Kommunen bestemmer selv hvordan den vil organisere beredskap og sikre rett kompetanse, også utenfor vanlig kontortid. Uavhengig av organisering har kommunen et ansvar for alle akutte barnevernssaker utenfor normal arbeidstid.

Når akutte situasjoner oppstår skal barnevernet påse at barnas omsorgssituasjon er godt nok ivaretatt den første dagen eller kvelden. Dette innebærer å snakke med barn og foreldre, vurdere barnets omsorgssituasjon, vurdere behov for beskyttelse og om det skal settes inn tiltak.

Akuttberedskapen må ofte håndtere alvorlige og uforutsette hendelser hvor barnevernstjenesten er avhengige av å ha et tett samarbeid med politiet for å ha kontroll på situasjonen. Ved alvorlige hendelser må barnevernstjenesten sikre at politiet er til stede.

Når barnevernslederen ikke er tilgjengelig, for eksempel utenfor kontortid, er det påtalemyndigheten som har myndighet til å fatte akuttvedtak. (Barnevernloven §§ 4-6 annet ledd og § 4-25)

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 er et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge. Oppringninger til Alarmtelefonen går direkte til den nærmeste av de store barnevernvaktene i deres åpningstid, eller til Alarmtelefonens hovedkontor i Kristiansand.

En barnevernssak starter med en melding til barnevernstjenesten i den kommunen der barnet oppholder seg.

Barnevernstjenesten skal avklare om meldingen skal følges opp med en undersøkelse eller om det ikke er grunnlag for bekymring slik at meldingen henlegges.

Dersom bekymringen er meldt fra politiet, skal barnevernstjenesten gi politiet tilbakemelding om utfallet av saken (henleggelse eller resultat av undersøkelsen). (Barnevernloven § 6-7a)​

Frist for avklaringen

Snarest mulig og innen en uke. (Barnevernloven § 4-2)​

Barnevernstjenesten skal kartlegge barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at familien og barnet har behov for hjelp. Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, avhenger av forholdene i den enkelte saken.

Barnevernstjenesten kan, som en del av undersøkelsen, gjennomføre hjemmebesøk og kreve å snakke med barnet alene. Ved mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet kan barnevernstjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for medisinsk undersøkelse. (Barnevernloven § 4-3 femte ledd). Et slikt pålegg bør benyttes med varsomhet.

En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Barnet må alltid få muligheten til å medvirke i prosessen. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om foreldrene ikke ønsker det.

Mer om barns medvirkning i en helseundersøkelse

Barnevernstjenesten kan pålegge politiet å utlevere taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å vurdere, forberede eller behandle saken.