Barn som står i fare for menneskehandel befinner seg i en svært sårbar og utsatt situasjon, og beskyttelsesaspektet er ofte mer fremtredende ved plasseringer etter barnevernloven § 4-29, enn ved andre plasseringer etter barnevernloven. Barnevernloven § 4-29 femte ledd gir hjemmel til å iverksette beskyttelsestiltak, for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel. Slike beskyttelsestiltak vil oppfattes inngripende for det enkelte barn, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Både fylkesnemnda (ved vedtak etter § 4-29 annet ledd) og barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten (ved akuttvedtak etter § 4-29 fjerde ledd) kan bestemme at det skal iverksettes beskyttelsestiltak. Hvilke beskyttelsestiltak som skal iverksettes må fremgå av plasseringsvedtaket. Barnevernloven § 4-29 femte ledd inneholder en uttømmende liste over hvilke beskyttelsestiltak som kan besluttes iverksatt, og omfatter begrensninger i barnets adgang til:

Det kan ikke fastsettes begrensinger i barnets adgang til kontakt med verge, advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, behandlende helsepersonell, prest, sjelesørger eller lignede.

Institusjonen har plikt til å gjennomføre beskyttelsestiltaket dersom det er fastsatt i vedtak fra fylkesnemnda, eller i akuttvedtak fra leder for barneverntjenesten eller påtalemyndigheten.