Syv tips for tryggere innflytting på institusjon
Publisert
Når en ungdom skal flytte på institusjon, er det mye som står på spill. Overgangen kan oppleves stor, og mange sitter med spørsmål de ikke alltid får stilt eller besvart.
I arbeidet med å styrke tilliten til institusjonene er et av delmålene nettopp å bidra til at ungdom får god informasjon og blir tryggere på institusjonen de skal flytte til. Nettsider, filmer og historier fra andre ungdommer er laget for å støtte dette arbeidet.
Et flertall av ungdommene i en undersøkelse som ble gjennomført i fjor svarte at de skulle ønske de fikk mer informasjon på forhånd om hvordan det er å bo på institusjon. Det er et tydelig signal om at vi må være mer konkrete, mer systematiske og mer samkjørte i måten vi informerer på.
Her er syv tips som vil gjøre overgangen til institusjon lettere for ungdom.
1. Snakk tidlig og konkret om det ungdommen lurer på
Det er lett å starte med system og prosedyrer. Men for ungdommen handler overgangen ofte om helt konkrete spørsmål: Hvordan ser det ut der? Hvem er de voksne? Kan jeg ha kontakt med familien? Hva skjer den første dagen? Hvilke rettigheter har jeg? Å ta utgangspunkt i disse spørsmålene gjør informasjonen mer relevant og lettere å ta imot.
2. Vis – ikke bare fortell
Det finnes flere ressurser som kan gjøre samtalen mer konkret. Filmene på nettsiden #Instukids forteller, informasjonssiden Om å bo på institusjon og historier fra ungdom som har fått god hjelp på institusjon, kan brukes aktivt i møte med ungdom og familier. Der er det både filmer og lett forståelige tekster.
3. Se på innholdet sammen med ungdommen
Gå gjerne gjennom sidene sammen med ungdommen når det er mulig. Det gir rom for å stoppe opp, forklare, avklare misforståelser og fange opp reaksjoner underveis. Hvis det ikke lar seg gjøre, kan lenkene sendes på SMS eller e-post slik at ungdommen, foresatte og tillitsperson kan se dem i ro og mak sammen med ungdommen.
4. Bruk tillitsperson aktivt
Ordningen med tillitsperson kan være en viktig støtte i overgangen til institusjon. En tillitsperson kan hjelpe ungdommen med å forstå informasjonen, huske hva som er sagt og stille spørsmål det er vanskelig å formulere selv. Samtidig kan det styrke ungdommens medvirkning og opplevelse av å bli lyttet til. Derfor bør det tidlig avklares om en tillitsperson skal involveres, og hvilken informasjon vedkommende trenger.
5. Del informasjon med flere enn ungdommen alene
Ungdom skal selvfølgelig få informasjon direkte, men overgangen blir ofte tryggere når også foresatte og tillitsperson får tilgang til samme informasjon. Det anbefales å dele lenker også med disse, nettopp fordi det øker sjansen for at informasjonen blir forstått og snakket videre om. Felles forståelse rundt ungdommen kan bidra til mer ro og mindre usikkerhet.
6. Gjenta det viktigste når flyttingen nærmer seg
En ungdom som står i en krevende situasjon, får ikke nødvendigvis med seg alt første gang. Derfor bør sentral informasjon gjentas. Det gjelder både praktiske forhold, rettigheter, forventninger til hverdagen og hvem ungdommen kan kontakte dersom det oppstår spørsmål. Erfaringen viser at informasjon må brukes aktivt i dialogen med ungdom, familie og tillitsperson – ikke bare deles én gang.
7. Følg opp etter at ungdommen har flyttet inn
De første dagene etter innflytting er også en del av overgangen. Da kan det være nyttig å spørre ungdommen om informasjonen stemte med virkeligheten, hva som var nyttig, og hva som manglet. Det kan være lurt å dele tilbakemeldinger fra ungdom, foresatte og tillitspersoner internt, slik at arbeidet kan forbedres videre.