Fortell barnet om formålet med samtalen

Hvordan du velger å starte vil variere litt ut ifra hva barnet allerede har fortalt og hvilken informasjon du har fått gjennom bekymringsmeldingen. Når du mistenker at barnet er gift, er det fint å fortelle at samtalen skal handle om hvordan barnet har det og relasjonen mellom barnet og den barnet kom sammen med.

Samtalen kan for eksempel starte slik: "Jeg er her for å snakke med deg fordi du har kommet hit uten dine foreldre, sammen med en annen bekjent. Jeg vil gjerne snakke med deg om hvordan dere kjenner hverandre og om hvordan du har det".

Dersom noen også skal ha samtale med personen/personer barnet er sammen med, kan det være riktig å informere barnet om det.

Forklar barnet hvem du er:

• Hva jobber du med? Hvor jobber du?
• Informer om barnevernstjenesten og at du jobber for at barn skal ha det bra.

Hva vet barnet om barnevernstjenesten?

Du bør spørre om det er noe barnet vil snakke med deg om.

Eksempel: "Er det noe du vil snakke med meg om i løpet av vår samtale?"

Vurder når i fortellingsfasen du vil snakke om barnets tema.

I introduksjonsfasen er det viktig å etablere kontakten med barnet, få barnet til å føle seg trygg, samt å få en forståelse av barnets kommunikasjonsmønster. Det kan derfor være nyttig å snakke om et nøytralt tema først, for at dere skal bli bedre kjent med hverandre. Det er lurt å tenke litt nøye over hva som kan være et nøytralt tema for et barn i denne situasjonen.

Eksempel: "Fortell meg litt om hva du likte å gjøre i ditt hjemland".

Informer om bruk av tolk

Eksempel: "Vi bruker tolk. Tolken skal si akkurat det du og jeg sier. Hvis du ikke forstår, er det fint om du sier ifra. Da skal jeg prøve å forklare på en annen måte som gjør at du forstår. Er det noe du lurer på når det gjelder bruk av tolk?"

Informer om at tolken har taushetsplikt og forklar hva det innebærer.

Informer om informasjon og taushetsplikt

Du bør fortelle barnet at det er viktig at hun eller han gir så korrekte opplysninger som mulig.

Eksempel: "Det er viktig at du forteller så nøye og riktig du kan. Jeg trenger å vite om ting som har skjedd, og hvordan du opplevde det, slik at jeg kan forstå hvordan du har det".

Informer barnet om taushetsplikten og hvem som eventuelt har rett til innsyn i saken. Vær oppmerksom på at en eventuell ektefelle ikke er part i saken, og vil derfor ikke ha innsyn i rapport fra samtalen. Dette er det viktig at barnet får vite.

Informer barnet om at det er viktig at UDI får relevante opplysninger som kan ha betydning for barnets asylsak. Du må innhente nødvendig samtykke. Vær oppmerksom på at barn over 15 år er part i saken og at barnets representant alltid skal skrive under på samtykkeerklæring.

Dersom partene ikke samtykker, bør du informere om at barnevernstjenesten har anledning til å videreformidle opplysninger uten samtykke, der det vurderes å være til barnets beste.

Se rundskriv Q 42/2015 punkt 7.3

Samtalens varighet

Det er fint å informere barnet om samtalens varighet.

Eksempel: "Vi skal snakke sammen i ca. en time. Jeg har mer tid om vi trenger det. Vi kan ta pauser i løpet av samtalen, for eksempel hvis du blir sliten eller vi trenger noe å drikke. Du kan bare si ifra til meg når du trenger pause".

I denne fasen er det spesielt viktig å oppfordre barnet til å fortelle fritt. Det gjør du ved å stille åpne spørsmål som oppfordrer til fortelling. Eksempel: Fortell om...

Du lytter aktivt når du hører på barnets fortelling uten å avbryte og venter med dine spørsmål til barnet ikke forteller mer.

Det er viktig å få frem

• konteksten: hvor skjedde det, hvem var der, osv.
• handlingen
• barnets opplevelse.

Du oppsummer det barnet har fortalt før du går videre til et nytt tema.

Husk å få frem barnets opplevelse, for eksempel ved å spørre «Hvordan var det for deg?»

Aktuelle tema:

• Tema 1. Relasjonen til personen/personene barnet er sammen med
• Tema 2. Tiden før reisen
• Tema 3. Reisen
• Tema 4. Ankomsten til Norge
• Tema 5. Barnets fremtid

Under hvert tema finner du eksempel på innledende spørsmål som er ment å invitere til fri fortelling. Spørsmålene under hvert tema gir en pekepinn på hvilken informasjon vi ønsker å få fram gjennom barnets fortelling. Disse kan brukes som eksempler på oppfølgingsspørsmål.

Velg ut de temaene som er relevante utfra hvilken informasjon du har før samtalen og får i løpet av samtalen.

Formålet i denne fasen er å informere barnet om relevant lovverk og hvordan barnet kan få hjelp ved behov.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være vanskelig for barnet å huske informasjon det får. Barnet kan akkurat ha kommet til Norge og er kanskje både usikker og stresset. Barnet kan ha fått formaninger i forkant av samtalen om hva det skal og ikke skal si. I tillegg har barnet i samtalen allerede snakket og fortalt om tema som det kan være krevende å svare på. Det er viktig at du tilrettelegger informasjonen, gir barnet mulighet til å finne denne informasjonen i etterkant av samtalen, og gjentar informasjonen i senere samtaler.

Tema 1:Ekteskap

Informere om at det er flere lover som skal sikre at de som er gift er det frivillig og er voksne og modne nok til å bestemme om de skal være i et ekteskap i Norge. For barnet betyr dette:

• Man må være 18 for å være gift i Norge
• Det er ulovlig å gifte seg med noen som er under 16 år.
• Når foreldre gjør avtaler om ekteskap på barnets vegne, regnes ikke disse som gyldige
• At de som presser eller truer noen til å være i et ekteskap eller til å være i ekteskapslignende situasjoner kan bli straffet for det.

Tema 2: Seksuell lavalder

Fortell at den seksuelle lavalder i Norge er 16 år og at det derfor ikke er lov til å ha sex med et barn under 16 år. Forklar at den som bryter loven kan få fengselsstraff. Det er også viktig å informere om at sex skal være frivillig uansett alder, også når man er gift.

Tema 3: Mulighet for å få hjelp

Du bør fortelle at det er mulig å få hjelp til å komme ut av ekteskap og å få hjelp til å leve utenfor ekteskapet (skilsmisse uten separasjon/ekteskapet kan bli kjent ugyldig, beskyttelse fra politiet osv.).

Informer om at barnet ikke trenger å bo sammen med ektefelle, og at barnet kan få hjelp vedrørende sikkerhet.

Du bør informere om hvem barnet kan ta kontakt med for å få hjelp (representanten, mottaket, barneverntjenesten, familievernkontor, helsestasjon for ungdom).

Du bør gi barnet skriftlig informasjon med kontaktinformasjon slik at barnet kan finne dette senere. (Eks: kort fra alarmtelefonen).

Nyttig kontaktinformasjon

Alarmtelefonen for barn og unge kan barnet ringe til om han/hun ikke har det bra.

Telefon: 116 111
E-post: alarm@116111.no.

• Du bør tilby å ta kontakt på barnets vegne.
• Gi barnet mulighet til å si noe, spørre og eventuelt be om hjelp!

Etter barnet har fått informasjon om relevant lovverk og muligheter for hjelp, spør du barnet om det er noe barnet lurer på eller ønsker å snakke om.

Eksempel: Når har du fått vite litt om hvordan lovene er i Norge og om hvordan du kan få hjelp hvis du trenger det. Tenker du noe annet når det gjelder din framtid etter at du har hørt dette?

Oppsummer samtalen. Fortell barnet hva du skal gjør videre og så langt det er mulig hva som kommer til å skje med barnet.

Husk å gi barnet bekreftelse og anerkjennelse for at barnet har sagt viktige ting i samtalen slik at du har fått muligheten til å forstå bedre hvordan barnet har det, hva barnet ønsker, samt hvilke behov for hjelp som barnet kanskje har.

For veiledning om videre oppfølging, se veileder til barnevernstjenesten i saker med bekymring for barneekteskap.