Meldeplikten følger av barnevernloven § 6-4 første ledd bokstav a.

For at opplysningsplikten skal inntre må det være grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller utsettes for andre former for alvorlig omsorgssvikt. I saker hvor det er mistanke om at et barn vil bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, og der foreldre eller andre omsorgspersoner ikke vil være i stand til eller vil unnlate å ivareta omsorgen for barnet, vil meldeplikten som regel være oppfylt. Både fysisk og psykisk omsorgssvikt omfattes av bestemmelsen.

Kravet om «grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en situasjon som omtalt i bestemmelsen. Det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse meldeplikt, men det kreves noe mer enn kun en vag mistanke. Meldeplikten inntrer derfor når det foreligger omstendigheter som gir melderen en begrunnet bekymring for barnets situasjon. Opplysningsplikten omfatter også tilfeller hvor barnet for øyeblikket ikke er utsatt for omsorgssvikt, men der det er grunn til å tro at barnet kan bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt i nær fremtid.

Offentlige ansatte har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar.

Selv om barnevernstjenesten allerede har opprettet sak på barnet som gjelder andre eller tilsvarende forhold, bør likevel nye opplysninger meldes til barnevernstjenesten for å sikre at den har alle opplysninger i saken. Alle nye bekymringer kan være viktig for å se alvoret i saken.

Plikten gjelder også yrkesutøvere som opptrer i medhold av lov 2. juli 1999 om helsepersonell, lov 2. juli 1999 om psykisk helsevern, lov 24. juni 2011 om helse- og omsorgstjenester m.m., lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer og lov 4. juli 2003 om friskolelova. Det samme gjelder meklere i ekteskapssaker og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune, og de som utfører slike oppgaver på vegne av organisasjoner.

Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet.