Kjønnsforskjeller i inntekt og andre økonomiske ressurser.

Formålet med oppdraget var å fremskaffe oppdatert kunnskap om kjønnsforskjeller i inntekt og andre økonomiske ressurser, som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for regjeringens likestillingspolitiske mål om økonomisk selvstendighet for kvinner og menn. Rapporten er laget på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Rapporten er basert på analyser av administrative registerdata. Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og skattemyndighetene, og inkluderer statistiske data om inntekter, formue, skatt, samt variabler som alder, utdanning, husholdningstype og innvandrerbakgrunn. Datamaterialet omfatter hele befolkningen over 18 år som var bosatt i Norge i perioden 2005–2023.

Hovedfunn

Analysene i rapporten viser tydelige og vedvarende kjønnsforskjeller i økonomiske ressurser. Menn har gjennomgående høyere samlede ressurser enn kvinner, både når det gjelder inntekt og formue. Forskjellene er i stor grad drevet av ulikheter i arbeidsinntekt. Lavere arbeidsinntekt blant kvinner skyldes blant annet at de i større grad jobber deltid, har lavere stillingsprosent og er overrepresentert i lavere lønnede yrker. Rapporten viser at forskjellene er enda større når det gjelder kapitalinntekter og formue. Kvinner har i gjennomsnitt betydelig lavere kapitalinntekter enn menn, og deres nettoformue utgjør om lag 77 prosent av menns.

Kjønnsforskjellene i inntekt og ressurser varierer gjennom livsløpet og mellom grupper. Forskjellene øker gjennom yrkesaktiv alder, spesielt i småbarnsfasen, og er større i parhusholdninger enn blant enslige. Samtidig viser analysene at forskjellene delvis skyldes generasjonsforskjeller, og at yngre kohorter har mindre kjønnsforskjeller enn eldre. Rapporten viser ellers at kvinner mottar mer i offentlige overføringer enn menn, og at dette i noen grad bidrar til å utjevne inntektsforskjellen. Samtidig virker skattesystemet utjevnende ved at det reduserer forskjellene i disponibel inntekt etter skatt.

Vurderinger og anbefalinger

Rapporten viser at det er behov for bedre kunnskap om kjønnsforskjeller i sparing, investering og formue, samt tiltak i arbeidsmarkedet for å redusere ulikheter i arbeidstid, yrkesvalg og karriereløp – særlig knyttet til småbarnsfasen. Forskerne fremhever ellers økt økonomisk likestilling utenfor arbeidsmarkedet, blant annet gjennom sterkere kvinnelig deltakelse i kapitalmarkeder og bedre finansiell kompetanse, som områder med utjevningspotensiale. De trekker også frem endringer i skattesystemet som mulig kilde til endringer. Sett under ett viser rapporten at kjønnsforskjeller i inntekt og andre økonomiske ressurser skyldes sammensatte forhold, noe som kan fordre endringstiltak på flere nivåer.