Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Adgang til å benytte nødrett som hjemmelsgrunnlag for å flytte barn og betydningen av Bufetats bistandsplikt

Bufdirs tolkningsuttalelse
  • Til: Statsforvalteren i Agder
  • Vår ref: 2024/53479-4
  • Arkivkode: 3.6.1
  • Dato: 16.07.2026

Det vises til henvendelse fra Statsforvalteren i Agder 4. april 2024, hvor det reises spørsmål om nødrett kan benyttes som hjemmelsgrunnlag for å flytte et barn til en ikke-godkjent boenhet, når det er klart at institusjonstilbudet ikke vil kunne benyttes videre. Det bes også om en avklaring av om en slik situasjon utløser Bufetats bistandsplikt, eller om det er institusjonens ansvar å sørge for et godkjent og forsvarlig tiltak.

Direktoratet legger til grunn at problemstillingen gjelder situasjoner der barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om opphold i institusjon uten samtykke etter barnevernsloven § 6-2.

Vi beklager sterkt at henvendelsen ikke er besvart tidligere.

Rettslig grunnlag

Etter barnevernsloven § 6-2 første ledd er det barneverns- og helsenemnda som treffer vedtak om opphold i institusjon uten samtykke når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved en eller flere måter som nevnt i bestemmelsens første ledd. Nemnda kan bare treffe slikt vedtak dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å gi barnet forsvarlig hjelp, jf. fjerde ledd. Nemndas vedtak må gå ut på opphold i en navngitt institusjon.

Et vedtak etter § 6-2 har kun gyldighet for den institusjonen/avdelingen som er navngitt i vedtaket. Det vil derfor være i strid med barnevernsloven § 6-2 å flytte barnet til en annen 2 institusjon enn den som er navngitt i nemndsvedtaket, med mindre noe annet er uttrykkelig fastsatt i nemndsvedtaket.1

Barnevernsinstitusjoner skal gi barn som oppholder seg der forsvarlig omsorg og behandling, jf. barnevernsloven § 10-1 første ledd. Institusjonens ansvar følger for øvrig av avtalegrunnlaget og de alminnelige kravene til forsvarlig drift, jf. barnevernsloven § 1-7 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 10.

Institusjonens omsorgsansvar og ivaretakelsen av det enkelte barn er nærmere presisert i forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon (rettighetsforskriften) §§ 1 og 2. Institusjonen skal tilby et forsvarlig tiltak innenfor rammen av sin godkjenning.

Det følger av barnevernsloven § 10-17 at institusjoner som benyttes etter loven skal være godkjent av Bufetat. I Prop. 133 L (2020–2021), særlig i kapitlet om institusjonstilbud og omtalen av godkjenningsordningen, fremgår det at godkjenning skal bidra til å sikre forsvarlig drift og kontroll med kvaliteten i institusjonstilbudet.

Bufetats bistandsplikt følger av barnevernsloven § 16-3 annet ledd a-c. Bestemmelsen gir Bufetat plikt til å bistå kommunen med å fremskaffe egnede tiltak, herunder institusjonsplasser, når kommunen har behov for dette. Bistandsplikten utløses ved anmodning fra kommunen og gjelder både i planlagte og akutte situasjoner. Bufetat kan ikke avslå kommunens forespørsel, verken av
økonomiske eller faglige grunner. Tiltakene som tilbys skal være forsvarlige, jf. § 1-7, og til barnets beste, jf. § 1-3.

I Prop. 133 L (2020–2021), særlig i kapittelet om statens ansvar for barnevernstiltak og merknadene til § 16-3, fremheves bistandsplikten som et sentralt virkemiddel i ansvarsdelingen mellom stat og kommune, og som en forutsetning for at kommunen skal ha tilgang til nødvendige tiltak.

Nødrett etter straffeloven § 17 gir adgang til å foreta handlinger som ellers mangler rettsgrunnlag, når dette er nødvendig for å avverge fare for liv, helse eller andre vesentlige interesser, og handlingen ikke går lenger enn nødvendig. For en nærmere redegjørelse vises det til Bufdirs tolkningsuttalelse av 30. april 2023.2

Bufdirs vurdering

Et vedtak etter barnevernsloven § 6-2 gir som utgangspunkt bare hjemmel for opphold i den institusjonen/avdelingen som er angitt i vedtaket. Flytting til en annen institusjon eller avdeling vil derfor kreve nytt vedtak, med mindre nemnda uttrykkelig har åpnet for dette i vedtaket.

Dersom det er på det rene at barnet ikke lenger kan oppholde seg i institusjonen, for eksempel fordi institusjonen er blitt ubeboelig, eller av hensyn til barnets egen eller andres sikkerhet, , må vedtaket anses som bortfalt.

Barnevernstjenesten må i en slik situasjon vurdere om barnet kan flytte hjem, eller om det er grunnlag for å fremme ny sak for nemnda om opphold i institusjon etter § 6-2. Det må samtidig vurderes om vilkårene for akuttvedtak er oppfylt, jf. barnevernsloven § 4-4.

Kommunen må uten ugrunnet opphold anmode Bufetat om bistand til å fremskaffe et nytt, egnet og godkjent tiltak. Dersom kommunen fremsetter en slik anmodning, vil Bufetat ha bistandsplikt etter barnevernsloven § 16-3.

Dersom Bufetat, til tross for slik anmodning, ikke er i stand til å fremskaffe et umiddelbart tilgjengelig og godkjent tiltak, kan nødrett etter omstendighetene gi hjemmel for en midlertidig flytting til et ikke-godkjent botilbud.

Nødrett knytter seg til den konkrete handlingen, og kan ikke danne grunnlag for selve tiltaket eller for en planlagt eller varig løsning. Adgangen er snever og forutsetter en reell og akutt situasjon. En slik løsning kan kun aksepteres unntaksvis og for et kort tidsrom, og må følges opp uten ugrunnet opphold slik at barnet får et tilbud i samsvar med kravene i barnevernsloven §§ 1-7 og 10-17.

Institusjonen skal tilby et forsvarlig tiltak innenfor rammen av sin godkjenning, og kan ikke etablere alternative løsninger utenfor denne rammen. Dersom institusjonen ikke lenger kan tilby et forsvarlig opphold, kan ansvaret ikke strekkes så langt at institusjonen selv må etablere løsninger utenfor godkjenningsordningen.

Det er staten ved Bufetat som har ansvaret for å fremskaffe et nytt, egnet institusjonstilbud dersom kommunen anmoder om bistand. Institusjonen har verken ansvar for dette eller rettslig grunnlag for å etablere slike tiltak.

Dersom vilkårene for nødrett er oppfylt, kan både kommunen, Bufetat og institusjonen ha et rettslig grunnlag for midlertidig å etablere en løsning utenfor godkjenningsordningen. Dette endrer imidlertid ikke ansvarsdelingen etter barnevernsloven, og slike løsninger må opphøre så snart et lovlig og godkjent tiltak er tilgjengelig.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Hilde Håland
spesialrådgiver

Referanser

1. NOU 2016:16 s. 163, Ofstad/Skar 2015 s. 258, Rettsdata norsk lovkommentar (note 6-22) 1 Flytting i nødsituasjoner av barn som er plassert i barnevernsinstitusjon uten samtykke

2. Flytting i nødsituasjoner av barn som er plassert i barnevernsinstitusjon uten samtykke