Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barnevernstjenestens mulighet til å si opp institusjonsplass for ungdom under omsorg som er innsatt i fengsel

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Statsforvalteren i Agder

Vår ref: 2023/84782-5

Arkivkode: 3.6.1

Dato: 27.11.2025

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til henvendelse fra Statsforvalteren i Agder av 18. desember 2023, og beklager sterkt at henvendelsen ikke er besvart tidligere.

Statsforvalter ber om avklaring på om barnevernstjenesten har adgang til å si opp institusjonsplass for ungdom under omsorg som er innsatt i fengsel, med den konsekvens at ungdommen ikke har noen omsorgsbase utenfor fengselet. Eventuelt om barnevernstjenesten er pliktig til å opprettholde institusjonsplassen mens ungdommen sitter i varetekt eller soner dom.

Rettslige rammer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal den også utpeke tiltakstype, som i de aller fleste tilfeller vil være enten fosterhjem eller institusjon. Dette følger av barnevernsloven § 5-3.

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Dette følger av barnevernsloven § 5-4 første ledd. Det presiseres i samme bestemmelse at barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg.

Barnevernstjenesten beholder omsorgen for barnet under fengselsoppholdet, og et fengselsopphold kan ikke i seg selv begrunne tilbakeføring av omsorgen. For at barneverns- og helsenemnda skal kunne oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse, må vilkårene i § 5-7 være oppfylt.

Et vedtak om omsorgsovertakelse faller automatisk bort når barnet fyller 18 år eller når barneverns- og helsenemnda har truffet et vedtak om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 5-7.

Dersom et barn sitter i varetekt eller blir dømt til fengselsstraff, har kriminalomsorgen ansvaret for gjennomføringen av straffen. Dette følger av straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring. Når barn som er under barnevernets omsorg sitter i varetekt eller dømmes til fengsel, vil straffelovgivningen gå foran barnevernsloven. Det innebærer at barnevernstiltak må vike dersom de er uforenlige med gjennomføringen av en rettskraftig straffedom. Barnevernstjenesten skal imidlertid holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barnet og delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter endt varetekt eller straffegjennomføring, jf. barnevernsloven § 15-10.

Alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger har rett til å medvirke, og medvirkningsretten gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet. Dette følger av barnevernsloven § 1-4 første ledd og medvirkningsforskriften §§ 1 og 3 første ledd.

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om handlinger og avgjørelser vil være til barnets beste, jf. barnevernsloven § 1-3. Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige, jf. barnevernsloven § 1-7. Barnevernstjenesten har plikt til å dokumentere sine vurderinger når disse danner grunnlag for avgjørelser, jf. barnevernsloven § 12-4.

Bufdirs vurdering

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, jf. barnevernsloven § 5-3. Barnevernsloven regulerer ikke uttrykkelig om plasseringsstedet må opprettholdes dersom barnet, av ulike grunner, midlertidig ikke kan bo i tråd med vedtaket, for eksempel ved fengsling.

Utgangspunktet er at barnevernstjenesten må finne gode løsninger for å ivareta barn som er under barnevernets omsorg og som er innsatt i fengsel. Barnevernstjenesten har omsorgen for barnet under fengselsoppholdet og må derfor sikre god oppfølging både under soning og etter løslatelse.

Når et barn med institusjonstiltak fengsles, må barnevernstjenesten vurdere hvordan ansvaret for barnet skal ivaretas. Et sentralt spørsmål er om institusjonsplassen skal opprettholdes.

Vurderingen av om et institusjonstiltak skal opprettholdes må gjøres konkret. Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og barnets alder har betydning for vurderingen. Videre skal barnets egne ønsker tillegges vekt.

Varigheten av fengselsoppholdet er sentral. Et kortvarig opphold, eller et opphold med uforutsigbar varighet, slik som ved varetektsfengsling, kan tale for å opprettholde institusjonstiltaket.

Dersom barnet skal sone en lengre straff, kan det tale for å avslutte institusjonstiltaket. Dersom barnet nærmer seg myndighetsalder, vil det også kunne tale for å avslutte institusjonstiltaket.

Uavhengig av varighet og alder kan det i noen tilfeller være forhold ved barnets behov som gjør at det ikke lenger er aktuelt eller forsvarlig å opprettholde institusjonstiltaket.

Hvis institusjonsoppholdet avsluttes, må barnevernstjenesten iverksette tiltak som sikrer god oppfølging under fengselsoppholdet. Barnevernstjenesten må i alle tilfeller holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barnet, og legge til rette for at barnet kan gjennomføre permisjoner og prøveløslatelse.

Uavhengig av om institusjonsplassen opprettholdes eller ikke, har barnevernstjenesten plikt til å delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter endt varetekt eller straffegjennomføring, jf. barnevernsloven § 15-10. Arbeidet bør igangsettes tidlig for å sikre en god overgang fra fengsel til relevante barnevernstiltak.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f.)
Avdelingsdirektør

Hilde Håland
Spesialrådgiver

Kopi til:

  • Alle landets Statsforvaltere
  • Bufetats regioner
  • Barne- og familiedepartementet
  • Statens helsetilsyn
  • Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda
  • Barneombudet
  • Barne- og familieetaten Oslo kommune
  • Byrådsavdelingen Oslo kommune
  • KS
Barnevernstjenestens mulighet til å si opp institusjonsplass for ungdom under omsorg som er innsatt i fengsel | Bufdir