Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Tilstandsrapportering for kommunale barnevernstjenester

Tilstandsrapportering for kommunale barnevernstjenester

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Formålet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet.

En tilstandsrapport om kommunalt barnevern er en årlig vurdering av tilstanden og kvaliteten på barnevernstilbudet i kommunen. Tilstandsrapporteringen er ment å bidra til økt bevissthet i kommunen om hva som fungerer godt og mindre godt.

Det er ikke kun selve rapporten som er viktig inn i dette, men også vurderingene som gjøres i prosessen med å utarbeide rapporten, samt behandlingen og diskusjonen av innholdet i den i etterkant.

Tilstandsrapporten er ment å være et utgangspunkt for dialog om prioriteringer og forventninger mellom kommunen og kommunestyret. Målet med rapporten er også å bidra til mer åpenhet og innsikt i barnevernets arbeid.  

Alle kommuner har ansvar for å fremlegge en tilstandsrapport til kommunestyret hvert år. Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har det overordnede ansvaret for at barneverntjenesten forvaltes i tråd med gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.

Barnevern kommunemonitor

Statistikk og analyse av barnevernstall fra Bufdir

Prosessveileder for tilstandsrapportering (SOS barnebyer «Sammen om tilstanden i barnevernet»)

SSBs statistikkbank - Barnevern

Hva sier lov og forskrift?

Fra 1.1.2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten (bvl. § 15-3 femte ledd).

Sist faglig oppdatert 22. mai 2024

Barnevernstjenestens taushetsplikt er regulert i barnevernsloven (§ 13-1) og forvaltningsloven (§13). Taushetsplikten er ikke til hinder for at kommunens politiske og administrative ledelse får tilgang til nødvendige taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at opplysninger formidles i forbindelse med "revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen", jf. forvaltningsloven. Imidlertid legger dette føringer for offentliggjøring av rapporten.

Taushetsbelagt informasjon unntas ved offentliggjøring

Dersom en rapport inneholder taushetsbelagt informasjon må dette unntas offentligheten (sladdes), før rapporten kan offentligjøres for allmennheten. Rapporten bør, så langt som mulig, være tilgjengelig for kommunens befolkning, og det bør være et minimum som unntas offentligheten. Derfor bør det gjøres en avveining om hvorvidt det er behov for å inkludere taushetsbelagt informasjon i rapporten.

For mindre tjenester kan små tall være en utfordring, ettersom enkeltindivider kan identifiseres dersom antallet er lavt. SSB og Bufdir sin praksis er at hvis tallet på en indikator er tre eller færre, så vises ikke tallet. Dette kalles «prikking». Dette bør det være bevissthet om når rapporten skal utarbeides. Dersom det er små tall, som kan indentifisere enkeltindivider, kan dette inkluderes i rapporten til kommunestyret, men det bør vurderes hvorvidt disse tallene skal offentliggjøres til allmennheten.

Vi har laget en mal med viktige punkter som skal gjøre det lettere å skrive tilstandsrapporten. Kommunene vurderer selv innretningen på rapporten og hva som er relevant for deres kommune inneværende år.

Formålet med å redegjøre for tilstanden er å gi en relevant og god oversikt over status i barneverntjenesten for det aktuelle året.

I barnevernsloven brukes begrepet «redegjørelse om tilstanden i barnevernet». De fleste barneverntjenester har valgt «tilstandsrapport» som tittel. I tittelen bør det også komme frem hvilket år tilstandsrapporten gjelder for. For eksempel er det naturlig at «tilstandsrapport for barneverntjenesten i 2023» behandles av kommunestyret i 2024. 

Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å oppsummere hovedinnholdet i rapporten. For eksempel går det an å trekke frem hva som er de overordnede utviklingstrekkene i år sammenliknet med fjoråret, hva som er tjenestens styrker og utfordringsområder, og hva som har vært de viktigste fokusområdene i tjenesten dette året.

En slik kortfattet oppsummering og overordnet vurdering av status vil gi kommunestyret et overblikk og en god introduksjon til resten av rapporten.

Om det vurderes som aktuelt og relevant, kan man orientere kort om barnevernet og barnevernets samfunnsoppdrag. For eksempel går det an å omtale barnevernets mandat, hovedoppgaver og relevant lovgrunnlag for barneverntjenestens arbeid. Supplere gjerne kort med informasjon om større satsninger på barnevernområdet, som gjennomføring av barnevernsreform, endringer i lovverk og oppfølging etter dommer i EMD og Høyesterett.

I dette kapitlet egner det seg å beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt omtale antall årsverk og ansatte. Det går også an å beskrive saksgangen i tjenesten, forklare hvordan arbeidet med barnevernssakene er organisert osv. Dersom kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid, bør dette samarbeidet beskrives.

Det går i tillegg an å nevne forhold som at barneverntjenesten er praksisplass for studenter, om barneverntjenesten inngår i konkrete læringsnettverk, hvorvidt tjenesten samarbeider med navngitte forsknings- og kompetansemiljøer etc.

Tilstandsrapporten bør også vise utviklingstrekk over tid, sammen med vurderinger av resultater og måloppnåelse. Tilstandsrapporten bør inneholde gode databeskrivelser, som hvilket telletidspunkt som er valgt, kilder og eventuelle begrensninger med datakildene.

Rapporten bør ha med informasjon om flere sentrale områder i barnevernets oppgaver og ansvar. Den bør inneholde tall/statistikk, supplert med kommentarer og analyse som forklarer utviklingstrekk og hvorfor utvikling skjer eller uteblir. Det er viktig å kombinere kvantitativ og kvalitativ informasjon i dette kapitlet.

Her følger et forslag til temaer som kan omtales. Utvalget av temaer bør tilpasses til lokale forhold og kjennetegn ved kommunen og barneverntjenesten.

4.1 Bakgrunnsinformasjon/demografi

4.2 Utadrettet virksomhet

4.3 Meldinger

4.4 Undersøkelser

4.5 Hjelpetiltak

4.6 Fosterhjem og institusjon

4.7 Ettervern

4.8 Brukermedvirkning og involvering av barn/ungdom og foresatte

4.9 Bemanning og kompetanse

4.10 Økonomi

4.11 Ledelse og styring

I dette kapitlet beskrives hvordan barneverntjenesten samarbeider med andre tjenester og sektorer i den enkelte barnevernssak. I tillegg bør det beskrives hvordan barnevernet bidrar i samarbeid på systemnivå, uavhengig av samarbeidet i den enkelte barnevernssak.

Det kan være relevant å knytte beskrivelsene til bestemmelsene i 14 velferdslover som tydeliggjør kommunens ansvar for å sikre helhetlig hjelp til innbyggere som har behov for samtidige tjenester fra flere instanser. Lovbestemmelsene regulerer forpliktelser om samarbeid, samordning og rett til barnekoordinator.

Videre i dette kapitlet er det aktuelt å omtale barnevernets rolle i utarbeidelse og gjennomføring av kommunens helhetlige plan for arbeid med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Planen skal beskrive overordnet strategi for å sikre et helhetlig og forebyggende tjenestetilbud i kommunen, ikke kun innenfor barnevernets rammer. Alle tjenester og sektorer skal utvikle det forebyggende arbeidet innenfor sine ansvarsområder. Planen skal også beskrive hvordan ansvaret mellom tjenester og sektorer er fordelt, hvordan oppgaveløsningen organiseres og hvordan tjenestene i kommunen skal samarbeide for å nå målet om rett hjelp til rett tid for barn og familier.

Det er kommunens ansvar å utarbeide planen. Barneverntjenestens bidrag i dette arbeidet er relevant å omtale i tilstandsrapporten.

I dette kapitlet er det relevant å omtale forhold knyttet til risiko og avvik i tjenesten. Tilbakemeldinger fra Statsforvalteren kan for eksempel være relevant å ha med, i tillegg til tjenestens egne vurderinger om utfordringer og utviklingsområder. Utfordringsbildet vil ofte også synliggjøres gjennom tall, statistikk og informasjon som er beskrevet tidligere i rapporten.

I dette kapitelet beskrives hvilke satsningsområder og tiltak som gjennomføres når det gjelder forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling. På denne måten får kommunestyret en oversikt og innsikt som er relevant for å lykkes med god dialog om felles prioriteringer for videre utvikling av barneverntjenesten. Det er viktig å beskrive hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å utvikle og forbedre forhold i tjenesten. Derfor bør kommunestyret holdes orientert om hvilken kvalitetsutvikling som er igangsatt, hvorfor, og om utviklingstiltakene gir ønskede resultater/effekt.

Avslutningsvis i rapporten er det nyttig å reflektere over tjenestens mål, satsningsområder og prioriteringer i et langsiktig perspektiv. Temaer som blir omtalt her kan være hensiktsmessige å gi en oppdatering om i neste års tilstandsrapport.

En tilstandsrapport som gir gode muligheter for utvikling av kommunalt barnevern, har disse kjennetegnene:

  • er et resultat av en felles prosess, der relevante aktører internt og eksternt involveres (innen eksempelvis helse, oppvekst, brukerrepresentanter eller lokale organisasjoner)
  • er relevant for kommunen
  • inneholder sammenligning med relevante kommuner
  • inneholder gode og utfyllende vurderinger av utviklingen i kommunen på sentrale områder
  • er lettfattelig og forståelig – gode databeskrivelser
  • formulerer mål og tiltak ut ifra lokale forutsetninger og kommunens planer
  • har gode, kunnskapsbaserte vurderinger for relevante tiltak
  • inneholder konkretisering og prioritering av tiltak som gjør det enkelt for politisk ledelse å følge opp

Kjennetegn ved god oppfølging av tilstandsrapporter

  • bidrar til god forankring hos politikerne, administrasjonen og kommunestyret generelt
  • behandles i forbindelse med budsjettprosessen i kommunen
  • behandles når tilgrensende saker i kommunen er aktuelle
  • nøye gjennomgang kort tid etter nytt kommunestyre er på plass

Det er viktig å vurdere hva som er nødvendig å inkludere i tilstandsrapporten for å gi et godt bilde av situasjonen i egen tjeneste. Det er viktig at rapporten ikke blir for omfattende og talltung, samtidig som det er en rekke nøkkeltall det kan være relevant å ha med for å vurdere kvaliteten i barnevernstjenesten på en god måte.

Velg de nøkkeltallene som er relevante for din tjeneste, og se nøkkeltallene i sammenheng der det er mulig.

Når man arbeider med vurdering av tilstanden i barnevernet kan det være nyttig å reflektere over hva kildene (tall, rapport, tilbakemeldinger eller liknende) kan si noe om. En måte å dele kildene inn på er i karakteristikkene struktur, prosess og resultat:

  • Struktur – de ytre forutsetningene for barnevernet (økonomi, personalressurser, demografisk sammensetning i kommunen, regelverk kompetanse etc)
  • Prosess– barnevernets interne forhold og selve arbeid (hvordan samarbeid med foreldre fungerer, andre etater, internt etc)
  • Resultat – hvor godt lykkes man med å hjelpe de familiene og barna man skal hjelpe (bistandsplikten, tilbakemeldinger, forebyggende arbeid man ser effekter av etc)
  • Sette dataene inn i en større sammenheng

For at det skal bli en god kvalitetsvurdering av det kommunale barnevernstilbudet til kommunen er det viktig å se tall og data i sammenheng med lokale forhold, som satsninger, kjennetegn ved kommunen og/eller lokale målsetninger. Det er også nyttig å se om det er noen mønstre eller hovedtendenser i dataene og vurdere utvikling over tid.

For at det skal bli en god kvalitetsvurdering av det kommunale barnevernstilbudet til kommunen er det viktig å se tall og data i sammenheng med lokale forhold, som satsninger, kjennetegn ved kommunen og/eller lokale målsetninger. Det er også nyttig å se om det er noen mønstre eller hovedtendenser i dataene og vurdere utvikling over tid.

«Sammen om tilstanden i barnevernet» er et prosessverktøy for å utvikle og utarbeide tilstandsrapport. Verktøyet skal hjelpe de kommunale barnevernstjenestene å levere gode tilstandsrapporter og sikre systematikk og sammenheng i sin tjenesteutvikling gjennom kommunestyrenes fireårige periode.

SOS Barnebyer har utviklet verktøyet i samarbeid med Lørenskog og Lillehammer kommune, med støtte fra Bufdir.

Bufdir har utviklet en kommunemonitor på barnevernsfeltet. Den inneholder en samling av relevante indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester, samt se utvikling over tid.

Monitoren kan være et nyttig verktøy når tilstandsrapporten skal utvikles. Her følger en oppskrift på hvordan kommunemonitoren kan brukes.

Bufdirs kommunemonitor finner du her

Skriv inn navnet på din kommune eller ditt interkommunale samarbeid i feltet "Velg sted".

Bilde 1: Velg sted i barnevern kommunemonitor

Et bilde som er et skjermbilde fra barnevern kommunemonitor der du velger sted (øverst).

Da kommer kommunens resultater på indikatorene frem.

Verdiene for kommunen sammenlignes med verdien for fylket som helhet, dette kan endres ved å velge sammenlign med Norge i stedet. Det er mulig å bytte visning fra andel til antall. Vær imidlertid oppmerksom på at ikke alle indikatorene har begge verdier, og noen har ingen av delene, men kanskje verdier i kroner eller antall stillinger.

Bilde 2: Velg sammenligning og andel eller antall i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde fra barnevern kommunemonitor der du kan velge om du sammenligne med "Norge" eller "Fylke" og "andel" eller "antall".

For bydeler vil du også kunne sammenligne med snittet for kommunen. 

Nederst til venstre under monitorvisningen er det en knapp som heter «Last ned». Her kan du laste ned alle indikatorene i Excel. Da får du tallene både i antall og andel for den eller de kommunene du har valgt.

Bilde 3: Last ned data i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde fra barnevern monitor der du kan laste ned dataene.

Dersom du vil se grafisk visning for flere år, må du trykke inn på temaområdet, og så på «Gå til detaljert oversikt».

Bilde 4: Gå til detaljert oversikt i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde der du kan se detaljert oversikt av tallene.

Da får du opp grafer for alle indikatorene som tilhører temaområdet. Under «velg visning» kan du velge å se utvikling over tid eller å se tallene som tabell (A). Du kan også velge om du vil ha resultatene som andel eller antall (B).

Under hver graf er det to nedtrekksknapper (C), «Om indikatoren» og «Datagrunnlaget». Her står det mer utfyllende om hva indikatoren sier noe om, hvorfor den er relevant, om forbehold og hvor dataene er hentet fra. 

Du kan laste ned hver graf som bilde eller laste ned tallene i Excel (D).

Bilde 5: Velg visning, enhet og les om utviklingen og datagrunnlaget i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde der du kan velge visning, enhet, om datagrunnlaget, datagrunnlaget og laste ned som bilde eller data.

Ofte kan det være hensiktsmessig å sammenligne resultatene i egen kommune med andre. Du kan sammenligne egen kommune med snittet for landet og eget fylke, men også med sammenlignbare kommuner.

For å sammenligne med andre kommuner trykker du på «Legg til et sted». Da kommer det opp noen valg. Enten kan du skrive inn kommuner selv i feltet «Velg sted du vil sammenligne med» (A), eller så kan du velge kommuner i eget fylke eller kommuner fra den samme kostragruppen som din kommune er i (B).

Bilde 6: Legg til sted for sammenligning i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde der du kan legge til sammenligningssted.

Du får tall for de valgte kommunene eller tjenestene både i overordnet visning og detaljert visning.  

Bilde 7: detaljert visning i barnevern kommunemonitor

Et skjermbilde der du kan se detaljert visning for flere steder sammen.

Alle kommuner har plikt til å rapportere også i interkommunale samarbeid

I barnevernsloven står det at alle kommunestyrer skal minst en gang i året få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten. Det vil si at selv om vertskommunen har fått delegert beslutningsmyndighet skal også de andre kommunene i samarbeidet levere tilstandsrapport årlig.

I barnevernsloven står det at alle kommunestyrer skal minst en gang i året få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten. Det vil si at selv om vertskommunen har fått delegert beslutningsmyndighet skal også de andre kommunene i samarbeidet levere tilstandsrapport årlig.

Det finnes ulike metoder å gjøre dette på. Hver kommune bør vurdere hva som er best egnet for sin kommune.

Ett alternativ er at det utarbeides separate rapporter for hver kommune som inngår i tjenesten. Det kan være forskjeller mellom de ulike kommunene som bør gjenspeiles i de ulike rapportene.

Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i kommune for kommune. Imidlertid vil en del av informasjonen i rapporten være gjeldende for hele tjenesten sett under ett, for eksempel organisering av tjenesten.  

Et annet alternativ er å lage en felles rapport for hele tjenesten, som leveres til alle kommunestyrene som inngår i samarbeidet. Mye av informasjonen i rapporten vil være relevant å ha på tjenestenivå.

Videre kan dere for noen temaer vise resultatet for hele tjenesten, mens for andre temaer også vise resultater for de enkelte kommunene som inngår i tjenesten.

Det kan være utfordrende å få en dekkende redegjørelse for hvordan samarbeid med andre etater og tjenester fungerer og tiltak som eventuelt skal settes i verk for å bedre dette.

Det kan også være relevant å sette barnevernet inn i en større oppvekstkontekst i tilstandsrapporten. Dersom politikere skal få et større eierskap til tematikken og tjenestene kan det være relevant å knytte informasjonen mer opp til egen kommune. 

Et tredje alternativ er at dere lager en todelt rapport, en del som er lik for alle kommunene i samarbeidet og en del som er unik for hver kommune. Dette kan være en ganske lik rapport som alternativ 2, men hvor én del av rapporten er utarbeidet separat for hver kommune i samarbeidet.

Da kan dere redegjøre for eventuelle lokale utfordringer eller positiv utvikling i den enkelte kommune. Videre kan samarbeid med andre tjenester i kommunen bli omtalt her, og eventuelle relevante lokale tiltak.