Ulik gjennomslagskraft for unge sine stemmer i kommunane
Publisert
Ungdom som deltek i kommunale og fylkeskommunale medverknadsordningar opplever i stor grad at dei blir høyrde. Samtidig varierer det i kor stor grad innspela kan sporast att i dei endelege avgjerdene. Det viser ein ny rapport frå By- og regionsforskningsinstituttet NIBR (OsloMet) om verknad av ungdomsmedverknad i kommunar og fylkeskommunar.
– Det er verdifullt at ungdom opplever deltakinga som meiningsfull, men vi må også sjå på kva som skal til for at fleire får reell medverknad i politiske prosessar, seier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.
Opplever innverknad, men påverkar ikkje nødvendigvis resultatet
Rapporten viser at ungdom ofte opplever at dei har innverknad, også når påverknaden ikkje kan sporast i vedtak eller planar. Verknad som kan dokumenterast finst i ein relativt liten del av sakene, og det er heller ikkje nokon tydeleg samanheng mellom opplevinga til ungdommane og det som kan dokumenterast i politiske dokument.
Samtidig understrekar forskarane at mykje påverking skjer gjennom dialog, møte og prosessar undervegs, utan at dette nødvendigvis blir synleg i sluttresultatet.
Ungdomsråd er godt etablert i kommunane
Alle kommunane og fylkeskommunane som er undersøkte oppfyller lovkrava om medverknad. Ungdomsråd er godt etablert over heile landet, men rapporten viser store variasjonar i korleis ordninga fungerer i praksis.
Nokre ungdomsråd er aktive og blir involverte i mange saker, medan andre har færre møte og mindre kontakt med avgjerdstakarane. Det varierer også kor godt kommunane følgjer opp innspela og gir tilbakemeldingar om vidare behandling.
Koplinga til politikken er avgjerande
Eit funn i rapporten er at tett kopling til dei politiske avgjerdsprosessane ser ut til å styrkje ungdomsmedverknaden. Faktorar som kommunestorleik og kor sentral kommunen er har langt mindre betydning.
– Når ungdom møter politikarar og får tilgang til arenaene der avgjerdene blir tekne, aukar moglegheita for at innspela deira blir tekne med vidare. Det er ei viktig påminning til kommunar og fylkeskommunar om at gode strukturar og relasjonar kan gjere ein stor forskjell, uttaler Solbu Kleiven.
Tilbakemeldingar skaper engasjement
Rapporten viser også at ungdomsråd som får tydelege tilbakemeldingar på innspela sine, ofte er meir aktive og engasjerte. Kommunar og fylkeskommunar kan derfor styrkje ungdomsmedverknaden gjennom tiltak som god oppfølging, klare tilbakemeldingar og tett kontakt mellom ungdomsråd og politikarar.
– Unge må få vite korleis innspela deira blir vurderte og brukte. Tilbakemeldingar skaper læring, motivasjon og tillit til dei demokratiske prosessane, seier Solbu Kleiven.