Store kjønnsforskjeller i inntekt og formue

Det er noen av funnene i en ny rapport fra Oslo Economics, utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Økonomisk selvstendighet er et viktig likestillingspolitisk mål, og sentralt i regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Derfor ønsket Bufdir, som fagdirektorat på likestillingsfeltet, mer kunnskap om forskjeller i kvinners og menns økonomiske ressurser, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol.

Rapporten analyserer ikke bare forskjeller i arbeidsinntekt, men også på kapitalinntekt, overføringer fra det offentlige og formue.

Kvinners samlede inntekt er 74 prosent av menns

I 2023 utgjorde kvinners samlede inntekt 74 prosent av menns inntekt før skatt. Samlet inntekt omfatter arbeidsinntekt, kapitalinntekt og offentlige overføringer.
Selv om forskjellene har blitt mindre over tid, er forskjellene fortsatt betydelige.
Arbeidsinntekt er den viktigste driveren bak forskjellene i inntekt mellom kvinner og menn. Kvinners arbeidsinntekt utgjorde 68 prosent av menns i 2023.

Menn har i gjennomsnitt høyere arbeidsinntekt fordi de oftere jobber heltid, står lenger i arbeid og er overrepresentert i yrker og næringer med høyere lønn.

Arbeidsinntekt er samtidig den klart største inntektskilden for de aller fleste, og blir derfor den viktigste driveren bak forskjellene i samlet inntekt.

Rapporten viser samtidig at kjønnsforskjellene er enda større når det gjelder kapitalinntekter. Kvinners kapitalinntekt var i snitt 45 prosent av menns i 2023.

Store forskjeller i nettoformue

Også når det gjelder formue er det store kjønnsforskjeller. I 2023 var kvinners nettoformue 77 prosent av menns. Nettoformue er summen av all positiv formue når gjelden er trukket fra.

Rapporten viser at kvinner og menn investerer formuen sin ulikt. Menn plasserer i større grad enn kvinner formuen sin i usikre kapitalobjekter som aksjer og fond, mens kvinner relativt sett plasserer en større andel av formuen sin i sikker kapital, som bankinnskudd.

Barn forsterker kjønnsforskjeller i inntekt

Rapporten viser at kjønnsforskjellene i samlet inntekt varierer betydelig med husholdningstype.

Menn har høyere gjennomsnittlig inntekt enn kvinner i alle typer husholdninger, men kjønnsforskjellene er størst i parhusholdninger, og særlig i etablerings- og småbarnsfasen.

Bufdir har allerede bestilt mer forskning om de økonomiske konsekvensene av foreldreskap for kvinner og menn i Norge. Oppdraget er gitt til Institutt for samfunnsforskning (ISF) og resultatene kommer i 2027.

Mer økonomisk likestilling blant yngre generasjoner

Kvinner har lavere gjennomsnittlig totalinntekt enn menn i alle aldersgrupper, viser rapporten fra Oslo Economics. Samtidig peker den på en positiv utvikling.

Forskerne har gjort det de kaller en livsløpsanalyse for å skille mellom utvikling som skyldes at mennesker beveger seg gjennom ulike livsfaser, og utvikling som reflekterer at generasjoner har hatt ulike forutsetninger.

Analysen tyder på at kjønnsforskjellene i inntekt har blitt mindre over tid. Kvinner i yngre generasjoner har en høyere inntekt relativt til menn, enn kvinner i eldre generasjoner hadde på samme alder. Det tyder på at dagens unge kvinner og menn starter voksenlivet mer økonomisk likestilt enn generasjonene før dem.

Forskerne har også analysert kjønnsforskjeller i formue på tvers av generasjoner. Når det gjelder nettoformue, er kjønnsforskjellene relativt stabile på tvers av generasjoner. For realformue og usikker kapitalformue, finner forskerne derimot mindre kjønnsforskjeller blant yngre generasjoner.

– Rapporten gir grunn til både fortsatt innsats og optimisme, sier Anna Bjørshol.