Familieråd i møte med samisk kultur

Seniorrådgiver Alf Iver Kinge ved Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) har lang erfaring med familieråd. Han beskriver hvordan metoden retter fokus mot barnet.

– Det er barnet sitt møte med de voksne til stede, og det er barnets sine interesser og situasjon som skal løses. Barnet skal lyttes til og man skal ta hensyn til det barnet mener, sier Alf Iver.

Barnets stemme skal ikke bare høres, men tas på alvor. Det innebærer å vektlegge det som er viktig for barnet, også når det ikke står i saksdokumentene.

– Det kan være ting som er viktig for barnet. Det kan være nærhet til søsken eller nærhet til hunden. Hvis det er betydningsfullt for barnet, så tar man det med i familierådet. Barnet skal bli hørt, forteller Alf Iver.

Et familieråd kan gjennomføres på flere måter, det trenger ikke å foregå på et typisk møterom. Mange samiske familier ønsker et mer naturlig miljø. Møterommene i tjenestene er ikke alltid rigget for samiske storfamilier. Alf Iver minnes om da de løste dette ved å ha familieråd ute.

– En gang hadde vi familieråd i en gapahuk, etter familiens ønske. Det er ikke alle som synes det er naturlig å møtes inne på et rom, og det kan være en ganske betydningsfull begrensning å skulle gå inn og sette seg i et møterom, sier han.

Slike valg kan senke skuldrene og gjøre det lettere å snakke. Det viser også respekt for familiens egen måte å møtes på.

Et bredere familiebegrep i samisk sammenheng

Seniorrådgiver Anette Langås Larsen ved NASAK forklarer at samiske familier ofte har et større og tettere nettverk enn det tjenestene forventer.

– Vi leter jo faktisk etter ressursene rundt et barn. Familiebegrepet tenkes ofte for snevert. I samisk kontekst er søskenbarn, tremenninger, firmenninger og femmenninger nære familiemedlemmer. Det er mange mulige hjelpere utover det vi i norsk tradisjon tenker er familie, forklarer Anette.

Dette påvirker hvem som kan og bør delta i et familieråd. En tante, gudforelder, foreldres søskenbarn eller besteforelder kan ha en viktig rolle i barnets hverdag. Disse ressursene bør inkluderes.

– I familieråd er det barnet som definerer hvem som er familien, sier Anette.

Tillit som må bygges over tid

For noen familier er møtet med hjelpetjenestene krevende. Konsekvensene av fornorskningen er fortsatt merkbare.

– Fornorskningen har medført til en mistillit til offentlige myndigheter, den norske stat og til oss i tjenestene, forklarer Anette.

Tjenestene må forstå at denne historien ikke ligger langt tilbake. Mistilliten kan være sterk, selv når erfaringene med dagens barnevern er gode. Det betyr at familierådskoordinatoren må bruke tid og være åpen.

Anette understreker at kulturelle verdier kan gjøre det vanskelig å be om hjelp.

– En viktig verdi i samiske sammenhenger er «birget», det å klare seg selv. Det kan derfor sitte langt inne hos noen å snakke om, eller å gi utrykk for at de trenger hjelp, forklarer Anette.

Familien i førersetet

Familieråd gir familien eierskap til både utfordringer og løsninger. Når metoden tilpasses språk, kultur og relasjoner, skaper det trygghet for barn og voksne.

– Familieråd er ikke en lik prosess. Den må skreddersys for hver enkelt familie uavhengig av kultur, avslutter Anette.