Barn og unge har et særskilt menneskerettighetsvern i Grunnloven. Dette betyr at de har rett til å bli behandlet med respekt ved at deres erfaringsgrunnlag, perspektiver og meninger tillegges vekt.

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver, meninger og ideer kan bidra til et styrket kunnskapsgrunnlag og bedre vedtak for den enkelte, bedre og mer treffsikre tjenester, og politikkutforming som oppleves som relevant.

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger kan bidra til ansvarliggjøring av politikere, beslutningstagere, rettssystemet og tjenesteytere for ivaretagelse av barns individuelle og kollektive rettigheter. Det kan også bidra til å utfordre holdninger og praksiser som fører til vold, overgrep, og diskriminering.

Å bli lyttet til og tatt på alvor kan bidra til tro på egne evner til å gjøre en forskjell og finne løsninger i fellesskap med andre. Myndiggjøring handler om å styrke individuell eller kollektiv makt for å påvirke eller endre forhold innenfor familien, skolen, en offentlig tjeneste, lokalsamfunnet eller i samfunnet som helhet.

Barn og unge under 18 år har ikke mulighet til å stemme ved valg, men er like fullt del av samfunnet. At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger bidrar til økt innflytelse over samfunnsutviklingen. Dette kan forstås i sammenheng med barns sivile rettigheter og friheter som følger av Barnekonvensjonen, inkludert artikkel 13 (retten til ytringsfrihet), artikkel 14 (retten til tanke, samvittighets- og religionsfrihet), artikkel 15 (retten til organisasjonsfrihet) og artikkel 17 (retten til informasjon).