– Du kommer ikke nærmere å hjelpe noen enn å gi dem et hjem

Tenk deg å være ungdom og bare ønske én ting – å være som alle andre. For mange som trenger fosterhjem, er dette det største ønsket: å ha trygghet, hverdager og noen som bryr seg.

Espen fra Karmøy valgte å åpne hjemmet sitt for ungdom som trenger nettopp dette. Han har vært fosterfar for flere ungdommer, og i tillegg er han lærer, tilsynsfører og tidligere håndballtrener.

Han smiler når han forteller: – Jeg er ingen supermann. Jeg gjør bare det jeg kan for at ungdommene skal få en normal hverdag og en god start på voksenlivet.

Nærmiljøet betyr noe

Ungdommene som har bodd hos Espen har kommet fra ulike steder i landet. Han ser fordelen av at ungdom får bli boende i sitt nærmiljø når de må flytte i fosterhjem:

– Det å slippe å flytte langt, miste venner og starte helt på nytt – det kan bety alt. Når de får beholde nettverket sitt, gir det trygghet og stabilitet. Det er én bekymring mindre i en allerede krevende situasjon.

Men trygghet handler ikke bare om hvor man bor – det handler også om hvem som er der når livet blir vanskelig.

Når små øyeblikk forandrer liv

For Espen handler det å være fosterhjem om langt mer enn å gi tak over hodet – det handler om å være til stede når det virkelig gjelder.

Han beskriver sterke øyeblikk når ungdommene selv tar kontakt: – Når de ringer og søker min støtte – det er ganske spesielt. Jeg svever da, sier han stille.

Han vet at samtalene ikke alltid skjer på et kontor klokka 14.

– Det skjer hjemme – når de sitter i sofaen eller spiller Pokémon Go. Da må du være der, fange signalene og lytte.

For Espen er nøkkelen å se ungdommene, ikke presse dem, men være tilgjengelig når de gir små tegn.

Han legger ikke skjul på at det har vært krevende perioder. – Men da må man løfte blikket. Ikke henge seg opp i én dårlig dag eller uke. Se det lange løpet – hvor skal vi hen?

Du står aldri alene

Å være fosterhjem er en stor oppgave, men du gjør den ikke alene. Barneverntjenesten gir støtte gjennom veiledning, kurs og fellesskap med andre fosterhjem som gjør hverdagen tryggere.

Espen forteller at han setter stor pris på dette: Han smiler når han sier at han elsker gruppeveiledning – ikke for å høre på veilederne, men for å høre hva de andre fosterhjemmene opplever.

– Det får jeg minst like mye ut av, forklarer han.

Han har deltatt på ulike kurs og grupper, blant annet en egen fedregruppe.

– Det var ganske interessant. Menn er mer konkrete – her er problemet og her er løsningen. Det liker jeg.

Espen tror mange menn kan synes det er utfordrende å snakke om følelser og traumer, men håper flere melder seg på: – Det er nyttig – og ikke minst å høre hva andre tenker, hva de opplever. Det å være i et fellesskap har vært kjekt. Har man fosterbarn i samme alder, blir det ekstra relevant.

Fedregruppen tok også opp hvor viktig det er med egenomsorg.

– For meg handler egenomsorg om å gå på jobb, trene, se fotballkamp med gutta – eller ta en tur og spille Pokémon Go. Det har faktisk også vært en fin inngang til samtale med ungdommene.

Du må ikke legge livet på hylla

Mange tror at det å bli fosterhjem betyr at man må slutte å jobbe og gi opp alt man liker. Espen vet at det ikke stemmer.

Han jobber fullt ved siden av å være fosterfar, og ser det som en viktig del av rollen: Han vil være et godt forbilde.

– Det er viktig for meg å være en god rollemodell, forklarer han. – Jeg tenker at det er godt for dem å se at man har plikter for å tjene penger. Penger vokser ikke på trær, vet du, legger han til med et smil.

Traumebevisst omsorg – en øyeåpner

Etter mange år som fosterhjem har Espen erfart at «den folkelige oppdragelsen» ikke alltid fungerer. Ungdommene reagerer ikke på samme måte som de som har hatt en trygg start på livet – og det er grunner til det.

Derfor anbefaler han alle som vurderer å bli fosterhjem å ta kurs. Han forteller om en opplevelse som endret synet hans:

– Jeg satt og ventet på at ungdommen skulle gjøre som jeg ville. Så spurte veilederen meg: «Men hva gjør du?» Da gikk det opp for meg – hvis du vil ha endring, må du starte med deg selv.

Døren er alltid åpen

Å være fosterhjem handler om mer enn å gi trygghet her og nå – det handler om å følge ungdom gjennom en reise, fra sta tenåringer til reflekterte unge voksne.

Espen beskriver det som noe av det mest meningsfulle han har gjort: – Det er kjekt å være med på. Du er en trygg støtte for dem. Det å gi dem en god start, redusere stress og sortere tanker – det er viktig.

For ham er det aller viktigste at ungdommene vet at døren alltid er åpen: – At de kan ringe når livet blir vanskelig. Det er den tryggheten som teller.

– Hva vil du si til de som tenker på å bli fosterhjem?

Espen tenker seg om før han svarer. For ham er det ingen tvil: – Hopp i det. Det blir aldri den perfekte tiden. Men du får støtte, og du gjør en forskjell som varer livet ut.

Han vet hva ungdommene ønsker seg – det er ikke luksus eller store ord, men hverdager, venner og trygghet.

– Du trenger ikke være supermenneske. Bare vær der. Det er det største ønsket – å være som alle andre.

Til slutt legger han til med et smil: – Du kommer ikke nærmere å hjelpe noen enn å gi dem et hjem.

Tekst: Janette Vea. Foto: Kai Andre Hegland (Karmøy kommune) og Janette Vea

Kanskje du kan bidra? Det er mange ungdommer som venter på et fosterhjem.