< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Mediekontakt - Gode råd om mediekontakt

Bygg relasjoner - vær proaktiv

Barnevernets og medienes rolle

Barnevernets og medienes rolle

Når barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, har barnevernstjenesten plikt til å gripe inn.

Barnevernstjenesten er eneste kommunale velferdstjeneste med mandat og myndighet til å gripe inn i familiers private sfære. Dette ansvar og denne myndighet tilsier at barnevernstjenesten må regne med å være i pressens kritiske søkelys.

  • Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til utrykk. (Vær Varsom-plakaten 1.2.)
  • Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre (Vær Varsom-plakaten 1.5)
  • Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle (Vær Varsom-plakaten 1.4.)
  • Det er barnevernstjenestens oppgave å beskytte barn mot overgrep eller forsømmelser fra omsorgspersoner eller andre.
  • Rettsikkerheten til barn og foreldre sikres primært avFylkesmannens tilsyn med barnevernstjenesten og fylkesnemndas behandling av tvangssaker.

Når journalister får tips om en sak, ønsker de å få barnevernstjenesten i tale. Det er du som leder som har ansvar for å svare. 

Bygg relasjoner internt først
Bygg relasjoner til pressen
Vær proaktiv
Når journalisten ringer

Svar ut raskt og profesjonelt

Svar ut raskt og profesjonelt
Unngå å svare "Ingen kommentar"
Skaff deg oversikt, hvilke opplysninger har journalisten?
Forklar hva som er ditt ansvar
Er det kjent hva slags vedtak som er fattet?
Bruk Vær varsom-plakaten
Be journalisten om å klargjøre hva som er premissene for intervjuet
Du har rett til å imøtegå kritikk mot barnevernstjenesten
Avtal sitatsjekk og gjennomlesning i forkant av intervjuet
Når saken er publisert
Hvordan forholde seg til innsynskrav og taushetsplikt?

Pressens rett til innsyn

Pressens rett til innsyn

Offentleglova regulerer allmennhetens rett til innsyn i saksbehandlingen i det offentlige.

Journalister eller andre interesserte kan be om innsyn i alle saksdokumenter etter offentleglova § 3. Retten til innsyn gjelder også overfor barnevernstjenesten, og er begrunnet i hensynet til en åpen og gjennomsiktig saksbehandling.

I barnevernssaker er imidlertid opplysninger om foreldre og barn underlagt en streng taushetsplikt.

Taushetsplikt
Reglene for taushetsplikt
En parts rett til innsyn
Rett til innsyn etter personopplysningsloven
Plikt til å gi ut opplysninger til pressen og muligheter til å uttale seg i enkeltsaker
Gi generelle opplysninger om barnevernstjenesten
Gi ut opplysninger i enkeltsaker
Anonymisering
Taushetsplikt når opplysninger allerede er kjent
Informer om fylkesnemndas rolle
Informer om barns menneskerettigheter
Utenlandssaker

Ta kontakt med sentralmyndigheten

Ta kontakt med sentralmyndigheten

Barnevernssaker som omhandler barn med utenlandsk statsborgerskap eller med en tilknytning til andre land kan være utfordrende for barnevernstjenesten. Sakene kan generere store medieoppslag i landene henvendelsene kommer fra og sakene kan vokse i omfang. 

Dette kan igjen medføre at flere andre instanser i forvaltningen blir berørt. For eksempel; Utenriksdepartementet (UD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Bufdir og Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996, Norges ambassader i utlandet og andre lands ambassader i Norge.

I slike saker bør du i en tidlig fase, og i god tid før du svarer ut mediehenvendelser, ta kontakt med Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 i Bufdir for å koordinere informasjon.

Haagkonvensjonen 1996

Haagkonvensjonen 1996

Etter at Norge i 2016 sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996, har barnverntjenesten fått et nytt verktøy for å samarbeide med andre stater i saker hvor barn har tilknytning til flere land.

Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 er plassert i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og bistår barnevernstjenesten i saker hvor barn har tilknytning til flere land.

Uavhengig av hva du ellers kan si, kan du alltid informere journalisten om Haagkonvensjonen 1996, sentralmyndigheten, og endringer i barnevernloven.

Haagkonvensjonen i Norge
Skal bistå og sikre samarbeid
Vær varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten - om barn og barnevern

Vær Varsom-plakaten - om barn og barnevern

Vær Varsom-plakaten har en egen bestemmelse om omtale av barn. Denne ble tatt inn under revidering av de presseetiske reglene i 1987, og er ytterligere skjerpet ved nyere revideringer. Punktet lyder:

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Vær Varsom-plakaten inneholder også andre punkter som er særlig relevante ved omtale av barnevernssaker:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger
4.15. De som er blitt utsatt for angrep