Anmodning om tolkningsuttalelse - barnevernsloven § 14-22 og 14-23

Til: Tromsø kommune v/Kommuneadvokaten

Vår ref: 2023/73631-4

Arkivkode: 3.6.1

Dato: 15.09.2026

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra kommuneadvokaten i Tromsø kommune av 26. april 2023. Vi beklager sent svar.

Kommuneadvokaten reiser flere prosessuelle problemstillinger knyttet til barnevernsloven, både vedrørende partsrepresentant i barnevernssaker, innhenting av taushetsbelagte opplysninger i flyttesaker og iverksettelse av akuttsaker. Vi har valgt å dele vår besvarelse i tre deler. Denne tolkningsuttalelsen gjelder spørsmålet om iverksettelse av akuttvedtak.

Kort om henvendelsen

Kommuneadvokaten viser til at det i enkelte saker oppstår spørsmål om akuttvedtak er iverksatt eller ikke. Det vises til at barnevernstjenestens vedtak om blant annet akutt omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-2 skal «straks etter iverksettingen sendes til barneverns- og helsenemnda» til vurdering av om det skal godkjennes, jf. barnevernsloven § 14-22. Kommuneadvokaten viser til at spørsmålet om et akuttvedtak er iverksatt eller ikke, i første rekke kan få betydning for om vedtaket skal sendes inn til barneverns- og helsenemnda for godkjenning, men det kan også ha betydning for når vedtaket kan påklages. Det stilles spørsmål om hva som ligger i kravet til iverksettelse og om dette innebærer at barnevernstjenesten må ha kontroll på barnet.

Det rettslige grunnlaget

Godkjenning av akuttvedtak

Det følger av barnevernsloven § 14-22 første ledd at akuttvedtak straks etter iverksettingen skal sendes til nemnda for kontroll. Nemndlederen skal avgjøre om vedtaket skal godkjennes. Nemndlederen skal avgjøre saken snarest, og om mulig innen 48 timer etter at nemnda har mottatt den.

Bestemmelsen i § 14-22 er en videreføring av barnevernsloven § 7-22 (1992) med enkelte språklige endringer. I Ot. prp. nr. 76 (2005-2006) punkt 5.23.4 fremheves det at vedtaket skal oversendes fylkesnemnda samme dag som det er iverksatt, eller senest neste dag dersom dette for eksempel skjer om natten.

Prøvingen av vedtaket er en enkel legalitetskontroll og noe annet enn behandling av klage, som er regulert i barnevernsloven § 14-23. Dersom nemndleder ikke godkjenner akuttvedtaket, er det å anse som opphevet og ikke lenger gyldig.

Det følger av barnevernsloven § 4-2 tredje ledd, at dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Om underrettelse av privat part

Det følger av forvaltningsloven § 27 at forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. I saker som haster, kan forvaltningsorganet underrette parten muntlig eller på annen måte.

At vedtaket skal iverksettes på et senere tidspunkt, fører ikke til at underretningsplikten «forskyves» i tid – underretningen skal uansett gis «så snart som mulig» etter at vedtaket er truffet.¹

Om klage på akuttvedtak etter barnevernsloven § 14-23

Etter barnevernsloven § 14-23 kan private parter påklage akuttvedtak. Klagen fremsettes direkte for nemnda.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at akuttvedtak er svært inngripende vedtak, og at de fattes uten ordinær utredning og saksforberedelse, og mulighetene for kontradiksjon i forkant av avgjørelsen er dermed begrenset. Partene har imidlertid adgang til å påklage barnevernstjenestens vedtak til nemnda, og kan kreve rettslig prøving av nemndas vedtak.

Bestemmelsen i barnevernsloven § 14-23 oppstiller ingen klagefrist for parten, men i de opprinnelige forarbeidene til barnevernloven 1992, Ot.prp. nr. 44 (1991–92) punkt 6.1, er det uttrykkelig forutsatt at klagefristen følger forvaltningslovens regler, jf. forvaltningsloven § 29, hvor det er oppstilt en klagefrist på tre uker.²

Det følger av forvaltningsloven § 29 at klagefristen på et vedtak er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det følger av andre ledd at «for den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket».

Når trer et vedtak i kraft?

Det følger av forvaltningsrettslige prinsipper at et forvaltningsvedtak i utgangspunktet trer i kraft straks det er fattet, med mindre noe annet følger av vedtaket selv eller reglene vedtaket bygger på. For vedtak som pålegger det offentlige eller private parter plikter, er utgangspunktet at vedtaket skal iverksettes straks eller innen en nærmere angitt frist.³

Akuttvedtak etter barnevernsloven har som formål å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til riktig tid. Akuttvedtak skal iverksettes straks eller innen nærmere angitt frist som følger av vedtaket selv. For akuttvedtak vil dette være i tråd med barnevernstjenestens myndighet.

Hovedregelen etter norsk rett er at en klage eller et søksmål ikke medfører at iverksettingen av et vedtak utsettes. Dette fremgår forutsetningsvis av forvaltningsloven § 42.

Om Høyesteretts tolkning av ordlyden «satt i verk» i barnevernsloven § 6-2 sjette ledd tredje punktum

Barnevernsloven § 6-2 sjette ledd tredje punktum slår fast at et vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon uten samtykke, faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker. Høyesterett har i HR-2025-19-U behandlet spørsmålet om forståelsen av ordlyden «satt i verk». I den aktuelle saken flyttet barnet inn på institusjonen elleve timer etter seksukers fristen.

Høyesterett uttaler i avsnitt 15 i kjennelsen at «satt i verk» ut fra en naturlig språkforståelse innebærer å ha introdusert, satt i gang, startet, foretatt eller begynt, og at ordlyden åpner for en videre forståelse enn «fullført» og lignende uttrykk.

I avsnitt 16 og 17 støtter Høyesterett lagmannsrettens forståelse om at det «…må bero på en helhetsvurdering av situasjonen om vedtaket kan anses som «satt i verk», og at helhetsvurderingen må foretas innenfor de skranker legalitetsprinsippet og barnets menneskerettigheter setter, og med barnets beste som rettesnor. Videre må helhetsvurderingen av situasjonen skje i lys av kravene til absolutte frister og lovens system om at barnevernstjenesten er henvist til eventuelt å anlegge ny tvangssak dersom fristen oversittes. Høyesterett viser til avgjørelsen i RT-1993-721 om bestemmelsen i barnevernloven 1992 som fastsatte at vedtak om omsorgsovertakelse falt bort dersom det ikke var «satt i verk» innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Høyesterett pekte på side 725 på at «det ofte ved iverksettelse av omsorgsvedtak vil være naturlig for barnevernmyndighetene å forsøke å få til en avtale med den som har hatt omsorgen, med henblikk på en smidig iverksetting», og at et krav om «faktisk iverksetting» for å avbryte fristen, kunne motvirke dette. Dette hensynet gjør seg også gjeldende i saker om plassering i barneverninstitusjon, selv om det ellers er visse forskjeller på vedtak om omsorgsovertakelse og vedtak om tvangsplassering.»

I HR-2025-19-U kom Høyesterett til at vedtaket etter § 6-2 var «satt i verk» innen seksukers fristen, selv om barnet flyttet inn på institusjonen elleve timer etter fristens utløp.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratets vurdering

Om forståelsen av ordlyden «etter iverksetting» i barnevernsloven § 14-22 første ledd

Barnevernsloven § 14-22 gir ingen nærmere definisjon av hva som menes med «straks etter iverksetting».

Ankesaken for Høyesterett i HR-2025-19-U dreide seg om iverksettelse av vedtak om institusjonsplassering av en ungdom etter barnevernsloven § 6-2. Høyesterett uttalte at «satt i verk» ut fra naturlig språkforståelse innebære å ha introdusert, satt i gang, startet, initiert, foretatt eller begynt. Ordlyden åpner altså for en videre forståelse enn «fullført» og lignende uttrykk». Det er naturlig å legge Høyesteretts tolkning av «satt i verk» i § 6-2 til grunn ved tolkning av ordlyden «iverksettelse» i § 14-22, da det i begge tilfeller er snakk om å iverksette et vedtak med hjemmel i barnevernsloven. Det gjelder en presumpsjon for ensartet begrepsbruk innad i samme lov og det foreligger ikke holdepunkter for at lovgiver har ment at disse begrepene skal forstås på ulik måte.

Det er nærliggende å forstå Høyesteretts tolkning av begrepet «iverksettelse» som at det kreves en eller flere aktive handlinger fra barnevernstjenesten med hensyn til å ta barnet ut av foreldrenes omsorg. Et akuttvedtak kan imidlertid gjennomføres på ulike måter, og det vil måtte bero på en konkret vurdering i den enkelte sak hvorvidt vedtaket må sies å være iverksatt. Aktive handlinger fra barnevernstjenesten kan være beslutning og signering av akuttvedtaket, anmodning til Bufetat om et beredskapshjem, informering av andre instanser, å reise ut for å hente barnet,
det være seg ved å møte opp på barnets bopel, skole, barnehage e.l.

Bufdir vurderer at dersom barnevernstjenesten har igangsatt flere prosesser med henblikk på å flytte barnet ut av hjemmet, men foreldrene i mellomtiden unndrar seg barnevernstjenesten, vil kravet til «iverksettelse» av vedtaket kunne være oppfylt selv om barnevernstjenesten ikke har kontroll over barnet.

På hvilket tidspunkt må barnevernstjenesten sende vedtaket til kontroll i nemnda.

Utgangspunktet i loven er at vedtaket sendes til barneverns- og helsenemnda straks etter iverksetting, jf. § 14-22. Det er helt klart at «…vedtaket skal oversendes fylkesnemnda samme dag som det er iverksatt, eller senest neste dag dersom dette for eksempel skjer om natten.», jf. forarbeidene til § 14-22.

Bestemmelsens ordlyd «etter iverksetting» tilsier at det må ha vært foretatt aktiviteter i samsvar med akuttvedtaket før oversendelsen til nemnda. Vilkåret om at oversendelsen til nemnda skal skje «straks etter iverksettingen» forutsetter at det er et meget snevert tidsmessig handlingsrom.

Bufdir vurderer at bestemmelsen må tolkes dit hen at vedtaket skal sendes til nemnda selv om barnevernstjenesten ikke har fått kontroll over barnet. Så fremt akuttvedtaket er fattet og forsøkt gjennomført, vil det av hensyn til barnets og foreldrenes rettssikkerhet være behov for en legalitetskontroll av vedtaket. Dette innebærer at barnevernstjenesten må føre vedtaket i pennen og sende det til nemnda samme dag som vedtaket ble forsøkt gjennomført, eller senest neste dag dersom vedtaket ble forsøkt gjennomført på natten.

Det vises til at hensynet bak bestemmelsene om akuttvedtak er at det ikke er tid til å gå gjennom de ordinære prosesser for å ivareta barnet. Ved å ikke gjennomføre vedtaket straks, er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende. Formålet med bestemmelsen er å gi barnevernstjenesten et strakstiltak for å beskytte barn, og ikke en ekstra myndighet.

På denne bakgrunn vurderer Bufdir at hensynene bak regelen tilsier at vedtaket må sendes til nemnda til godkjenning selv om de ikke har fått kontroll med barnet.

Når kan privat part klage til nemnda

De private parter kan påklage akuttvedtak og klagen fremsettes direkte for nemnda. Barnevernsloven § 14-23 sier ikke noe om fra hvilket tidspunkt den private part kan fremsette en slik klage, men akuttvedtak omfattes av forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at privat part kan fremsette en klage tidligst fra det tidspunkt den private part ble kjent med akuttvedtaket.

Ettersom det ikke gjelder et krav om at barnevernstjenesten må ha kontroll på barnet for at kravet om «iverksettelse» skal være oppfylt, kan privat part fremsette en klage over vedtaket selv om barnet ikke er under barnevernstjenestens kontroll. Privat part kan klage over vedtaket fra det tidspunkt de blir underrettet om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27, enten det skjer i forbindelse med barnevernstjenestens forsøk på å hente barnet, eller på annen måte.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristiane Falkanger Traaseth
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og familiedepartementet
• Landets Statsforvaltere
• Landets barneverns- og helsenemnder
• Sentralenheten for barneverns- og helsenemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Sivilombudsmannens uttalelse i Årsmeldingen 1997 s. 34
2. Forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler gjelder for barnevernstjenestens saksbehandling, jf. barnevernsloven § 12-1 første ledd.
3. Prop. 79 L (2024-2025), punkt 24.1