Rus og ungdom: Svar på det foreldre lurer på

Svar: Når du lytter til ungdommens tanker og følelser, viser du at du tar hen på alvor – selv om du ikke aksepterer rusbruk. Unngå å virke dømmende eller moraliserende. Hvis du fremlegger en enetale om hvor skadelig rus er, kan ungdommen trekke seg unna.

Start gjerne utsagn med «jeg», og si for eksempel «jeg er bekymret fordi...». Slik kan du unngå konfrontasjoner. Gi korrekt informasjon, og ikke overdriv farene. Ungdom gjennomskuer skremselspropaganda, og det kan svekke tilliten. Prøv å forstå ungdommens tanker rundt rusbruk heller enn å «fikse situasjonen» der og da. Vis at hen kan komme til deg for hjelp når det trengs, også når det har gått galt.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus

Svar: Det er positivt at ungdommen har fortalt deg om dette – det viser tillit. Spør hvordan hen selv tenker at hen kan stå imot gruppepress, og hjelp gjerne med å lage en plan. Hvis ungdommen har tenkt igjennom hva hen kan si og gjøre på forhånd, blir det lettere i situasjonen.

Fortsett å legge til rette for at ungdommen kommer til deg med det sine opplevelser. Det vil være godt å vite hva du har av verdier og regler. Å kunne si at det blir en alvorlig konsekvens hjemme, kan være en fin «unnskyldning» om hen føler det er behov for det.

Les mer:

Snakk med ungdommen om grensesetjing | Bufdir

Slik snakker du med ungdom om rus | Bufdir

Svar: Ungdom oppgir i undersøkelser at den viktigste grunnen til at de velger å avstå fra rus, er at de er redde for å skuffe foreldrene sine. Å være tydelig på dine forventninger er derfor et godt sted å starte.

Du kan stille gode spørsmål, slik at ungdommen din blir bevisst på hva hen tenker om rus før hen står i situasjonen. For eksempel: «Hva tror du er grunnen til at noen begynner å drikke?» eller «Hvordan vil du håndtere det hvis noen presser deg?». Utforsk vanlige grunner til å begynne å drikke – for eksempel «at alle andre gjør det» – og hør om hen tenker det er en god grunn. Likeledes hva som er gode grunner til å la være.

Det kan også være fint at hen kan si at du er streng, slik at hen kan skylde på deg overfor venner.

Les mer:

Snakk med ungdommen om grensesetjing

Svar: Kanskje har du noen du kan alliere deg med for å sette dette på dagsorden? Hva med å ta det opp på et foreldremøte sammen med en lærer? Antagelig er det flere enn deg som tenker det samme. Hvis dere får en god diskusjon, kan det bli flere som står sammen og viser samme holdning overfor ungdommene. Kanskje kan dere invitere en fra forebyggende politi, helsetjenesten eller andre som jobber forebyggende i kommunen til et foreldremøte.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus

Svar: Det er viktig at dere prøver å komme frem til en enighet. Går ikke det, kan det være nyttig å få hjelp til et så likt som mulig regelsett. Det vil være godt for ungdommen.

Familievernkontor kan være et sted å få slik hjelp. Kommuner har også ulike tilbud. Se på kommunens nettside, eller spør på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten. Dette er nok også vanskelig for ungdommen som står i «midten». Kanskje kan ungdommen selv ha glede og nytte av å prate med helsesykepleier om dette.

Svar: Ja, det kan du. Det føles kanskje litt dobbeltmoralsk, men vi har alle vært unge. Det beste du kan gjøre er å vise ungdommen din at du bryr deg, og at du vil være tydelig på hva du synes er greit nå. Ungdom oppgir at de liker at foreldrene er tydelige og grensesettende.

Les mer: Ungdom og foreldre snakker om rus

Svar: Det er ikke for sent. At ungdommen har begynt å feste kan være en fin anledning for samtaler rundt grenser. Det er større sjanse for at grenser blir respektert hvis ungdommen opplever at de er rimelige, og at hen har blitt hørt i prosessen. Ungdom oppgir frykt for å skuffe foreldre som en av de viktigste grunnene til å avstå fra rus. Derfor bør du kommunisere tydelige forventninger, samtidig som du også kommuniserer at du er der for ungdommen hvis det går galt.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus

Svar: Å være tydelig i seg selv kan være tillitsskapende. Dersom du er tydelig på dine meninger og står for dem, kan det oppleves stabilt og trygt. Det kan likevel være lurt å lytte til ungdommen din. På den måten viser du respekt, og at deres tanker og meninger også betyr noe. Klarer du å snakke om det på en rolig måte, gjør du det lettere for ungdommen å komme til deg en annen gang.

Les mer: Å sette grenser for tenåringen

Svar: Så langt det lar seg gjøre, hold deg rolig. Det vil sjelden hjelpe å reagere med sinne eller panikk. Først og fremst bør det vurderes om barnet har behov for medisinsk hjelp.

Ta en rolig samtale når dette passer, for eksempel etter at barnet har fått sove. Vær nysgjerrig og undrende, fremfor konfronterende. Det kan være lettere å ha en samtale om et vanskelige tema under en aktivitet, som for eksempel å gå en tur eller under bilkjøring.

Det aller viktigste er å vise tydelig omsorg, at du bryr deg og ønsker barnets beste. Ved å opprettholde tillit kan du som forelder få tilgang på informasjon som kan være svært viktig. Samtidig som du kan og bør sette klare grenser, bør tillit og omsorg prioriteres.

Les mer:
Bekymrer du deg for mye for tenåringen?
Ungdom og foreldre snakker om rus

Svar: Det er viktig å starte så tidlig som mulig, helst før det oppstår situasjoner eller problemer knyttet til rus. Vis at du bryr deg, og at det er derfor du vil prate om det.

Ha en åpen dialog uten å være dømmende eller belærende. For eksempel kan du spørre hvilke forventninger ungdommen din har til festen de skal på, istedenfor å spørre om det kommer til å være alkohol der.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus

Svar: Det kommer an på hvilke erfaringer du har. For eksempel er det flere foreldre som sier at de har røyket litt hasj da de var unge og at det gikk bra, men styrkegradene på hasj er vesentlig høyere nå enn før, og det finnes mange flere rusmidler nå enn da. Samtidig bør du være ærlig for å ha et tillitsfullt forhold hvor barna føler at de kan spørre og snakke om alt de lurer på.

Les mer:
Slik snakker du med ungdom om rus
Ungdom og foreldre snakker om rus

Svar: Det er viktig å finne riktig tidspunkt for samtalen – rett etter at de har blitt «tatt i drikking» er ofte ikke et godt tidspunkt. Da er omsorg og forsikring om at de alltid kan kontakte dere og komme hjem uansett tilstand, det viktigste.

Når ungdommen er edru igjen, kan du ta initiativ til en samtale der du åpner for at hen forteller med sine ord om hva som skjedde. Deretter er det viktig at du formidler hva dine verdier og forventninger er. Kanskje dere kan snakke om hva som kan være rimelige konsekvenser. Er ungdommen enig i konsekvensene, kan det også være til hjelp i situasjoner der det er press om å drikke. Konsekvenser kan for eksempel være «utetid» – at du må hente tidligere hvis hen drikker.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus

Svar: Vi overvurderer ofte hvor vanlig rusbruk faktisk er. Å tro at «alle» gjør det, kan gi en falsk trygghet og få ungdom til å undervurdere risikoen fordi det virker så «vanlig» og «stort sett går bra».

Som forelder kan du bidra med fakta og justere virkelighetsforståelsen. De fleste norske ungdommer drikker ikke, og mange som prøver alkohol gjør det sjelden. Ungdom som velger å si nei, står ikke så alene som de tror.

Det kan også hjelpe å snakke med ungdommen din om at hen kan bruke deg som «unnskyldning» overfor venner – å si at foreldrene er strenge kan gjøre det lettere å stå imot press.

Les mer: Slik snakker du med ungdom om rus