hilsen som prosjektet ønsker å bruke som inngang til ærlige og åpne samtaler. For å skape rom for samtalene har fagpersoner fra familievernkontoret vært til stede i ungdommenes hverdag på skolen, i kantina, i klasserom og under arrangementer.

Responsen har vært god og flere ungdommer har selv tatt kontakt i etterkant.

Det planlegges nå for faste kontordager på skolen, slik at ungdom kan stikke innom for en prat på en naturlig måte, for eksempel i et friminutt eller etter skoletid. Det skal være lav terskel for samtaler og familievernkontoret vil ha høy tilstedeværelse.

Effekten av prosjektet måles ikke bare i tall, men også i tillit. Når en ungdom som ellers ikke sier mye åpner seg, betyr det noe. Når noen kommer igjen for en ny samtale er det et tegn på at de opplever hjelpen som trygg.

Maid don skal vise at det hjelper å være til stede for å forebygge psykisk uhelse. Det begynner med et enkelt spørsmål:

Maid don?