Når små steg betyr alt
Publisert

På avdelingen bor det stort sett fire barn mellom 8 og 13 år. Mange av dem kan ha opplevd omsorgssvikt, traumer og flere brudd i relasjoner tidlig i livet. Flere har flyttet mange ganger. Noen strever med å stole på voksne. Andre har lite erfaring med mestring og trygghet ihverdagen.
For disse barna kommer ikke utvikling alltid i store og tydelige sprang. Ofte viser den seg i det stille.
Det kan være et barn som etter hvert klarer å følge faste rutiner i hverdagen. Et barn som tør å prøve noe nytt. Et barn som finner andre måter å håndtere frustrasjon på enn før. Eller et barn som møter opp på skolen litt oftere enn tidligere.
– For disse barna kan det som ser lite ut utenfra, være et veldig stort steg, sier avdelingsleder Siv Annett Nermoen Sande.
Trygghet før alt annet
På barneavdelingen handler arbeidet først og fremst om trygghet. Barna trenger voksne som er tett på, som er rolige og forutsigbare, og som viser at de er til å stole på over tid.
Det betyr voksne som både gir omsorg og setter grenser. Voksne som tåler sterke følelser. Voksne som blir stående i det også når dagene er krevende.
– Mye av arbeidet handler om å være en trygg voksen som barna kan stole på over tid, sier Sande.
Når barn kan ha opplevd mye uro, kan det ta tid før de senker skuldrene. Derfor er tålmodighet en viktig del av arbeidet. Målet er ikke raske løsninger, men å gi barna en hverdag som er trygg nok til at utvikling kan få skje.
Hverdagen er det viktigste
Mye av arbeidet skjer i helt vanlige situasjoner: rundt måltider, på vei til skolen, i lek, i samtaler og i overganger gjennom dagen.
Barna får også ferdighetstrening tilpasset alder og modenhet. De øver blant annet på å vente på tur, lytte til andre og holde ut i vanskelige situasjoner. Det kan virke enkelt. Men for barn som kan ha opplevd mye utrygghet, kan slike ferdigheter være avgjørende for hvordan de har det – både med seg selv og sammen med andre.
For noen barn handler fremgang om helt grunnleggende rutiner, som å dusje eller pusse tennene fast. For andre handler det om å sette ord på det som er vanskelig, i stedet for å havne i konflikt.
Omsorg er også gode opplevelser
Omsorg handler ikke bare om struktur og grenser. Det handler også om å gi barna gode opplevelser.
På avdelingen legges det vekt på lek, aktivitet og fellesskap. Det kan være små ting, men for barn som kan ha opplevd lite trygghet og få gode erfaringer, kan slike øyeblikk bety mye. En bursdagsfeiring, en god ettermiddag med lek eller det å få være med på en aktivitetsammen med andre, kan gi minner og erfaringer som varer.
– Vi ønsker at barna skal få oppleve både omsorg, gode rammer og gode øyeblikk, sier Sande.
På en avdeling for de yngste barna er lek heller ikke noe som kommer i tillegg til arbeidet. Det er en viktig del av det. Gjennom lek får barna øve på samspill, tillit og det å være barn.
Samarbeid med foreldre og nettverk
For avdelingen er det også viktig å samarbeide godt med foreldrene, annen familie og nettverket rundt barna. De er viktige for barna og viktige samarbeidspartnere i arbeidet.
Foreldre inviteres til møter, og de ansatte legger opp til at foreldrene får oppdatert informasjon på telefon hver uke. Avdelingen følger også opp samvær og legger til rette for besøk fra familie og nettverk i tråd med barnas samværsplaner.
Familieråd er også et tiltak de ansatte motiverer til og informerer om.
Veien videre
For de fleste barna er ikke institusjon en varig løsning. Målet er at de på sikt skal videre til et godt og egnet tiltak, ofte et fosterhjem.
Men veien videre er ikke alltid enkel. Selv når et barn har gjort gode fremskritt, kan det være vanskelig å finne et sted som passer godt nok. Derfor er det ekstra viktig at tiden barnet bor på avdelingen, brukes til å skape stabilitet, trygghet og nye erfaringer.
Det er ikke alltid de store resultatene som kommer først.
Noen ganger begynner det med at et barn føler seg litt tryggere enn før. Litt roligere. Litt mer i stand til å være barn.
– Når barn senker skuldrene og kjenner seg trygge, vet vi at noe viktig er i ferd med å skje, sier Sande.
Og nettopp derfor kan små steg bety alt.
Møt ungdom som har fått hjelp på institusjon.